Sjaman.com – Forumarkiv

Det er med forbauselse jeg legger inn dette innlegget.
Jeg satte meg nemlig fore å ta en reise i kveld. Satte på Ailos CD med tromming og for avgårde. Vimsa rundt litt her og der, før jeg endelig traff ulven, som satte kurs på reisa...og så sovna jeg...tror jeg..

Da trommingen var over etter ca en halv time, gløtta jeg opp såpass at jeg fikk satt på en gang til, denne gangen dobbel dose. Så var det rett inn i drømme(tiden?)land igjen..

Så, etter en times tromming "våkner" jeg og er fullstendig omtåket i hodet (og kink i nakken).
Jeg setter meg ned med et blankt ark og skriver ned det som skjedde. Det er langt borte når jeg starter. Nå er det nært. Som om jeg gikk inn i det mens jeg skrev det ned. Her er reisa/drømmen..

Jeg er i en stor by. Ulven er ved min side. Jeg leter etter noe, men kan ikke finne det. Jeg løper rundt i gater på kryss og tvers, men finner det ikke. Samtidig er jeg usikker på hva det er jeg leter etter. Ulven løper aldri foran eller bak, den er hele tiden ved siden av meg.

Så er jeg plutselig i enda en by. Løper og løper, men finner fortsatt ikke det jeg søker. Jeg er i flere byer og leter. De er alle store, millionbyer. Merkelig, for jeg har aldri likt store byer særlig, så jeg skjønner egentlig ikke hvofor jeg skal lete på sånne plasser.

Så er jeg på en vei, en motorvei. Den har to eller tre filer hver vei. Jeg løper avgårde. Det er noe eller noen etter meg, noen som forfølger meg.. Det føles ekkelt. Ulvenløper stadig ved siden av meg. Alltid på venstre side, forøvrig. På venstre side av elven er det en stor innsjø. Først tror jeg at det er Mjøsa, men får det ikke til å stemme både på grunn av den store motorveien og størrelsen og fasongen på vannet. Det er veldig mye trafikk av bilerpå veien, og de kjører veldig fort.

Så er jeg på en mindre vei. Jeg prøver fremdeles å jogge eller løpe, og jeg er veldig målbevisst nå, men dette er plutselig vanskelig. Så fort jeg setter opp farten, gjør det vondt, særlig i beina, som om jeg får kramper. Det er som å løpe i sirup. Jeg ser faktisk ned for å se etter om det er noe som holder beina mine igjen. Noe som er mørkt og seigt.. Jeg sliter meg fram i gangfart, prøver å løpe og kikker stadig ned for å se om jeg ser dette seige.

Etterhvert dukker det opp klumper foran meg. Nå er veikanten jeg går på som et fortau og disse klumpene ligger på fortauet. Jeg må hoppe over dem for å komme videre. Disse klumpene vokser litt og forandrer seg etterhvert, og det går opp for meg at de er mennesker som er helt innpakket i tepper! De er vanskelige å hoppe over, og jeg sliter...jeg vil jo hoppe helt over de slik at jeg ikke tråkker på dem. Men med all den sige massen som holder meg igjen er det tungt.

Og etterhvert blir det hel tumulig å ikketreffe noen av de, for de ligger tettere og tettere. Tilslutt ligger de så tett, og jeg får så dårlig samvittighet hver gang jeg treffer de når jeg hopper, at jeg går ut i veibanen og fortsetter ferden der, med fare for å bli påkjørt av bil. Heldigvis er det ikke så mye trafikk på denne mindre veien, så jeg føler at jeg går ganske trygt. Og på fortauet ved siden av ligger kroppene innpakket i tepper nå så tett at det ikke er noe rom mellom dem. Jeg betrakter dem mens jeg går videre. Teppene virker nå nesten som kokonger... Også dette føles litt ekkelt.

Så er jeg i en kjempeby. Det føles faktisk helt fantastisk å være der. Jeg bare trasker rundt og koser meg. Overalt hvor jeg går er det fri utsikt, her kan man se alt! Det som man bare kunne skimte i korte glimt i de andre byene, var helt tydelig her. Ja, jeg kunne se de andre byene, veiene jeg hadde gått på og alt mellom herfra. Og enda mer...

Da sier en stemme i hodet mitt: "Der ser du! Det er mye bedre utsikt her i Moskva ( ) Her ser man det man bare kunne få et glimt av andre steder!"



