Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg hadde en merkelig drøm i natt.

Det var et bygg som minnet om et lite kjøpesenter, eller kanskje fritidssenter. Det var kafe i første etasje. Men oppe var det vakter som minte om MC-typer. De påsto at de var der for å selge leker, actionfigurer, men de begrensa andres tilgang til etasjene oppe.
Jeg lånte et toalett i andre etasje og hørte noen rare lyder OOOOO, men fant ikke ut hva det var. 3. Etasje hadde en smal metalltrapp opp, og dit fikk jeg ikke adgang.
En dag hadde jeg selv vakt i bygningen, og fikk da låst av bygget og stengt ute MCfolkene.

Jeg selv, en guide og dronning sonja (!) gikk en runde på huset. Vi oppdaga da at det var store bur i 2.etg med fanger. Skjeggete magre menn i bar overkropp. Deres ansikt kom frem fra mørket. I et annet bur var det vanlige menn, som ikke hadde vært der så lenge, så de så mye sunnere ut, og hadde ikke fangedrakt. Da vi skulle gå opp den smale metalltrappa til 3. etg så vi at det var brune striper nedover veggene  som kom fra fangenes kloakk, og det var en grusom lukt. Jeg visste at der oppe var det flere fanger.

Nå ringte vekkerklokka. Det var masse andre detaljer i drømmen som jeg ikke husker. Men jeg tenkte umiddelbart at her må jeg reise tilbake og sette dem fri.


Hva kan denne drømmen bety? Har det noe med menn å gøre? Er en del av meg fanget? Holder jeg noen eller noe fanget? Det går jo også an å snu drømmen oppned (når man drømmer om det maskuline kan det handle om det feminine, og når man drømmer om et loft kan det være en kjeller).
Håper ikke dette er mitt sjamanhus! Det er bare så vidt jeg tør å legge denne drømmen ut, men det får stå sin prøve.

Takk for at du la den ut!  Sterke bilder..  Kjenner igjen den type drøm, kommer fra et plan dypt i psyken og har ditto virkning..


Jeg tror du har berørt noe "fellesmenneskelig", en type dyp sorg/skyld, fortrengt "guffe" som er en felles smertelig greie i menneskesinnet og som hver og en må ta noen runder med når man beveger seg dypere inn.

Disse tingene har med livets innebyggede dualitet, lidelsen i verden å gjøre.  Når du vegrer deg litt for å legge det ut, så kan det være fordi det føles så personlig, og vi føler (bevisst eller ubevisst) skyld når vi berører disse tingene. Dette fordi vi alle kjenner en plass inni oss som er fri for dette, et sted av perfeksjon og fullstendig fred.
Så fra det høyeste i oss kommer vi i kontakt med disse arketypiske skyggene, smertebildene som vi også kan se hver dag på nyhetene.  Holocaust, slaveriet etc etc

Det kan være sånn at vi må hele disse tingene inni oss for å lage en "kortere vei/bedre forbindelse" mellom hverdagsjeget og det dypere, indre selvet.

Kort sagt så tror jeg det er et godt tegn, og at en vanskelig kommer utenom slike drømmer "på vei inn" (til kjernen).
Jeg tror også at materialet er kollektivt. Uten at jeg kjenner min Jung så godt, kan det være at det kommer fra det kollektivt ubevisste.

Dronning Sonja kan symbolisere noe "høyere" (som dronning), eller noe offentlig (som offentlig person) - indikerer kanskje nettopp at det er noe kollektivt. På et vis synes jeg også hun symboliserer den litt stive og plettfrie fasaden, det alltid velstelte ansikt utad.
Faktisk tror jeg hun symboliserer alle disse tingene i denne drømmen. Og hun ble tatt med og vist denne guffen. Det kan være det dypere selvets heling av disse sårene, som finnes i hvert individs psyke, men er en fellesmenneskelig arv.

Likte den drømmen, og faktisk gir den meg en god følelse. Den føles nødvendig, og som et godt tegn.

Det kan jo være at jeg er helt på bærtur...   
 

Det kan også være at du har vandret innom steder som virkelig eksister.
Vi kjenner til at det finnes lignende anlegg i Sydøstasia, Asia, Afrika og Sydamerika.

Og vi kjenner til amerikanernes Guantanamo. Men det kan like godt være toppen av et isfjell.

Det eksister helt sikkert grusomme fangehull som offentligheten ikke kjenner til. Diktaturer og plutokratier med slike tendenser er ingen mangelvare.

Noe sier meg at anlegget kan være underjordisk.


Redigert. Noe av innholdet passet ikke med tråden, så jeg fjernet det. Unnskyld. 

