Sjaman.com – Forumarkiv

Denne drømmen er en drøm som jeg drømte like etter min mormor døde i 1996, den kom tilbake for noen måneder siden. I natt kom den tilbake for tredje gang. Drømmen er helt lik som før, det var bare en liten forskjell fra de to foregående gangene, og det var på slutten av drømmen. Her er det som skjedde;

Jeg vandrer avsted på en grusvei. Jeg er helt alene, det er skog rundt meg og ikke et eneste hus. Foran meg er en sving, i svingen står min mormor. Plutselig så dukker et hus opp, et stort hus med mange etasjer, det er grått og umalt, det har jeg ikke lagt merke til før nå. Min mormor følger meg inn i huset, viser meg fra rom til rom, fra kjeller til loft - der er ingen møbler - det er bare tomme rom fullt av støv og rommene er også gråe. Utenfor er det fantastisk frodig og grønt, fuglene synger. Jeg vil ut dit - til livet, men hun fortsetter å vise meg dette huset med de tomme rommene. Veggene er gråe - det er ingen maling eller tapet. Vi kommer opp til toppen av huset - til loftet - min mormor peker på en dør og ber meg gå gjennom, jeg åpner den og den fører ut.. men det er ingen veranda, ingen trapp ned. Det er bare en åpning i veggen - døren til den grønne skogen og fuglene, men hvis jeg skal dit må jeg hoppe... det finnes ingen trapp - ingenting som leder meg dit ned.

Plutselig våkner jeg, stemmen som jeg skrev om i går vekker meg. Høyt og klart sies navnet mitt, "Rita". Jeg ser på samboeren min om han våknet - det måtte han jo, men nei han lå og sov lik rolig. Noe som jeg undret meg litt over for stemmen var jo så høy og klar. Jeg ser meg rundt i det mørke rommet og føler at det er noen ved min side av sengen. Jeg spør høyt hvem som er der, men får ikke noe svar. Plutselig kjenner jeg at jeg blir kald - det er en skygge som beveger seg ved fotenden av sengen min. Jeg fikk ikke noe svar på hvem det var - men fikk som sagt et syn. Jeg stod opp, fikk jo ikke sove nå. Da jeg åpnet døren til soverommet var det bare meg og samboeren min der- Ungene er også borte denne helgen.

Jeg spurte samboeren min i dag om han hørte noe, men nei han sov og ble ikke vekket av noe. Hmmmm

"RITA":

. Vi kommer opp til toppen av huset - til loftet - min mormor peker på en dør og ber meg gå gjennom, jeg åpner den og den fører ut.. men det er ingen veranda, ingen trapp ned. Det er bare en åpning i veggen - døren til den grønne skogen og fuglene, men hvis jeg skal dit må jeg hoppe... det finnes ingen trapp - ingenting som leder meg dit ned.

Plutselig våkner jeg, stemmen som jeg skrev om i går vekker meg. Høyt og klart sies navnet mitt, "Rita".

slettet alt jeg skrev. Herreminhatt 

Du har nok rett i at jeg må ta en reise på denne. Det er i grunnen ikke selve drømmen som forvirrer meg, men stemmen.

klem RITA

Hei Rita
har opplevd det samme å bli vekt av noen som roper Gunn opptil flere ganger,  har også lurt på dette det er altid en kvinnestemme,derfor har en tanke kommet til meg,blir jeg vekket av mitt høyere selv.
den ene gangen hadde jeg glemt å sette på vekkeklokka bled vekket av ropet når klokka skulle ringe.
en annen gang det ropte på meg,har jeg en følelse av at jeg hadde rett å slett sluttet å puste.
de andre gangene har jeg ikke noen tanker om.
Det hadde vært intresangt å få vite hvor kommer stemmen fra er det flere her som har kjennskap til dette,å har tanker rundt dette å bli vekket av stemmen takk for at du tok opp dette evne Rita  klem