Og sånn slutta det. Og jeg må innrømme at jeg ikke ble veldig klok av dette 

Det som føles merkeligst nå etterpå, er at jeg reiste og fikk en drøm! Jeg som aldri husker drømmer.... 

eeehhhh...

Wow! Litt av en reisedrøm! Må lese mer grundig! 

Er ikkje så erfaren i dette,men kvar går egentleg skillet mellom trommereise i bevissthet,trance og draum?
Er det eit klart skille for dei av dykk som reiser ofte?
Eller meir glidande?

Forskjellen for meg er vel litt dette med bevissthet!

Når jeg drømmer, styrer jeg vel ikke på samme måte som på en reise. Jeg vet noen sier at drømmer kan styres, men jeg har ikke lært meg denne teknikken. Jeg vet heller ikke om jeg vil styre drømmene. Jeg tror drømmene er en av våre store læremestre. De gir oss ofte utfordringer gjennom symboler, mareritt, måter å løse ting på eller bare for å gi meg ennå mer å gruble på! 

Reiser kan jeg styre til en viss grad. Men har ikke lært denne teknikken ordentlig heller. Jeg kan styre den ved å slå opp øya dersom jeg føler for det. Eller gå lengre inn i ting. Når man drømmer kan det være vanskeligere å bli bevisst/våken fort. For meg er dette en trygghet når jeg reiser, at jeg selv kan bestemme hva jeg orker å gå igjennom. Men jeg klarer ikke å styre reisens gang.

Ofte vil jeg inn på en vei eller inn i en hule, men blir som regel styrt et annet sted/vei. Dette kan være irriterende, men har lært meg og slått meg til ro med, at da er det noe der jeg skal lære!

Tror dette er forskjellig opplevd fra individ til individ!

Den første delen av drømmen med å lete i gatene i en by, og at noen følger etter deg, er jeg ikke sikker på om jeg kan finne noe svar på. Et vann, har med følelser å gjøre. Forhåpentligvis er det andre som har noe på dette.

Det er mye veier i denne drømmen - det kan symbolisere at du har en vei å gå, en retning eller et mål du skal til. En seig masse rundt dine føtter hindrer deg i å gå. Massen viser seg å bestå av mennesker. De er kokonglignende, de minner meg om sommerfuglen og transformasjon. Se klart i Moskva - er det noe her for deg å hente? Jeg tenker på Russland, Tuva, Bjørneklanen og det som dimi holder på med der.

Kanskje er det et symbol på at du trenger å dra en tur dit for å hente inspirasjon for å hjelpe folk som er under transformasjon ? (Saivo?)

Mvh Stridshjelp

Jeg er heller ingen drømmetyder, men det samme slo meg da jeg leste drømmen din - som det Stridshjelp skriver.
I tillegg så er venstre for meg "hva du er gitt" - og høyre "hva du gjør med det du er gitt".
I.f.t. verking i bena så var det en klok kone som sa engang da jeg klagde over det samme : -
"Du skal videre - du har en vei å gå". 

Du får forberede deg på en reise tror jeg - å begynne og pakke kofferten........ 

Blondie.... c",)

Guri malla! 

Ok, det KAN stemme... Jeg fikk for ca ett år siden beskjed om å reise til Tuva...i samme beskjeden kom det klart fram at jeg skal dit igjen, og helst dette året. Men dette har i ettertid vist seg å bli umulig..

Nå sier de at ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid..

Men Moskva! Hvorfor? Den byen ligger mange hundre mil fra Tuva (og har faktisk flere innbyggere). Må være et symbol for noe annet...

Og at jeg likte å være i en gigastor by! 
Nei. Jeg er fremdeles forvirret.

Glemte å takke dere for svar...

Tusen takk Stridshjelp og Blondie. 
Dere er inne på noe. Det er bare meg som har mooootstand 

Har lest dette og synes det var en interessant drøm. Eller en reise. Siden du sovna av, måtte jo reisen fortsette i drømmeland. 

Får en mange tanker og ideer rundt reisen din, men er ingen flink drømmetolker.
Skal samle tankene og kommer muligens tilbake. Bet meg spesielt merke i den store byen.

Ellers kommer stridshjelp og blondie med fine svar.

