Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg drømte at jeg var i en slags sporlek. Jeg var foran i løypen, men ved en av stasjonene kom det en person og snakket til meg. Han var interessert i opplysninger og veiledning for å klare resten av spørsmålene. Han spurte og noterte ned når jeg svarte. Da han var ferdig for han videre. Jeg hadde enda noe ubesvart og måtte derfor stå og gjøre meg ferdig der ved stasjonen. I mellomtiden var det flere som ble ferdig med besvarelsene før meg og til slutt virket det som om jeg ble bakerst i løypen. Søren - typisk, tenkte jeg. Sånn er det å hjelpe andre - da fyker de videre og viser bare en kald skulder tilbake, mens de sjøl meler sin egen kake. Ja, ja jeg gikk videre i mitt eget tempo.

Jeg observerer meg selv forfra der jeg kommer gående over haugen forbi det blå vannet under en blå himmel. Solen skinner og det lukter deilig grønn natur. Jeg smiler og går i mine egne tanker. Da kommer plutselig en flokk unger løpende i mot meg. De var svært ivrige og spurte om jeg hadde lyst til å komme på en teaterforestilling. Ja det hadde jeg gjerne lyst til. De pekte på et gammelt gårdshus. Det gikk en gammel vei forbi huset og på haugen på andre siden av veien stod en gruppe mennesker. Vinduene i huset stod på vid vegg og inni huset var det flere barn. Der skulle teaterforestillingen foregå. Jeg stilte meg på haugen med de andre folkene og så på barna inn gjennom de åpne vinduene. Det var en veldig morsom forestilling, og jeg våknet med en liten latter. Det var en deilig glede.


Ja sånn kan det gå når en gir opplysninger videre....

Jeg føler at jeg må holde tråden varm. Egentlig hadde jeg trengt healing på området. Noen ganger føler jeg at jeg ikke har mer å gi. Da er jeg deprimert og negativ. Men kanskje bare for et øyeblikk. Helt til jeg går inn på sonen som en nødhjelp, og blir straks oppmuntret av det - fellesskapet. Her er det mange likesinnede. I hvert fall i bunn og grunn. Her er alle barn. Her er det noen som har en teaterforestilling og vise!  Takk til dere - de tause og de vise - og takk til meg for at jeg er jeg. Eller kanskje jeg er en annen eller en del av deg+++

La bare de andre løpe videre, mens du selv kan nyte naturen og oppleve verden sett gjennom et barns øyne. Vær som et barn, lek og ha det morsomt.
Det er dette jeg tenker når jeg leser om drømmen din.
Ellers synes jeg det er en flott drøm. 

Takk skal du ha Tullsjura. Tenk at det var en som hadde noe til felles.