Nok et lite Helvete...

GjenopprettetMedlem

Jeg har nok en gang, tredje gang faktisk, hatt et møte med en sak jeg ikke ville se flere ganger. Første gang jeg drømte om denne karen, så våknet jeg i det jeg ble kastet ut av stuevinduet. Dette er altså drømmen, slik at ingen tror at jeg fysisk er kastet ut av det. Andre gangen bar det ut gjennom vinduet i andre etasje på huset. Samme kar som kastet meg ut da og. Nå, i natt, på mine sårt tiltrengte sovetid, så var`n der igjen. Der jeg kommer fra kaller vi den karn der for "han satan sjøl!" Altså et utyske som ikke ligner noe som kan beskrives helt rent, men absolutt en sak men ikke vil møte alene på en høstmørk kveld.

Mulig det kommer av at jeg er grusomt sliten for tiden, for jeg sover to til tre timer i døgnet. Når jeg våkner, gjerne klokka to eller tre på natta, så koker jeg kaffen. Drikker en kanne lenge før jeg egentlig skal stå opp. Eller... Jeg setter meg i lastebilen, og kjører på arbeid. Kan godt finne på å være på arbeid i 12 til 16 timer... og her om dagen så ringte kjørekontoret å spurte om det var riktig at jeg var på jobb. Da var klokken... mange! Og, jeg hadde bare vært hjemme en tur på ettermiddagen å spist middag. Kjedelig var det, så jeg dro på arbeid igjen!

Mulig at det er drømmen som plager meg, men det er ikke godt å se at jeg plages av denne saken. Jeg fatter ikke at jeg bestandig skal kastes ut av et vindu! Jeg er stiv av skrekk imens det pågår, men klarer alltid å vri meg slik at jeg unngår skader når jeg blir kastet ut, jeg lander bestandig riktig og hel, og så våkner jeg. Svett. Senga er våt av svette. Puten min, og dynen min er like våt av svette. Jeg rir et onde som jeg ikke finner ut av.

Tolkinger noen?

GjenopprettetMedlem

Heia Nordlyset.

Jævlige satan du har der.
Du forteller jo klart at du driver å kjører deg ut til grensene av hva som sundt er ang.søvn å koffein vaner.
Over tid får du åndene dine mot deg,de begynner å plage deg fordi du går imot kraften istedet for med den.
Å presse seg selv over tid mener jeg er å gå imot seg selv og sin kraft.
Jeg har desverre lang erfaring med dette tullet,fra min helvetes periode med speed.
Det åndelige for meg i den tiden var en skummel affære,grudde meg til å sove og å drømme,alltid denne straffen.

Håper du finner den gode søvnen igjen min gode mann.

(kamille-te)

GjenopprettetMedlem

En typisk forfølgelsesdrøm, ser det ut som, for meg. Jeg var plaget av slike i mange år. Arbeidet for mye, sov for lite, og hadde ikke så god orden på viktige ting i livet. Jeg møtte veggen, også, og måtte ta rev i seilene. Nå har jeg fått noe mer ro over livets viderverdigheter, noe mer orden ut av kaos. Så de siste år har det roet seg, og de drømmene er så godt som borte.

På et til dels suspekt nettsted fant jeg likevel en artikkel om forfølgelsesdrømmer, med noen gode råd, det hele stemmer med mine egne erfaringer, og kan kanskje hjelpe deg litt å tenke over:

http://www.althelse.com/default.asp?artid=933

GjenopprettetMedlem

Om dette hadde vært min drøm så hadde jeg tenkt så her.

"Mitt hjem kan være meg.
Denne karen, er det en del av meg eller er det noe utenfra som har sluppet inn eller som jeg har tillatt å slippe inn.

Hvis denne karen er noe utenfra så har han kommet inn i meg og slenger ut meg fra meg selv.
Jeg er ikke lenger i meg.

Jeg er utslengd gjennom vinduet.
Vinduet, det som slipper inn lys til meg, så jeg kan se inne.
Vinduet, som jeg bruker å se ut gjennom, ut på verden utenfor meg.

Karen slenger meg ut fra meg selv.
Jeg ville prøve å se, på hvilken måte er jeg ikke i meg selv?
Hvad er det som har rokket meg slik at jeg ikke lenger er i meg, at jeg savner den beskyttelse jeg trenger.

Jeg klarer meg dog, jeg blir ikke skadet jeg lander på føttene.
Men jeg er stiv av skrekk mens der foregår.

Jeg ville se det som positivt at jeg altid klarer å vri meg rett."

Om en skal sette dette i samband med soveproblemene, så kommer de ikke å knekke deg, du klarer det!

Har og vært i denne svingen med kun noen timers søvn hver natt.
Jeg lå kvar i sengen, kjedelig men ikke så veldig dumt, fordi da jeg lå der så ble det en forme av meditasjon.
En ska la tankene komme, men slippe dem ikke la dem begynne å male, send dem vekk.
Till slutt så lå jeg uten tanker, jeg sov ikke, men jeg tror at jeg fikk noen form av hvile i hvert fal.

Dette pågikk i flere år og sluttet ikke før jeg hadde gjort en stor forandring i livet mitt.

Håper dette kan være til noen hjelp.
Klem!
Gunilla