Artig hvis du klarer å samle tankene dine, ja 
Det kommer ofte mye glupt utav deg da 

"Inger Lise":

Artig hvis du klarer å samle tankene dine, ja 
Det kommer ofte mye glupt utav deg da 

Det må være miljøet her på sonen, som stimulerer til det 

Hei Inger Lise
Her kommer en tolkning av drømmen din - den ble veeeeeldig lang for det var så mye symboler. Håper det hjelper litt

Stor klem fra RITA



Du er i en stor by. Når vi drømmer om byer – så handler det i drømmepsykologien om det menneskelige intellekt. Det handler om forståelse og strukturering av vårt indre kaos. Eks; store og små byer  større og mindre forståelser. Drømmer du om en hovedstad dreier det seg om hovedforståelse og intellektuell overbygning. Du drømte om en stor by.

Ulven er ved din side. Bildet av ulven er tosidig; den er listig og lumsk og vaktsom og beskyttende. I drømmene kan den representerer de utemmede, ville krefter – verken vonde eller gode – bare utemmede. Jeg vil tippe på at i dette tilfelle så representerer ulven det beskyttende og vaktsomme – hvorfor? Jo, den løper aldri foran eller bak deg – den løper ved siden som en følgesvenn.

Du leter etter noe, men kan ikke finne det. Du løper rundt i gater på kryss og tvers, men finner det ikke. I drømmepsykologien representerer gatene intellektets irrganger og de mentale forestillinger. Du vet ikke helt hva du leter etter – du er i intellektets irrganger – Ulven fortsetter ved din side som en vokter og hjelper.

Så har du forflyttet deg til enda en by. I drømme forflytter vi oss veldig fort. Drømmene våre er som en teaterforestilling, som nattlige dramaer. De begynner med en innledning som beskriver sted og stemning. Noe som er veldig viktig for å forstå drømmen. Deretter følger fortellingen som består av ulike scener. I drømmen har vi ikke den samme tidsoppfatning som vi har i våken tilstand. Derfor bindes de sammen eller de blandes i forskjellige tidsaspekter, kombinert med mennesker og situasjoner for å beskrive noe. Ofte hopper vi også frem og tilbake mellom ulike hendelser.

Du løper og løper, men finner fortsatt ikke det du søker. Jeg er i flere byer og leter. De er alle store, millionbyer. Merkelig sier du, for du har aldri likt store byer særlig, så du skjønner egentlig ikke hvorfor du skal lete på sånne plasser. Jeg forklarte litt lenger opp om hva byene betyr, det handler ikke om du har likt deg i store byer – det handler om vår hovedforståelse. Du løper – og når vi løper bruker vi jo beina – foten er selve grunnlaget. Bærefundamentet vårt. Her er stabilitet, trygghet, forankring og basic trust. Det er jordkontakt, du står på egne føtter – tar egne skritt.

Beina består av forskjellige ting; foten, ankel, legger, knær, lår. I drømmepsykologien representerer de forskjellige ting i drømmepsykologien. Men hovedbudskapet i dem alle er balanse, fleksibilitet, jordkontakt, tillit og skapende kraft.

Så er du på en vei, en motorvei. Når man drømmer om veien, så er underlaget veldig viktig. Er veien jevne og fin og lett fremkommelig, eller er den full av huller, bratt, smal og svingete? Havner du i et veikryss og må velge vei, befinner du deg i en enveiskjørt gate? Din vei har to eller tre filer hver vei – det handler om intellektets irrganger og underlaget er bra (hvis det da ikke er en dårlig russisk humpete vei – har kjørt noen av dem). Det du skal tenke litt over hva veien betyr i overført betydning – hvordan er din manøvrering for tiden?

Du løper fortsatt. Det er noe eller noen etter deg sier du og det føles ekkelt. Når vi drømmer om noe/noen forfølger oss om nettene, så handler dette ofte om et bilde på noe som ønsker å komme i kontakt med oss, og når vi tør å reise oss og møte det, så er det ”gull verdt”.  Det kan dreie seg omsider ved oss selv som vi ikke har hatt tid eller ork til å vie oppmerksomhet, sider som vi under påvirkning fra omverdenen ikke vil vedkjenne oss, eller inn synes passer inn i vår hverdag. Det mørke truende kan også være et symbol på at vi setter spørsmålstegn ved hele vår situasjon – hva vil vi egentlig – hvordan ser livet vårt egentlig ut og hva skal vi gjøre med det osv? Jager vi av gårde uten å se oss omkring, tør vi møte vårt indre – tør vi å ta de store avgjørelser, eller skal vi bare fortsette i samme gate? Hvis vi ikke foretar oss noe når vi får disse forfølgelses-drømmene så vil de fortsette å forfølge oss til vi griper fatt i det. Den kraften som ligger i det som forfølger oss, kan etter at drømmen er blitt forstått, bli til fornyet energi. Hvis vi bare aksepterer at det er noe som forfølger oss og er villige til å motta det budskapet – så kan det oppløse seg.

