Jeg har hatt en del meditasjoner hvor jeg føler at skillet mellom drøm og virkelighet er visket ut, og det kan nesten være problematisk å vite hva jeg har drømt og hva som virkelig har skjedd. (Jeg får opp situasjoner i form av bilder).
Er det noen som har noe syn på hva det egentlig vil si å drømme - er det av og til sjelen vår som er ute på "oppdrag" - tar seg en pause fra den fysiske kroppen? Eller er alt bare basert på ting man har sett/gjort/hørt i "dagsbevisstheten"?
Vi arbeider godt om nettene, vi prøver ut, tester og opplever.Det er slitsomt arbeid for livet er ikke så enkelt å leve som vi skulle ønsket. Og det er ofte mye som skal gjøres, relasjonene våre til omverdenen, til famile og venner er ikke alltid ukompliserte. Gjennom drømmene prøver vi å bringe orden i det som har hendt oss. Vi bearbeider for å forstå hvilken rolle vi har spilt og for at vi skal klare å fri oss fra de ting som blokkerer et godt liv.
Stort sett forsøker drømmene våre å løse en eller annen form for konflikt eller påvise at det foreligger et problem, stort eller lite. Drømmen gir oss mulighet til å bli oppmerksom på ting vi ikke har hatt tid til å beskjeftige oss med gjennom dagens travle løp.
Det kan være en situasjon vi har rotet oss opp i, gledelig eller vanskelig, en situasjon som minner oss om ting vi ikke er blitt ferdig med. Vi har mye å drasse på. Det som er avgjørende for vårt velvære er hva vi gjør med det som hender oss. Det som er vanskelig kan bli omgjort til noe forståelig og noe konstruktivt og det kan bli en kilde til kreativitet i stedet for oppdemmet mengde uforklarlige følelser og reaksjoner som låser oss og kanskje gjør at vi opptrer destruktivt mot oss selv og andre.
Vi består av mørke og lys, av godt og vondt. Derfor kan livet aldri bli konfliktfritt, hverken på det indre plan eller sammen med andre.
Drømmene våre er som en tetaterforestilling, som nattlige dramaer. De begynner med en innledning som beskriver sted og stemning. Noe som er veldig viktig for å forstå drømmen. Deretter følger fortellingen som består av ulike scener. I drømmen har vi ikke den samme tidsoppfatning som vi har i våken tilstand. Derfor bindes de sammen eller de blandes i forskjellige tidsaspekter, kombinert med mennesker og situasjoner for å beskrive noe. Ofte hopper vi også frem og tilbake mellom ulike hendelser. I drømmene våre representerer menneskene vi drømmer om en del av oss selv. Vi er de menneskene vil drømmer om. Drømmen avrundes med en avslutning. Noen ganger uteblir avslutningen av den gode grunn av at vi våkner. Da kan nettopp det være drømmens budskap. Vi må våkne opp i forhold til noe. Hver natt drømmer vi fire til fem drømmer. Ofte kan de være variasjoner over samme tema, ulike måter å beskrive et problem på. Som regel er det nattens siste drøm vi husker.
Drømmene våre bekrefter ved å beskrive hendelser på en positiv måte. De advarer og stiller spørsmål og av og til kommer de tilbake. Drømmene sier i fra ved hjelp av mareritt. De trøster ved å oppfylle ønsker og veier opp for det som mangler oss. Drømmene tester og prøver oss med en positiv og en negativ drøm. De oppsummerer og bearbeider ved å gjennomgå dagens hendelser, samt oppklarer noe vi ikke har forstått.
Språket i drømmene er anderledes enn det språket vi bruker i dagliglivet. Dette er viktig å være klar over for å kunne forstå selve drømmen. Alle er vi språklige oppfinnsomme når vi drømmer, uavhengig av litteratur, poesi eller noe annet vi leser om. Drømmespråket er en blanding av ord og bilder. Det er et eventyrspråk. Drømmespråket har lettere for å uttrykke kompliserte følelser og opplevelser som det kan være vanskelig å sette vanlige ord på.
Drømmejeget vårt er en ekte og trofast venn som aldri lyver for oss. Det vil alltid vårt beste. Noen ganger er drømmejeget aktivt med i drømmen og deltar i det som skjer. Andre ganger står drømmejeget på sidelinjen og betrakter det som skjer. Disse ullike posisjonene opptrer hos oss alle og av og til opptrer de i samme drøm. Det kan være en metode for å beskrive vår innstilling til omverdenen i våken tilstand. Deltar vi, eller er vi passive tilskuere i det som skjer rundt oss. Drømmejeget er både klokere og mer innsiktsfull enn vårt våkne jeg er.
Drømmejegets alder kan være forskjellig i forskjellige drømmer. Det kan også skifte fra scene til scene i en og samme drøm. Alderen til drømmejeget er avgjørende i hvilken tid drømmen utspiller seg i. Det bringer oss tilbake til en spesiell periode av livet vårt for å fortelle noe om det som var, men samtidig fortelle oss noe om nåtiden. En hverdassituasjon kan ha røsket opp i noe ivårt indre og minnet oss på noe som har skjedd tidligere. Da foregår det en tidsforskyvning i drømmen slik at vi lettere skal kunne knytte våre reaksjoner i nåtiden til gamle hendelser.
Drømmeskikkelsene vi møter i drømmene våre, både mennesker og dyr, benyttes ofte for å beskrive deler av oss selv. Kompliserte forhold og følselser av oss selv overføres til andre personer og ting. Personene og rollefigurene i drømmene kan imidlertid også representere seg selv og gir derved en prapport om vår oppfatning av dem og hvilken plass de har i livet vårt.
Alt i drømmen har betydning, Hver eneste ting er valgt med omhu av oss selv. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det være seg alt fra interiøret, farver, former og gjenstander. I drømme er vi veldig gode regissører som har regissert alt nøyaktig slik det skal være. Er skålen blå, er den det for å uttrykke noe eller skal minne oss om noe. Vi foretar et kresent utvalg forut for nattens teaterforestilling.
Av og til så hender det også at sjelen tar seg en pause fra den fysiske kroppen - sjelen drar på "oppdrag" som du sier og det blir ofte forklart som ut av kroppen opplevelse.
RITA
