Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
”-Vi bærer i oss kaoskrefter, som søker harmoni”, har jeg lest her på sjamansonen.
Hva med psykopater? De bærer i seg kaoskrefter som bare er ute etter å skape mer kaos og ubalanse. Tilsynelatende nyter de det.
Psykopater er parasitter. De finner seg ofte et lettlurt offer å snylte på, økonomisk og følelsesmessig. Offeret bryter de ned psykisk og fysisk over lang tid, uten at vedkommende er klar over det. Offeret frarøves egen dømmekraft og egenverd, og ender opp med å forgude psykopaten. Psykopaten vil ha kontroll, og kan ødelegge offerets forhold til egen familie og venner.
Fasaden til psykopaten er likevel plettfri, og han kan høste stor beundring for sin sjarm, karisma, veltalenhet, humor, intelligens og innflytelse. En psykopat er en mester i manipulasjon innenfor det sosiale spillet, og har ofte kontakter høyt oppe i hierarkiet.
Det kan være vanskelig å gjennomskue en psykopat, og enda vanskeligere å bli kvitt en. Psykopaten trakasserer og hetser deg til du blir så svak at du kan slukes, men når du piler i en annen retning, sniker den seg innsmigrende innpå.
En psykopat fortalte meg engang om sitt indre landskap. I de siste 10 årene har han drømt om et uttørket elveleie, som i ny og ne fylles av snø. Langs elvebredden, så langt øyet kan se, er det bare ørken og ruiner og han er det siste gjenlevende mennesket. I det fjerne eksploderer en atombombe.
Denne psykopaten er en dommedagsprofet og prøver å skaffe seg makt over folk ved å spre frykt. Han forteller at drømmen er et varsel om fremtiden, forårsaket av klimaendringer.
De skandinaviske landene må forene seg for at noen få skal overleve, og man må stanse all innvandring, all import og all eksport, og gjenoppbygge en samlet nasjonal identitet og kultur basert på norrøne og ariske idealer, mener han. Psykopaten er svært fascinert av nazismen og Det tredje riket.
Nåvel.
Hva syns dere om dette? Er det noe man kan gjøre?
GjenopprettetMedlem
<t>Hei Ofela,du skriv treffende som en ag3 med optisk sikte.
Jeg kjenner meg igjen fra min egen psykopati og venners psykopati.
Det er en liten psykopat i oss alle.
Og det en kan gjøre,er å vite at langt inni psykopaten hvisker en stemme han helst avstår fra å høre på.
Om en lar psykopaten få være i fred med seg selv,og ikke gir denne vann på mølla,eller ild på grua
eller blod på tann,så vil han tilslutt tvinges til å høre sin egen indre stemme som forteller sannheten
på et språk som bare sjelen forstår.</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Det som kjennetegner en psykopat er
at han eller hun ikke har følelser.
De kan ikke sette seg inn i andres behov eller følelsesliv.
Ei heller har de noe særlig konsekvens tenking på
om det de gjør.
Psykopater er ikke vanlig, og ordet psykopat blir
brukt uten at man helt forstår hva det innebærer.
Sosiopat er en litt lettere utgave av psykopaten,
og sosiopatens "spill" er lettere enn det psykopaten gjør med omgivelsene.</t>
GjenopprettetMedlem
”-Hva er frykt og kjærlighet?”, spørr psykopaten. Det er noe for de som er lavere utviklet enn ham selv, tror han. Kanskje hever han seg over det fordi han ikke vet hva det er. En annen tanke er om psykopaten kan være inne på noe. Han kjemper ikke imot kaoskreftene for å prøve å skape harmoni og balanse, som i neste øyeblikk uansett går tilbake til sin opprinnelige tilstand av ubalanse og disharmoni. Han er i ett med universets retningsløse kaos. Mennesket, hvilken overordnet verdi har vel
det? Kanskje våre liv og sjeler bare er blandt de millioner av midd i en vaskemaskin som dreies rundt og rundt, kastes hit og dit for til slutt å drukne? Psykopaten kjemper ikke imot, han overgir seg og flyter på strømmen. Han kan høre det lydløse skriket som fyller det uendelige tomrommet i universet, og fryder seg.
I sitt indre landskap ser psykopaten bare seg selv. Han ser seg selv som det eneste mennesket, og er dermed blind for andres følelser og behov. Alle han måtte omgi seg med er i hans univers bare ørkensand og støv. Vann symboliserer følelser, men i psykopatens univers er alt uttørket. Han er en tørr elv, og den kommer til å overleve alt. Den er evig og udødelig, i kraft av at den allerede er død.
Man kan foreslå for psykopaten at han framkaller noen regntunge skyer i sitt indre landskap for å få blomstene til å spire, fuglene til å kvitre og sommerfuglene til å flagre rundt omkring.
Så forgjengelig, sukker psykopaten.
"-Take the road less travelled. Take the psycho-path"