Takk for gode innspill - det treffer meg. Men så er spørsmålet: Hva er veien videre med dette? Er drømmen i seg selv et tegn på at noe helbredes i meg, eller skal jeg ta en reise tilbake og slippe dem fri?

Mvh Stridshjelp

det du sjøl føler er nok det beste.

ser du skriver at du umiddelbart fikk tanken om å reise tilbake og sette dem fri..

en slik reise kan være svært givende, og du kan spørre og kommunisere med drømmen...

hadde vært spennende å høre hva som skjedde videre, hvis du finner ut du vil dele

(åh! nå håper jeg også på sterke drømmer, og at jeg får huske dem....
  dette er en fin årstid for drømmer.....  mørketid!!! introspeksjon über alles!!!!)

Ja, det finnes slike fengsler. Men bare der det finnes mennesker som bygger dem. Og bare fordi det finnes slike fengsler inni oss selv. Vi har vakter i oss som hindrer oss med å se på fangene vi bærer på, skitten vi bærer på, redselen vi bærer på, sulten vi bærer på.
Gå og sett fangene fri i deg selv og dermed gjør du en tjeneste til fangene i verdenen untenfor. Og husk at du er selve dronningen.
lykke til (veien kan bli farlig)
Gåååja

Jeg gjorde litt energiøvelser og pusteøvelser i 5 minutter. Brente litt salvie. Satte på en trommecd jeg har bestilt fra ei dansk nettside.

Kom til plassen jeg bruker å reise fra, en stor stein ute i naturen. Spurte der hvor jeg skulle dra. Fikk ikke noe svar, men det jobba i magen min. Ut fra det tenkte jeg at det måtte være underverden. Jeg dro derfor nedover. Der møtte jeg kraftdyret mitt, og satte meg på hennes rygg, og hun tok meg med over landskap i retning mot venstre/vest. En ørn fulgte oss på en viss avstand.
Vi kom til en by. Kjente etterhvert igjen bygningen. Det var en park/plen på yttersida, der jeg "skapte" telt/røde kors- folk. Gikk inn i bygget. Det var fortsatt tomt slik jeg hadde forlatt det. Kraftdyrene ble med meg inn. Vi gikk opp i 2.etg. Der var burene med fangene, som i drømmen. Jeg starta med de "vanlige" mennene. Spurte dem hva de trengte. De ville slippes fri, og få mat, så kraftdyret mitt rev ned døra, og de gikk ned og ut til hjelpekorpset. Jeg gikk så til de magre mennene og spurte "Hvem er dere?" De svarte "fortidens smerte". "Hva kan jeg gjøre for dere?" "Slipp oss fri, og gi oss mat og medisin". Krafdyret rev ned gitteret, og de gikk sakte ut og ned trappa. Det var skittent og fælt etter dem, så jeg hev bøtter med klorvann rundt omkring, og spylte med brannslangen. Deretter gikk jeg videre oppover neste trappeoppgang og spylte der også. Det gikk opp for meg at det var barn som var i buret der oppe. Jeg gikk opp og fikk se skitne magre barn med fillete klær og tovet hår. Jeg spurte "hvem er dere" "smertens barn", sa de.
"Hva kan jeg gjøre for dere" " Slipp oss fri, og hjelp oss å finne våre foreldre". Kraftdyret rev ned dørene. De gikk sakte ned, mens vi ble igjen og vaska på samme måte som i forrige etasje. Det skitne vannet rant ned, og ut, og ned i moder jord. Vi tok også med oss burene/ Sprinklene. Det åpna seg et vulkansk hull i jorda som jeg kasta metallet ned i.

Ute begynte barna og mennene å kjenne hverandre igjen, og samle seg i familier. Men hvor var mødrene? De kom frem fra alle kanter i området, og familier gjenforentes. Jeg tenkte at bygningen burde rives, og visualiserte at store kuler på svære kraner knuste bygget, så det aldri kunne holdes noen fanget der mer.
Jeg spurte om det var mer jeg skulle gjøre, men fikk ikke svar. De klarte seg selv, og det var hjelpere der. så da reiste jeg på kraftdyrets rygg tilbake, og ørna fløy med oss der oppe. Jeg kom til tunnellåpninga, takka dem for hjelpa og gikk opp.

Det jobba i magen under hele reisa, spesielt i solar plexus. Det satt nok noe her.

Da jeg våkna satt katta mi og så på meg, og lurte på hva dette merkelige mennesket egentlig holder på med!

Vanskelig å si hva som er reise og hva som er fantasi, men så er jeg relativt fersk enda med dette. Det var en flott reise, og godt å få veiledning fra dere om dette.

