En gang drømte jeg at det var mange mennesker på en gård oppi lia, med skogen bak, og fin utsikt utover markene og et vann bortenfor. Alle som var på denne gården var felles, men opptatt med sitt og jeg med mitt. Datteren min var særlig fornøyd, sterk trygg på seg selv. Hun hadde mye å gi og få til og fra fellesskapet.
En dag så jeg en lukket kasse som fløt avgårde litt på skjeve uti vannet. Kassen rørte litt ekstra på seg som om det var noe inni som beveget seg. Jeg bare måtte finne ut hva som var inni den kassen. Det måtte være noe levende - en levende skapning som måtte reddes. Jeg løp nedover til vannet, men da jeg kom ned der kunne jeg ikke få tak i kassen. Det var et lite nes der det randt en elv ut fra vannet. Kassen fulgte strømmen mot elven, så for å få tak i kassen løp jeg bort til elven for å ta i mot kassen der. Der hadde jammen kassen stoppet ved elvebredden pga en liten bro og noe vierkratt som vokste der. Jeg gikk bort og åpnet kassen. Det var en ung svane inni den. Da svanen ble fri lettet den på sine vinger og fløy en runde over hodet mitt før den forsvant. Jeg følte meg lett og glad over svanens frihet.
Videre gikk jeg over broen og nedover en gammel kjerrevei på den andre elvebredden. Der møtte jeg en påfugl som var like stor som meg selv. Det var tøff og stolt og kom rett mot meg og forsøkte å hakke etter meg. Jeg måtte i full fart ta noen lange strå som vokste der og vifte den mot påfuglen. Da ga den seg og jeg gikk over en annen bro tilbake over elven og opp på gården.
Ja det var litt av en rundtur... Hva kan dette bety? Gården med folkene, datteren min, vannet, kassen, elven, broen(e) svanen, påfuglen, stråene - og så tilbake til utgangspunktet.