" Kjærligheten er så lett: Det er bare å trykke på knappen! Igjen og igjen. " hørte jeg.
Det var det siste som ble sagt i denne drømmen.
Jeg kjente at jeg holdt på å våkne og ville derfor finne denne knappen
før hverdagsbevisstheten tok over.
Riktig, der var den: Fritt svevende materialiserte det seg en kuppelformet knopp av en knapp
som bød seg frem for fingrene. Den var omtrent sånn som knappene i teletubbyhuset pleier å se ut.
Jeg rakk å trykke på, kuppelen lyste rosenrød og sendte ringformete bølger av lys fra det rosarøde spekteret rundt omkring i rommet. Uavlatelig.
Da våknet jeg.
Så hvis du skulle se at jeg strekker armen tilside rett som det er og tipper lett på et usynlig punkt i luften, da vet du hva som skjer. Vi snakker selvsagt om et virtuelt indre sted. Men slikt kan gjerne understrekes ved en kroppslig bevegelse. Dessuten finnes kjærlighetsknapper der ute til gagns: Hvert av mine barn har en på nesetippen. Katter og hunder pleier å ha dem på snuten. Det finnes utallige og helt andre eksempler. I det hele tatt et hav av muligheter ...
"sandel":
Dessuten finnes kjærlighetsknapper der ute til gagns: Hvert av mine barn har en på nesetippen. Katter og hunder pleier å ha dem på snuten. Det finnes utallige og helt andre eksempler. I det hele tatt et hav av muligheter ...[/i]
Javisst, det har du sikkert rett i
Er det derfor jeg alltid har hatt trang til å pelle (trykke) på nesetipper? Spesielt på barn og dyr! 
