Sjaman.com – Forumarkiv

Ved flere tilfeller er jeg blitt stilt overfor muligheten til å møte min egen frykt, ansikt til ansikt. Hver gang har jeg trukket meg tilbake.
Under helgen drømte jeg at jeg kjørte bil mot en tunell.
Jeg kjente at jeg ble tung i kroppen.
Pusten ble heftig.
Det føltes trangt.
Motoren begynte å trekke dårlig, bilen gikk saktere og saktere.
Først forsto jeg ikke hvorfor, men så kjente jeg at frykten lå på lur inne i tunellen forran meg.
Gult blafrende lys gav et illevarslende gjenskinn inne i tunelldypet.
Jeg kjente at jeg hadde et valg, og jeg holdt igjen.
Og jeg våknet.

Jeg har opplevd det på ulike vis før.
Følelsen av å bli trukket mot en fødselskanal, noe trangt, klaustrofobisk, uvisst og skremmende.
Og jeg har trukket meg unna.

Jeg har opplevd disse tingene i drømme og ved bruk av plantehjelpere i Peru.
I gamle historier om samuraier og zenmestre går dette temaet igjen.
Vedkommende går ut i natten, møter sin egen frykt ansikt til ansikt.
I samuraiberetningene heter det ofte at de spjæret illusjonen med sitt sverd, de tok livet av frykten.
Slik fortelles det med samuraispråk.
Uansett språk, en viktig hendelse i et samurailiv.
Den indre frykten er borte, og han kan bevege seg fryktløst på den yttre arenaen; slagmarken.
Uten frykt kan tiden stoppes og rett handling utføres.

Mitt liv er mindre spektakulært enn samuraiens, men jeg står over for den samme frykten.
Nå er det min tur, jeg skal ta livet av min frykt, illusjonen skal spjæres. Om jeg tør.

I drømmene ledes jeg av mitt karma, jeg handler etter gamle mønster, virrer rundt, løper unna det ubehagelige.

Det er en utfordring;
å ta grep i drømmene.

Jeg har noen ganger prøvd å ta grepet i drømmer jeg ikke er fornøyd med.

Da har jeg igjen drømt drømmen våken. Jeg setter meg i meditativ tilstand.
Så forandrer jeg det jeg ikke liker.
Jeg bestemmer hvad som skjer.

Jeg tror det er en måte å ta grepet. Dessuten trenger en ikke å vente på neste drøm på samme tema.
Og jeg viser meg selv min vilje.

Lykke til
Klem
Gunilla

Dette med draumar der ein skal konfrontere frykt og andre utfordrarar,er krevande greier.
Gunilla,eg vil prøve din taktikk .Sjølv jager eg desse i draumane,men når det virkeleg gjeld,er det som det heile glipper,ofte.
Veit ikkje om det er frykt som gjer at det glipper,vil ikkje inrømme det i allfall.
Stadig vekk befinn eg meg under vatn,utruleg blått vatn,og oppdager ein -host-delfin-som smett gjennom eit ganske stort hol i ei klippe,og det er veldig lysare på den andre sida. Nesten moreld-aktig.
Men kvar gong eg skal til å forsere holet,skrumper det inn og omslutter meg,og eg må røske meg baklengs ut med nød og neppe.
Kva betyr slikt?
Er det frykt ,feighet eller nyskjerrighet?

Dette synes jeg er spennende. Å jobbe med frykt er nok min greie, fordi tilgangen er så stor
(sannsynligvis fordi jeg er en reddhare ja  ).

Du skriver at du ser et gult lys i enden av tunnellen. Jeg får en følelse av at dette kan være
en ny fødsel - skremmende og spennende. Kanskje en sjanse til å forandre en trist barndom?
Med en voksens bevissthet, er jo det en unik mulighet!

Samuraiene er nok ikke så langt unna vår virkelighet heller, i følge Ailos fine nye bok
Inn i naturen
Utsyn fra Sjamansonen.
I kapittelet "Trollslektene", skiver han om å jakte på problemet med lyspiler.
Her er et lite utdrag:
"Det er i den tilstanden at jegeren våkner i det indre. Jegeren kvesser våpnene.
Jegeren tar til å følge sporene. Jakten kan gå over fjell og dal og inn i skyggene,
der jegeren må bruke all sin kraft og list og sine våpen mot mørkemaktene og deres allierte.
Slik kan man sprekke en trollslekt eller to, med lysets hjelp.
Så kan fortsettelsen være å jakte opp skatten i Saivo."

God jakt Gormii 

Hei Liljee,
jeg er ikke i tvil om at det lurer en fødsel bak det trange og skremmende.
Joda, jeg jobber en del med tankemønster som sitter igjen helt fra barndommen.
En del av redselen handler nok om frykt for å se det som ikke er synlig for blotte øyet.

Jakten fortsetter

Gormii

Kjære Gormii,

Ingen fødsel skjer uten smerter. Det er en overgang fra en gammel til en ny tilstand. Og å tar avskjed skjer med mer eller mindre smerter. Men hvis man bringer ut de blir man fri. Og befrier det, hva blir født.

og en varmende klem, Antje.

Så tapper du er Gorm og så fint for deg at du er klar for å gå inn i tunellen og oppleve hva som befinner seg der. I en slik prosess kan det være godt å ha en hjelper/guide. En mulighet er å oppsøke en coach el sjaman til å hjelpe deg gjennom. Det kan være av uvurdering hjelp når man står klar til gjennombrudd men ikke helt vet selv hvordan.

