Sjaman.com – Forumarkiv

Dette er en 5-6 år gammel drøm, som har fått ny aktualitet nå, i og med at jeg tror den sier noe viktig om det jeg strever med, som er uforløst. Jeg kunne ikke finne notatene på den, så jeg må ta det etter hukommelsen, og det er jo også det sentrale for meg idag.

Altså, jeg hadde malt et stort selvportrett som jeg var veldig stolt av. Bildet var minst en meter i høyde og bredde.
Det hele fant sted utenfor høyblokka der jeg vokste opp fra og med grunnskolen. Jeg hadde fått hjelp til utstyr av en ungdomskjæreste, han befant seg visst i bakgrunnen i drømmen (i virkeligheten hadde han dukket opp i mitt liv et års tid tidligere, og hadde kjøpt malerutstyr til meg...det kaller jeg synkronitet)
Så er der en gammel mann, helt ukjent for meg--minner ikke om noen. Han ser vennlig og uskyldig ut, ser på bildet mitt, og så begynner han å rette på ting i portrettet med en pensel.
Det er her det skjer; jeg blir hysterisk og vil stanse han: han får ikke lov! Må ikke røre det!!! Det er jo mitt arbeid!!! Er det ikke bra nok??!!

Det skjer ingen synlig forandring i bildet, likevel blir jeg fra meg, og rasende går jeg løs på bildet og begynner å ødelegge det, tror jeg skjærer det i stykker.

Dette er det jeg husker. I min våkne tilstand kan jeg ikke forstå at jeg skulle reagere sånn, men det vekker en dyp uro i meg. Og jeg husker jeg tenkte på om dette handlet om meg og min identitet, mitt selvbilde, mere enn kunstverket mitt.
Sentralt for meg er denne følelsen av at alt er ødelagt, og denne fortvilte trangen til å ville eliminere alt sammen.

Vær så snill, vær nådeløse og nådige!

Det virker for meg som om denne ukjente eldre mannen representerer en kraft som har forsøkt fortelle deg at du ikke er bra nok for han, og at denne mannen har så stor makt over deg at du lar han/hun få viljen sin ved å tro på han slik at du faktisk ødelegger (selv-)bildet? Om det er noe i dette så var det visst han mannen som skulle rives i stykker heller enn bildet.

DU ER BRA NOK! Meg gir du veldig mye Lazy 

TAKK!!

Jeg var i ferd med å tolke dette nok en gang med drepende selvkritisk blikk. Den gamle mannen burde vært min far, men han er det ikke (tror jeg) Jeg tenker på han som tradisjonen, som miljøet rundt meg generelt.
I barneskolen var jeg livredd for å skille meg ut, annet ennn ved å være snill og flink. Han kunne vært læreren min den gang, men er ikke det heller. Så ja, han representerer kanskje de tradisjonelle samfunnsnormer. Pekefingerne.
Vær slik, ikke sånn! Slik vi vil, ikke slik du vil. jaja, hele den regla.

Når jeg nå har skrevet den ned, og lest din tolkning, så virker det såre enkelt.

Takk til deg, det er gjensidig.

Kommer nok en gang til å tenke på hvor uendelig gørr-kjeeeeeeeeeeeeedelig denne verden ville vært hvis alle fulgte tradisjonen av hvordan man helst burde være. Da blir alle helt like? Uff. Lite igjen til å bli inspirert av i en slik verden.

Godt det ikke er slik, Lazy! Du trengs og takk for at du sier jeg trengs også. Det er godt å høre. 

Mange forfattere og kunstnere har skrevet om ensretting av folk. Jeg kommer til å tenke på de klonete, skoleuniformkledde elevene på samlebånd i filmen The Wall av Pink Floyd og Momo og kampen om tiden av Michael Ende.
http://www.skoleforum.com/stiler/bokreferat/det.aspx?id=5284


Jeg hadde denne på pensum engang og den ER fantastisk. (Ps! Det er ikke jeg som har skrevet referatet ovenfor. Fant det på nettet.) Her prøver tidstyvene å ensrette alle til å spare tid ved å ha hastverk. Enden på visen er at de får mindre tid. Momo og vennene hennes kjemper mot overmakten [les: FRP]fordi den ser ut til å ville gjøre alle til overarbeidete, ensformige slaver av tiden.  Momo og vennene vil være seg selv, også når det går sakte og de ikke får gjort så mye produktivt. Jeg anbefaler denne boken sterkt. Den gjorde inntrykk. Jeg fikk igrunnen lyst å lese den igjen selv... men den har visst forsvunnet et sted på veien. Det får bli Biblioteket ved neste anledning 

Henger meg på den, du er bra nok, meg gir du veldig mye Lasy  :wub: ting er i gang fint klem Bast

Takk for tips om bok, det er ei av de som aldri ble lest. Tidstyver! Bra uttrykk.

