Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Drømte at jeg lå i sengen min og sov. Jeg ble vekket med at min sønn og en ørn kom inn på rommet. De la seg på gulvet ved siden av sengen. De virket helt døde der de lå. Ørnen våknet til og satte seg på brystet til min sønn, den skrek ut helt til min sønn våknet. Så la min sønn seg ned og lukket øynene igjen. Ørnen ble helt hysterisk og spratt opp på brystet til min sønn igjen. Den skrek sårt til min sønn våknet.

Jeg selv lurte på hvorfor ørnen var så redd for at min sønn var død, jeg visste jo at han var våken.

Ørnen virket litt puslete og så stadig på meg med triste såre øyne. Det virket som den var såret i brystet og på den ene vingen.
GjenopprettetMedlem
Kjære Fønix
Det vakreste og mest verdifulle vi har er barna våre. Slik er det også med "drømmebarna" våre. Av og til er det våre egne barn vi drømmer om, slik som du gjorde nå. Opp gjennom historien har det lille barnet vært en budbringer om lysere og bedre tider, eller en som tolker vårt innerste vesen, skjult bak alle våre masker og erfaringer, men som finnes der så lenge vi lever; uskyldig, naiv, lett å undertrykke og lett å glemme.

I drømmene kan vårt indre barn fortelle om det som har vært, det vi er blitt utsatt for, men også vår beredskap overfor framtiden. Barnet kan være et bilde på en del av oss som gradvis vinner større selvstendighet og styrke. . Selv om ditt drømmebarn i denne drømmen var bildet av ditt eget barn, så er det kanskje en beskjed om at det er viktig å ta vare på ditt indre barn. Gjør du ikke det kan man lett bli forherdet, vi taper vår spontanitet og lekenhet, vi risikerer å stivne og miste vår lekenhet, glede, nysgjerrighet,spontanitet. For å kunne leve et godt liv, trenger vi det indre barnet vårt og at det er levende og nært oss og det er lett å miste kontakten med barnet i oss.

Kanskje det var det ørnen prøvde på - gi en beskjed om nettopp dette. Når fuglene inntar våre drømmer så er det symbol på friheten og ørnen er fuglenes konge som er høyest oppe. Da har den god oversikt fra et høyere plan - og den kan slå ned på det svake og ubeskyttede. Barnet var ubeskyttet - du skal kanskje ta vare på barnet i deg??
Fuglene kan også knyttes til et høyere aspekt i hjertechakraet forbundet med halschakraet - I hjertechakraet utvikles medfølelse og betingelsesløs kjærlighet seg og det kan ha forbindelse med barnet og fuglen. Fuglen var også skadet. Du så også øynene og øynene er livets speil, vinduet mot verden som avspeiler vårt indre liv. fuglen hadde sår i brystet og brystet er stedet hvor hjertet sitter, hvor evnen til kjærlighet sitter, hvor kreativiteten sitter. Livskraften sitter der i brystet. ER det noe du skal våkne opp til?

Tenk over hva som skjedde forut for drømmen - noter ned, så finner du svar.

RITA
Anonymous
Fader Rita, du har fullstendig rett  :o  :respect:
Det gikk et lys opp for meg nå over tolkningen din. Jeg sitter igrunnen og er helt målløs.

takk for det Rita. Jeg må visst gå inn i tenkeboksen. Den drømmen var sterk for meg. Kommer aldri til å glemme øynene til ørnen. Jeg kjente en sånn ufattelig sorg over å se inn i ørnens triste øyne.  :icon_cry:
GjenopprettetMedlem
Hei Fønix. Jeg må si at svaret til RITA er veldig bra.
I tillegg til det hun skriver falt det meg inn en liten ting. Du praktiserer selv sjamanisme, men hva med din sønn? Jeg får en litt underlig følelse av at du skal lære den sjamanistiske veien til din sønn (nå vet ikke jeg hvor gammel din sønn er, eller om du kanskje allerede har lært ham denne veien, men dog...). Jeg lurer på om ikke du ved å lære opp din sønn også vil oppleve å styrke ditt indre barn.

