Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er omtrent på fire - fem år. Jeg ligger på bakken og er ikke nok påkledd. Jeg ser hvordan foreldrene mine klatrer opp på en hestevogn og kjører bort. Jeg roper etter dem men får ingen reaksjon. Jeg roper høyere og høyere, skriker så og ser at de diskuterer noe sammen og så vender hestevognen tilbake og kommer mot meg. I stor fart kjører den over meg, foreldrene som sitte i den ler og jeg blir tilbake helt alene og kjenner at begge bein er lammet siden vognen kjørte over dem men jeg kjenner ingen smerte. Bare ensomhet. En ensomhet som favner hele verden.

Svik forvrenger mange ting. Det er ei skam at det er slik.

Det var i grunn mange symbol i denne draumen.
Vere liten.
Ikkje nok påkledd.
Ligge på bakken.
Å bli forlatt.
Svik av dei næraste medan dei ler.
Lammelse.å vere satt ut av spel.
Å ligge forlatt att.

Det er heilt til å få weltsmertz av.