Første drøm:
Jeg visste at det var doktorgradeksamen om et halvt år. Jeg hadde lært ikke noen til den. Jeg visst ikke engang hva som var pensum. Jeg var redd for eksamen og våknet i redsel.
Det er nå 33 år siden jeg tok doktorgradeksamen og nå drømmer jeg slikt. Jeg syntes at jeg aldri ville takle livsoppgaven min. Så sovnet jeg igjen.
Jeg kom hjem og det var to menn foran huset som bor i samme huset som vi bor. ”Tiden er inne” sa jeg. Jeg vet ikke til hva slags formål tiden var inne, det var da som det var. ”Men hvor får du ajahuasca’n fra?” spurte den ene. ”Jeg kjenner en som har lært seg å brygge drikken i Ekvador” svarte jeg.
Så kom tredje drømmen:
Jeg var i en stor betongboligblokk i fjerde etasje. Det var et stort rom med mange bord med datamaskin og hauger av papir på. Noen mennesker jobbet på bordene. I et hjørne var det en dør til et møterom og ved siden av en dør til trappeoppgangen.
Det kom en orkan og ristet i boligblokken. Huset skalv, vinduene brakk, menneskene rømte og papirarkene fløy ut av rommet. Jeg danset, skrek av glede: ”bare mer!” skrek jeg.
Da stormen var over åpnet seg døren til møterommet og ut kom en venn jeg kjenner fra yrket mitt. ”Jeg overveier å ta på meg den oppgaven” sa han. Jeg bare lo. Jeg lo høyt. Jeg skalv i latter ”du som har allerede mer en nok! Og du vil ta på deg oppgaven? Du må være gal!!” og alle som var med lo med meg.
Jeg våknet og lo videre. Hva var det med min redsel vedrørende livsoppgaven min? Jeg måtte på do og akkurat da stod solen som en mørkeblodrød ball på horisonten.
Jeg er fremdeles glad og vil dele gleden med dere.
Ha en god dag
Gåååja
"Gåååja":
Det kom en orkan og ristet i boligblokken. Huset skalv, vinduene brakk, menneskene rømte og papirarkene fløy ut av rommet. Jeg danset, skrek av glede: ”bare mer!” skrek jeg.
Kraften i deg danser og skriker av glede: "Bare mer" sier den.
Det er som om kraften i deg, sprenger seg ut.
ulvild