Sjaman.com – Forumarkiv

Forunderlig drøm

Det er høst
det er natt
stjernene synes ikke
selv om himmelen er klar og blåsort
men et magisk lys
skinner på en katt
som ligger som om den var død
på en naken grein
pæretreet hadde båret frukter
men det var lenge, lenge siden
det var høst, det var sent på året
vinteren var ventet
når som helst
jeg var åtte år
noe i meg var allerede livløst
mer ville dø
da plutselig dukker en blå, liten fugl opp
den tar tak i katteryggen
løfter den opp
og flyr mot himmelen
er det ikke forunderlig
at det går an
at en bitte, liten fugl
greier å løfte en mye større, grå katt?

Første som slo meg var at vi ikke alltid ser styrken, og at styrken
kan vare "forkledd" på en måte.
Ellers er det mye mer i drømmen
enn det jeg skriver nå

Drømmen hadde en fortsettelse;

Det er midt på natten.
Den lille jenta ligger fremdeles i sofaen, en gammel oldemorssofa,
med velurtrekk i en dyprød farge. Hun forundret seg
storligen over det hun hadde sett. Hvorfor skinte dette
underlige lys ned på katten og den blå fuglen? Og hvorfor,
hadde fuglen tatt katten og flydd med den opp i himmelen?
Da får den lille jenta plutselig øye på to sommerfugler, i
vinduskarmen i vinterhagestuen, der hun ligger. Hun setter
seg opp i sofaen og ser med store øyne på de to sommer-
fuglene som sitter tett i tett. De har så fine sorte tegninger
på de gulhvite vingene sine, synes hun. Men det som er så
merkelig, er at tegningene på vingene, til de to sommer-
fuglene, er så helt forskjellig. Hun kan høre at de synger til
hverandre, en uendelig vakker sang. En voksen stemme
kommer forklarende inn i bakgrunnen; de synger en parings-
sang. Den lille jenta forstår slett ingen ting. Men da sommerfuglene
plutselig letter og flyr ut gjennom døren, til hagen med frukttrærne,
reiser hun seg og følger etter. Sommerfuglene setter seg på pæretre-
stammen. Jenta setter seg ved siden av, og ser og ser. Så vakre
sommerfuglene er og sangen, den er helt magisk, tenker den lille jenta.