Ulven løper stadig ved siden av på venstre side. I drømmepsykologien handler venstre side om det å se på fortiden. Det å føle, meditere. Venstresiden er jo den feminine side – yin siden. Den er knyttet til følelser, intuisjonen vår og hengivelse. I vår kultur ses venstre side på som den svake, mørke og negative side, noe som antagelig henger sammen med vår hittil mannsdominerte verden. I Kina derimot er venstresiden hederssiden. Siden du har følelsen av at noen forfølger deg og du har ulven på din venstre side (som er følelses siden) – Vil jeg tro at det kan være noen sterke oppgjør som har med det følelsesmessige å gjøre – kanskje et oppbrudd?

På venstre side av elven er det en stor innsjø. Vann er jo forbundet til væskene i kroppen, følelsene, men også livskraften, det ubevisste og udefinerte – det er flytende og rensende.
Du har en elv her og elven representerer livets prosess, livsstrømmen på godt og vondt. Med alle dens strømvirvler, fosser, bakevjer. Sterk eller svak strøm er graden av dynamikk – og elvemunningen er porten til det store kollektive hav.
Innsjøen handler om det ubevisste i følelsen; der bor traumer som er fortrengte fra fødsel, barndom osv.

Det er veldig mye trafikk av biler på veien, og de kjører veldig fort. Bilene brukes til transport av selvet. Det kan virke som om bilen er blitt et passende og allmenngyldig objekt når vi har behov for å fortelle om hvordan vi farer frem på livets vei. Samtidig er den en metafor for oss selv. Bilen gir oss informasjon om hvordan vi har det. Du er ikke med i bilen – de farer forbi – du velger ikke å fare frem i full fart.

Så er du på en mindre vei. Du prøver fremdeles å jogge eller løpe, og du er målbevisst nå, men dette er plutselig vanskelig sier du. Så fort du setter opp farten, gjør det vondt, særlig i beina, som om du får kramper. Det er som å løpe i sirup. Jeg ser faktisk ned for å se etter om det er noe som holder beina dine igjen. Noe som er mørkt og seigt.. Du sliter deg fram i gangfart, prøver å løpe og kikker stadig ned for å se om du ser dette seige. Du bruker øynene å se med og øynene er livets speil – det er vårt vindu mot verden – de er sjelens speil og kan avspeile alle sinnstilstander. Her handler det om evnen til å se klart – du klarer ikke løpe lenger – du er nødt til å senke farten for å se klarere.

Etter hvert dukker det opp klumper foran deg. Nå går du i veikanten som på et fortau – på fortauet er du mer beskyttet for bilene som farer frem – der kan du gå i fred. Disse klumpene ligger på fortauet. Du må hoppe over dem for å komme videre. Disse klumpene vokser litt og forandrer seg etter hvert, og det går opp for deg at de er mennesker som er helt innpakket i tepper! Disse menneskene representerer noe i deg selv – noe som ikke helt er født enda. De er vanskelige å hoppe over, og du sliter du vil ikke tråkker på dem. Men med all den seige massen som holder deg igjen er det tungt. Og etter hvert blir det umulig å ikke treffe noen av dem, for de ligger tettere og tettere. Det er noen hindringer som du må forsere for å komme videre.

De ligger så tett at du får dårlig samvittighet hver gang du treffer dem når du hopper.  Tilslutt går du ut i veibanen og fortsetter ferden der, med fare for å bli påkjørt av bil. Du føler deg ganske trygg for her er det mindre trafikk – bilene kjører nok litt saktere og det er færre biler som farer forbi – livet farer ikke så fort forbi her. Denne veien er mindre og tryggere – du er inne i en mental irrgang som er rolig og som ikke er så skremmende. Og på fortauet ved siden av ligger kroppene innpakket i tepper nå så tett at det ikke er noe rom mellom dem. Du betrakter dem mens du vandrer videre. Teppene virker nå nesten som kokonger... Også dette føles litt ekkelt. En kokong er et slags egg - noe er i ferd med å fødes. Noe i deg.

