Jeg føler sterkt for å dele med dere, mine drømmer...også fra lang tid tilbake.
Som regel greier jeg å tyde dem selv, enten med en gang eller mange år etter.
Denne drømmen hadde jeg for en god stund siden, å den var utrolig vakker. Det var den som satte meg på sporet, den som fortalte meg, at jeg måtte begynne å utforske meg selv.
Jeg drømte jeg var på et loft, ikke hvilket som helst loft, men oldefars loft. Det var helt annerledes en det var da han hadde sitt kontor og fristed der. Det første jeg la merke til, var at alle veggene og skråtaka, besto av små nydelige skuffer, i mørkt rødelig treværk. Der så jeg også disse vakre utskjæringene, på hver eneste skuff.
jeg åpnet en skuff og tok ut innholdet. jeg fikk tårer i øynene da jeg så hva det var. Det var jo den gamle snurrebassen min jeg hadde når jeg var bittelita, å som jeg hadde glemt bort. Da forsto jeg i drømmen, at alle disse skuffene inneholdt minner og erfaringer i mitt liv.
Jeg åpnet ikke flere, bare gikk videre innover loftet, til et gedigent stort buet vindu, med utsyn over hele byen min. rett foran vinduet sto det en skinnende hvit stol, men som alikevel var litt møkkete og flekkete, akkurat som den var godt brukt, med to små sidebord, disse også i det samme treverket og utskjæringer. Jeg satte meg forsiktig ned i stolen, som sto på en podie av en halvsirkel. Når jeg satt der, å så utover verden, slik jeg følte det, visste jeg at nå var jeg klar til å ta innover meg dette nye, åpne meg for noe, å at det var oldefar som viste meg dette. For jeg tenkte mens jeg satt der, "så det var her du satt, oldefar...å skuet utover og fant inspirasjonen".
dette tror jeg er en av mine vakreste drømmer. Å når jeg våknet på morran, husket jeg hver detalj, bortsett fra hvordan utskjæringene så ut. Men det var ikke det viktigste. det viktigste var at nå var jeg visst klar. Å det slo jeg meg til ro med, å visste at jeg ville få vite etterhvert, hva det var og er, det jeg er klar for.
det var en klar og fin drøm!