Takk, Takk, Takk.

Og takk til deg, Stridshjelp.
Veldig spennende dette her og det blir intressant for deg og
se om dette har noen innvirkning på livet ditt videre...kan jo være!
Flott jobba!

Takk for beretningen din!
Ja, smertens barn. De er mange. De vil ha mat, varme og kjærlighet. Å elske smerten er kjærligheten de trenger.
Takk igjen
Gåååja

Illustrasjonen er fra Elle Hánsas (Hans Ragnar Mathisen i Tromsdalen) bok. Spurte ikke om lov men tror at ikke han er sint på meg når jeg legger bildet inn her.

Når jeg leste om trommereisen din (leste jo drømmen først) fikk jeg den samme gleden jeg kjente i min egen drøm i natt. Håper den gjeden vil ligge og boble i meg i hele dag og i dagene videre. Det var kanskje en slik glede du følte da familiene ble gjenforent?

Kanskje det er drømmene / trommereisene som er virkelige. Slik aborigineene (det virkelige folket) sier det.

"å elske smerten er kjærlighete de trenger"  Dette klarer jeg ikke å ta inn, derfor hopper jeg ikke forbi nå, dette trigger meg skikkelig.

men drømmen og trommereisen din virket sterkt på meg, og jeg kjenner at Gåååjas ord virker 

jeg synes dette var et solid stykke drømmearbeid, med oppfølgende trommereise og salvie!

inspirerende!  :respect:

med gode innspill ble jo dette medisin for flere, sjamansonen forum på sitt beste. 

takk for at du delte!!

Det er nesten som om jeg har gjort mitt første sjamanarbeid på egenhånd, utenom Ailos kurs. - Under veiledning, da!
Det var litt tungt tema, men det føltes som en lettelse etterpå. Inger spurte om jeg var glad, men den gleden kjente jeg ikke før langt på dag, i dag, da det begynte å gå opp for meg at dette kunne være et sjamanarbeid.

Tusen takk for hjelpa!

Mvh Stridshjelp

"Gåååja":

Ja, det finnes slike fengsler. Men bare der det finnes mennesker som bygger dem. Og bare fordi det finnes slike fengsler inni oss selv.

Disse ordene har fulgt meg siden jeg leste dem i går.

Innimellom skjer det heldigvis at noen ord synker dypt inn og umiddelbart bekreftes av både intellekt og følelser. Disse ordene hadde denne virkningen på meg.

Tre enkle setninger, som både forklarer og tilbyr løsningen på alle spørsmål omkring ondskap, verdens problemer, egen og andres problematferd, samt mye, mye mer.

Ja, jeg vet at det er skrevet mye lignende - både her inne og andre steder - om hvor viktig det er å elske seg selv, rydde opp i egne forviklinger osv for å kunne elske andre og hjelpe andre. Men hittil har det nok mest bare vært vakre ord (og til tider kjedelige, irriterende selvfølgeligheter) som jeg i beste fall har gitt intellektuelt tilslutning til. – Jeg har rett og slett ikke helt forstått rekkevidden av å ikke fylle igjen egne ”sorte hull”, eller helbrede seg selv. Denne gangen sank det altså dypere inn.

Grunnen til at ordene fant rotfeste denne gangen, var kanskje fordi konsekvensene av å ikke gjøre et opprydningsarbeid i seg selv her er så tydelig illustrert gjennom fengslene i Stridshjelps drøm. Altså ikke: Elske seg selv for å kunne elske andre, men heller elske seg selv for ikke å være med på å lage et helvete for andre (Forhåpentligvis er denne distinksjonen også forståelig for andre enn meg selv).

Uansett, poenget mitt her er; det var først når jeg leste Gåjaas ord i går at det for alvor gikk opp for meg hvor presserende viktig det er å tette igjen egne svarte hull. – Nettopp fordi konsekvensene av det motsatte helt konkret fører til de frykteligste følger for andre. Dermed fikk også jeg endelig lyst til å seriøst starte på den aller viktigste livsoppgaven; å helbrede meg selv. Takk Stridshjep og Gåjaa.

"torstein":


Jeg tror også at materialet er kollektivt. Uten at jeg kjenner min Jung så godt, kan det være at det kommer fra det kollektivt ubevisste.

Det kan jo være at jeg er helt på bærtur...     :eusa_doh:

en tolkningen høres ikke dum ut...

Og det er fint om det kommer fra det kollektivt ubevisste, og ikke fra det kollektivt bevisste. Den kollektive bevissheten kjenner alle lidelsene og den vissheten er ikke utelukkende fornøyelig.