Klem

Gidgeroo
Nutch/CVS [Bot]
"Fønix":

Jeg sitter igrunnen og er helt målløs.


Nå har du jenten din som venter på en joik og en sønn som skal bli våken. Det er veldig bra om ditt indre barn er tvekjønnet. Det manlige skal gi retning, vise deg mål.

hilsen
Gåååja
GjenopprettetMedlem
Du er jo fabelaktig i å tyde drømmer, Rita !  :w00t:  :eusa_clap:  :wub:
Anonymous
"gidgeroo":

Jeg får en litt underlig følelse av at du skal lære den sjamanistiske veien til din sønn (nå vet ikke jeg hvor gammel din sønn er, eller om du kanskje allerede har lært ham denne veien, men dog...). Jeg lurer på om ikke du ved å lære opp din sønn også vil oppleve å styrke ditt indre barn.

Klem

Gidgeroo


Jeg har ei vennine som bruker å omtale min yngste sønn som "Den lille sjaman". Kanskje du merker noe av det samme, som hun gjør om min sønn.

Han er bare 6 år gammel. Fra han var to år begynte han å snakke om folk han så. Dette har ikke alltid vært enkelt, for han var redd for å legge seg om kveldene. Det var mange episoder der han kom skrikende ned, på grunn av mannen el damen som befant seg på rommet hans. Hun ble hjulpet over i lyset, for det var en sjel som satt fast. Mannen er en hjelper. Det siste året har han snakket mindre om disse tingene, så det kan være at han har lukket seg. På den ene siden, som en mor, synes jeg det er greit. På den andre siden, mener jeg det skal være naturlig å ha en kontakt med den åndelige verdenen også.

hehe, en ting som er morsomt. Han har en tendens til å snakke om sin forrige mamma og pappa.  Han sier at hans forrige mamma var mye snillere  :icon_confused:

Fikk du noe mer opp?
GjenopprettetMedlem
Jeg har selv to barn (to jenter på 11 og 6 år). Begge to ser og hører mye. Hun eldste var veldig redd, akkurat som gutten din. Vi har snakket sammen om åndeverden i mange år, og hun begynner å slippe det litt mer løs, men hun er fremdeles redd. Hun minste, på 6, er ikke redd, for henne virker det helt naturlig at det kan komme både hjelpere og andre åndevesener. Etter erfaringene med hun eldste har vi snakket mer naturlig med henne om disse tingene, for på den måten å alminneliggjøre det så tidlig som mulig, og det ser ut til å ha hjulpet.

Mitt tips må bli at du prøver å alminneliggjøre det for ham, samtidig som du får frem budskapet at det er greit om han er redd, selv om det ikke er farlig.

Videre har jeg en sterk følelse for at du skal prøve å t ham med deg på trommereise. Det må være en litt annerledes trommereise en du kanskje er vant med, det må være noe som ikke skaperfrykt og ikke skaper prestasjonsangst. Det som ofte kan være enkelt er en fri trommereise til hundremeterskogen, det er et sted som de fleste barn kjenner godt og kan gi dem en god opplevelse av trommereise i seg selv. Senere kan det være greit å ta ham på trommereise til underverdenen.

Gidgeroo
Anonymous
takk skal du ha gidgeroo, for dine fornuftige råd.
Bing [Bot]
Veldig fin drømmetyding fra Rita, men jeg henger meg litt på Gååja; kanskje skal du for ditt indre øye skape et møte mellom det din sønn representerer og den lille jenta som også beveger seg i deg nå? Kan se de to for meg på engen i lek...
:wub:
Anonymous
Jada så absolutt tiril. Jeg holder på  :biggrin:
Anonymous
.....