Noe har slått meg vedrørende drømmen, og jeg kjenner det bobler i meg!

Hahahaha! Det skulle ødelegges, det bildet, det selvbildet! Slik Sonja var inne på i den andre tråden.
Det var et pent og pyntelig bilde, tilpasset tradisjonen. Møysommelig bygget opp, og så kom han der å pirket på det...

Selvsagt, det må knuses, for at jeg skal finne min egen virkelige identitet, mitt eget selvbilde.

Tralala! jeg er så glad! Jeg ser det og jeg føler det! Nå kan jeg anerkjenne destruksjonen, for det er ikke meg, det er bare en maske jeg trodde på. Slik er det, sannelig. Klart jeg var rasende, men det er ikke nødvendig mere.
For det var bare et bilde av meg. Drømmenes språk er fantastisk klare, når man bare ser.

This is great!

hahahahahahahahahaha!

Hei Bast, jeg så ikke ditt svar da jeg la inn mitt. Hjertelig takk!
Det er så godt å kunne støtte hverandre, og det skjer når man åpner opp og deler.


Jeg fikk en fin liten åpenbaring her, hehe. Takk til sonen for at jeg kan dele.

När jag tolker drömmer bruker jag en metode, som är inne på at det mesta och de flesta i drömmen, är en selv och ens forkjellige jeg-tilstand.

I din dröm er
Du
En bild av deg selv som du laget
En ungdomskjæreste i bakgrunnen
En ukjend gammel mann
Høyblokka  - ett hus antar jag?

Det skulle vara intressant att veta hvordan miljöet var i övrigt. Grönt och blomster? Betong och Asfalt? Trevligt eller otrevligt? Hvordan var huset? Genuint och stabil eller skröplig?

Og bildet av deg selv? Hvordan sag det ut?

Din ungdomskjæreste i bakfrunnen - Din ungdoms manliga jegtilstand – hvordan er han? Beskjeden eller avventende?

Jag ser det som att du i en mogen omedveten manlig aspekt vill ha en noen slags forbedring…. perfektion, men att du i det kvinnliga jeg:et först ikke tolererar att någon fingrer på din selvbild – ikke ens du selv - men siden ödelegger bildet for att du just vil ha en forandring... ja så ser jag også det.


Du trenger ikke fortelle meg svar på mine spörsmål... det vaer kun noe jeg fikk i hodet.
Interessant!   

"Lie":


Jag ser det som att du i en mogen omedveten manlig aspekt vill ha en noen slags forbedring…. perfektion, men att du i det kvinnliga jeg:et först ikke tolererar att någon fingrer på din selvbild – ikke ens du selv - men siden ödelegger bildet for att du just vil ha en forandring... ja så ser jag også det.

Interessant, veldig treffende sagt! Takk for at du tok deg tid.

Jeg har akseptert mitt sinne/raseri, og føler meg klar for neste etappe nå. Kanskje jeg ødelegger noen bilder jeg har stående bortstuvet, hvem vet. Det viktigste er at jeg vet det går an! 

ja sånn skal det lyde glad i dag jeg å   

"Lazy":

Selvsagt, det må knuses, for at jeg skal finne min egen virkelige identitet, mitt eget selvbilde.

Tralala! jeg er så glad! Jeg ser det og jeg føler det! Nå kan jeg anerkjenne destruksjonen, for det er ikke meg, det er bare en maske jeg trodde på. Slik er det, sannelig. Klart jeg var rasende, men det er ikke nødvendig mere.
For det var bare et bilde av meg. Drømmenes språk er fantastisk klare, når man bare ser.

This is great!

hahahahahahahahahaha!

Denne tolkningen likte jeg