(beskrivelse av en drømmeopplevelse juni 2005)
Det er juni
Jeg lå på rygg i lyngen,mellom bjørketrærne.
Ved Uman en lang fjellsjø,gamle fjell rundt.
Det var natt og lyst her i nordland,og himmelen var grå.
Over meg svever to gamle fjellvåker,nært,men de skriker ikke,de er nær hverandre og jeg ser ikke øynene deres men de ser meg.
Jeg våkner neste dag og kjører til fjells for å gå en tur,det blir en tur til Raudsandtind som det lille fjellet heter på kartet.
To timer opp lia så er jeg ved et lite vann,klart vann,jeg vader bekken ved utoset,det er grunt.
Lengre opp finner jeg noen kvartsbiter,jeg går ned på kne og plukker opp en liten bit klar kvarts,kjenner på om jeg skal ta den med eller la den ligge,den blir med, det er mange andre igjen.
Grå himmel.
Så et skrik.
Jeg løfter hodet bakover,ser opp,
ingen flere skrik,
men fjellvåkene henger der på vinden,
rolig og like over meg og i et øyeblikk som virker til å vare noen sekunder,er alt nøyaktig som i drømmen i natt.
Det føles naturlig.
Du ga meg noen flotte bilder her - naturlig nok
Og så skjønt det måtte være... kjenner på den stemningen, den gir indre ro her i stua mi 