Jeg hadde min fødsel nå i påsken da ved hjelp av en stemmecoach. Det var en utrolig sterk prosess som gjorde at masse sorg måtte renses ut og energien skulle landes på nytt i mnd'er etterpå. Jeg opplevde å føde og bli født på sammen tid - og endelig kom fødselsbrølet som jeg ikke hadde brølt verken ved min egen fødsel el da jeg fødte mine barn. Jeg opplevde å endelig bli født ned på jorda og inn i livet. Sterkt!

Ønsker deg lykke til  og kanskje får vi en gang høre hva som befinner seg der i tunellen...

"gunilla":

Jeg har noen ganger prøvd å ta grepet i drømmer jeg ikke er fornøyd med.

Da har jeg igjen drømt drømmen våken. Jeg setter meg i meditativ tilstand.
Så forandrer jeg det jeg ikke liker.
Jeg bestemmer hvad som skjer.

Jeg tror det er en måte å ta grepet. Dessuten trenger en ikke å vente på neste drøm på samme tema.
Og jeg viser meg selv min vilje.

Lykke til
Klem
Gunilla

Kjempeviktig Gunilla, jeg gjorde det også slik. Det er som du sier, man behøver ikke vente på neste drøm med samme tema.
Lykke Gormii, stor klem til deg fra RITA 

Kjære Gormii ,
du er bevisst frykten . Det er bare å kaste seg ut i det 

Frykt er en illusjon alikevel. Egoet som vil styre deg .

Du vil komme til det punktet hvor du føler deg klar, hvor det ikke er noen vei tilbake.
Samuraiene er modige, du kan jo kalle på hjelp fra deres forfedre ?... til å bli med deg gjennom tunellen...

Kanskje er ikke tunellen så lang, men at du plutselig er på andre siden i lyset - og tenker at det ikke var så ille som du trodde?


Jeg sender deg en lysende og kjærlig klem på turen 

redselen e bare press veer
fra egoet

smerten e glemt i det øyeblikket du e igjennom

Har følt det slik at ego-døden kan komme gong på gong,gjennom livet.
Er den transformasjonen nokre av dykk beskriv her som ein ny fødsel på samme måte,eller vert det rekna som ein enkelthendelse når grensa er forsert?
Til liks med dei andre her ynskjer eg Gormii vel gjennom denne tunnelen. 

"ædni":

redselen e bare press veer
fra egoet

smerten e glemt i det øyeblikket du e igjennom

Det er nok egoet som krampeaktig holder på kontrollen her.
Uansett, gjennom skal jeg.
Enten det blir med høy puls og anstrengelsel, eller jeg bare lar det stå til og rusler igjennom (fa'n heller).

"Final Tribe":

Er den transformasjonen nokre av dykk beskriv her som ein ny fødsel på samme måte,eller vert det rekna som ein enkelthendelse når grensa er forsert?

Det blir vel fort en diskusjon om språk.
Det viktigste er vel om hendelsen er et bidrag i vår utvikling.
Er det et hinder som forseres?
En ny fødsel?
En enkelthendelse i serien av enkelthendelser?
Skal jeg ta et annen navn og personnummer?

Essensen er, etter mitt syn, transformasjon, stor eller liten.
Kineserne sier at en tusenmilsferd begynner med det første steget.
Hvilket steg, eller kvantesprang, dette er i serien vet jeg ikke.
Reisen blir til gjennom alle stegene, de vanskelige som de lette.
Når man er kommet frem er stegene bare et blekt minne,
ingen ting å regne på eller å grunne over.
Ingen medalje å henge på brystet (Gormii tok det utrolig vanskelige og viktige steget 4.juni 2007 medaljen).
Ingen meritter.
Jeg er her, det er det viktigste.
Hjemme, sann natur.
Sann identitet.

Gormii

så vakkert Gormii,

Æ trur du fortjener en medalje. Æ lager en til deg........du får den neste gang vi møtes......

Takk,det oppklarte ein god del for meg.
Så vart det litt redundans ,likevel.

e ikke et kvantesprang  veeeeldig lite?  eller har æ misforstått noe.

Lite men betydningsfullt. Kvantesprang: ifølge dansken Niels Bohrs atomteori (1913): det at et elektron hopper fra én bane til en annen når atomet mottar el. avgir energi i form av elektromagnetisk stråling / overf: avgjørende skritt i en utvikling flytypen representerer et teknologisk k- (fra Bokmålsordboka http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html)

Fear of the spirits

fear of the devil

fear of the truth

behind the lies


The truth that we are not alone

and we never where

But these lies has been cooking their evil stew

for so long that man has become empanzered

towards any spiritual vision

especially those emerging in plant shamanism

Because we live in a society that totally fears

the spiritual freedom and connection with the planet

that these plants awakens us to.

Its like one big brain that does not want anyone to know

that you can play with it and have fun

because that would take a lot of sanctimonious seriousness of the very subject.

Well this false godlike authority is the center of fear

old religious fear of god and the devil and how easily we may sin against these terrible law-enforcers,put on our brows while being baptized into fear.

Old baloney we must get rid of,and save the world.

takk Tilda, det va det æ trudde.....

Et liiiite kvantesprang for Gormii.
Et enda mindre kvantesprang for menneskeheten.
En liten bevegelse, og verden er ikke den samme.

det har du helt rett i......

e`kke en millimeter nok?

av og tiil, av og tiil
er én millimeter nok!:)


Keep on moving, Gormii og alle sammen!