Så om du er på bærtur, eller på viddene,  så er du i fall på bærtur på vidda, og finner åpenbart bær...

Her var det mye flott visdom. Takk for at du deler dette, Stridshjelp! Kjenner igjen lignende tema fra egne dr;mmer tidligere.

Gaajaas ord gjorde inntrykk ogs[ hos meg. Elsk smerten er kj'rligheten de trenger. Nydelig sagt. De gledet hjertet mitt.
Tenk at noen forst[r dette. jeg sliter med [ kunne elske mitt eget indre smertens barn, samtidig som jeg vil det.
Kjenner godt hvor sant det er. takk for ordene. 

Jeg har hatt skikkelig motstand mot Gåååjas ord om å elske smerten.Det er nok kanskje for at ordene treffer meg på sårbare punkt. Men i dag har livet bringt meg opplevelser på jobben som viser at smerten ikke ennå er borte etter reisa. Kanskje den ennå er der for at jeg skal gjøre som du sier? Men hvordan?

Jeg har i hvertfall begynt å gjenta for meg selv: Jeg elsker meg selv, jeg elsker min smerte.

Andre tips?

Det blir nesten som ved sjelehenting, hvor man jobber og kommuniserer med sjelebiten i ettertid for at den skal trives og føle seg velkommen.

Stemmer i om sterkt innehold her 

Det å elske smerten....kan det også henge sammen med å akseptere den, akseptere at den har vært der, at som på utsiden så på innsiden....og ved å forstå og akseptere/elske vår historie, både i oss selv og kollektivt, så slipper vi det fri? Vi er jo også i større sammenhenger et med alt som er, og slik er vi medansvarlige for verdens smerte. Ved å akseptere disse tinga blir de også snudd fra smerter til visdom....

Muligens jeg er litt på bærtur også og bare smører smør på flesk.... men hadde litt lyst til å skrive noe av hva som traff aller mest i meg i dette du og andre forteller om Stridhjelp.


UlveMor

Har noen spørsmål til drømmeren og Gåååja  .  Gåååja sier : lykke til , reisen kan bli farlig.  Jeg tenker at her kan noe gå galt, men hva og hvordan?  eller er det en påminnelse om at du må forberede deg ekstra godt til dette arbeidet.  Du gjorde noen energiøvelser, så lurer jeg på hva går det ut på ?  Videre tenker jeg at man kan nok ikke gjøre healingarbeid om man har frykt i seg, men kan det oppstå frykt underveis, og hva gjør man da?  Opplever at dette arbeidet ditt gikk veldig dypt, og lurer på hvor går grensa for en "enkel korrigering" og en healing.  Har henta fram artikkelen "aktiver din indre healingevne" av Rune Halonen, men jeg lurer vel på om det er lurt for meg å sette i gang på egen hand.  Kanskje under veiledning, eller Healing først?

Så tilbake til det å elske sin smerte:  " Ja, smertens barn . De er mange. De vil ha mat ,varme og kjærlighet.  Å elske smerten er kjærligheten de trenger.
Hos meg satte det kniven i ett gammelt men fortsatt så betent sår.  Mitt indre barn hoppa opp og skrik: nei, nei, nei, jeg vil ikke elske at jeg ble sviktet, at de voksne ikke tok ansvar ,ikke passet på. Alt skjer på refleks. (les art. til T.S.i dag) men så er jeg trods alt underveis.  Sakte tar jeg inn, ord for ord, det gir mening og jeg takker!!  Gåååja.
Takk til Stridshjelp

Hei, Edda, jeg ser at jeg har glemt å svare på dine spørsmål.

Energiøvelsene har jeg lært på kurs hos Ailo. Det kan være pusteøvelser for å rense ut og å åpne opp. Og det er øvelser for å åpne kontakt med både moder jord og himmelen. Og det er 8-tallsbevegelser som skaper flyt i auraen og bevegelse og balense, der man har svarte hull og tunge energier.

Siden Gåååja nevnte at reisen kunne være farlig, så påkalte jeg englene før jeg satte i gang. At de skulle være med meg på reisa og gi meg beskyttelse. Reisa gikk helt fint, den. Jeg var mer redd i drømmen. Jeg vet ikke helt hva Gåååja mente med at det kunne være farlig, men som nn skriver i en av innleggene her, er det kanskje også farlig å ikke gjøre reisa!

Mvh Stridshjelp

Fanger er i fengsel fordi de ikke oppfyller samfunnets krav. Så er det mulig at "samfunnets støtter" går løs på deg når du slipper fangene fri.
Hilsen
Gåååja