Så er du i en kjempeby – igjen byen – en stor en – her dreier det seg om din hovedforståelse. Du synes at det er fantastisk å være der og bare trasker rundt og koser deg. Du har fri utsikt, her kan se alt! Det som man bare kunne skimte i korte glimt i de andre byene, var helt tydelig her. Du kunne se de andre byene, veiene du hadde gått på og alt mellom herfra. Og enda mer... du har fått kontroll over ditt indre kaos – din hovedforståelse er på plass.

En stemme sier til deg at det er mye bedre utsikt her i Moskva. Her ser man det man bare kunne få et glimt av andre steder! Her har du synet igjen; det å kunne se klart. Se hva som er sant/hva som går for seg. Det å se i overført betydning – se med det ”tredje øyet” – knyttet til solar plexus og følelsene – igjen.

Moskva – er jo en svæær by og folkeslag og nasjonaliteter betyr også noe i drømmepsykologien – Russland og russere = (positivt) felleskap og visjoner – den storslagne enhetsplan. (Negativt) mental kontroll og makt.

Wow! Hvilken jobb du har lagt ned, Rita!  Du er fenomenal!

Svært interessant og spennende drøm, Inger Lise. Særlig de kokongene... Nesten som en Science fiction... 

Rita... dette var fantastisk!
Her sitter jeg og skjønner ikke en dritt. Så kommer du og begynner å forklare, og vips!, så åpner nye rom seg... 

Tusen tusen takk 

Bare hyggelig min venn 

klem fra RITA

Ja, ho rita e fabelaktig 

etter å ha lest drømmen din
sitter æ igjen med en følelse av at du e på vei (som mange av de andre sier)
du e i stor fart, på vei til et eller annet spennende
du løper og løper
går over "lik" for å komme frem (du lar ikke noe stoppe deg)

veldig spennende drøm
som forteller deg mye

Si du, Ædni, ut fra en så symbolsk drøm, at Inger Lise e villig til "å gå over lik"? Det betyr jo å såre og tråkke uhemmet på andre for å nå sine egne mål.
Ok, det står mellom anførselstegn, men likevel...

kan det ikke være at folk er lullet inn i beskyttende tepper?

"lik" va nu betegnelsen på de menneskene ho tråkka over på veien. (fordi de "bare" lå der)
Ho jobber hardt for å komme frem.

Det e nu min tolkning.  Inger Lise kjenner vel om det e noe som passer ho. Æ tolker ikke noe i negativ retning. Det va derimot en spennende og fremadstormende drøm.

De inntullede menneskene var ikke døde, de var som i dvale.
Som jeg skrev i første innlegg føltes det som de lå i kokonger.
Etter tolkningen til RITA har jeg tenkt at de kanskje er noe jeg har med meg fra min fortid.
Siden de ikke er transformerte enda, skaper de hindringer enda.
Men når de "fødes" er deres kraft med på å bringe meg videre.

Så det bildet til Ædni er nok kanskje ikke så dumt...

Takk for tilbakemeldinger alle sammen 

Deres innspill er med på å gi meg andre synsvinkler og får meg til å tenke nytt 

så du skal føde lik nå?
Høres ut som en kald fornøyelse, hehe
Om Ædni har rett velger jeg å tolke d slik: Gamle sannheter (som du ikke lenger trenger) får lov til å dø for å gi plass til nye.
Men så lenge som de er i dvale er hele prosessen satt på "vent".
Et intr. perspektiv ovenfor en etablert sannhet -men jeg så ingen lik i din egen fremstilling....

Nå er de tullet inn i tepper, dah... 

Men du har rett, som jeg også skrev i siste innlegget mitt. De er ikke døde.

Som dette tror jeg at det kan være:

Kroppene i dvale er tung energi fra min fortid
De ligger i sine kokonger og venter
transformasjonen er i gang
Når tiden er inne vil den tunge energien være fordøyd
og den lette energien som var fanget
vil bli født/sluppet fri
Dermed blir den tilgjengelig for meg
og jeg kan benytte meg av den

Og det hele er en del av en større prosess.

trur eg...

Når det teppekonserverte ikke-liket møter skjelettet i skapet, i den øredøvende stillhet som følger slikt, da våkner kanskje zombien enda litt mer fra livets bevissthetsberøvende favn..