Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg vil dele med dere hva jeg skrev på et annet forum angående en som spurte om Sjamanens rolle eller de som er opptatt av det ang dens rolle i samfunnet og hva de er opptatt av......

Noen går på skole,noen studerer og noen melder seg inn i frivillige hjelpeorganisasjoner for opplysning og en bedre verden....

Norske og utenlandske sjamaner drar ut på åndelige reiser,gjerne ledsaget av hallusinogene planter som de inntar.
Dette gir innsikt og hjelper dem i å utføre sitt arbeid.

Jeg lurer på;  hva type innsikt gir dette og hvordan bruker dere informasjonen??
Er det kun til nytte i sammenheng med healing,eller også i mere dagligdagse situasjoner??
Jeg vil gjerne få info av dere som får sjamanismen litt  ned på jorda...
Hos indianerene var jo ofte sjamanen den i stammen som satt med den reelle makten...når viktige ting skulle avgjøres?
Jobber dere for politikere og næringsliv fks???
-------
David:Tror nok de som driver med sjamanisme driver hovedsaklig til healing av andre og seg selv. Og det inkluderer også healing av vår planet: Naturen og dyr også inkludert. Å hjelpe andre mennesker står i sentrum helt klart og være opptatt av hele planetens vel og ve inkl naturen. Bevaring av natur(f.eks Amazonas),urgamle tradisjoner og metoder osv. Mange sjamaner verden over som kjemper en hard kamp mot myndigheter og kyniske pengesterke industrier.

Foundation of Shamanic Studies er en non-profitt organisasjon som jobber med å bevare sjamanistiske teknikker og metoder verden over og utdanne folk i det samme. Og det finnes lignende organisasjoner. Så de gjør mye nytte for seg på den måten og det er viktig å ivereta urgamle tradisjoner og metoder for de kommende generasjoner. Slike organisasjoner gir endel pengestøtte til diverse fattige sjamansamfunn verden over. Og de får tilbake endel kunnskap og visdom om urgamle metoder og sånt. Veldig fin byttehandel for å si det på den måten. Og de får også veldig gode kontakter verden over. I Norge så er Ailo Gaup en av dem med veldig bra kontaktnettverk verden over inkl Amazonas(Peru spesielt),Navajo-reservat i USA,Sør-Afrika,Tibet mm. Han har over 20 års erfaring med sjamanisme så en kan vel trygt si at han er en sjaman. Og han er også tilknytte Foundation of Shamanic Studies(er du fortsatt det,Ailo?)

Som sjamanstudent så er jeg veldig opptatt av å bevare urgamle teknikker og metoder. Og vil være det så lenge jeg lever i dette liv og i andre liv som kommer. Men for å være dyktig i sjamanistiske teknikker så må en heale seg selv først på alle plan og så kan en jobbe med å utvikle teknikker og metoder. Og det blir individuelt hvor lang tid det vil ta, men tålmodighet er jo viktig da Kan ta 5,10,15,20,25,30 år for å bli dyktig urgamle sjamanistiske teknikker og metoder. Noen lærer fortere enn andre.

Når en ser på hvor korrupt og negativ moderne politikk med mye rart som skjer ang prioriteringer ang økonomi og sånt så er det ikke rart at sjamaner ALDRI involverer seg der sånn i det vestlige samfunnet. Men i Bolivia så ble en "indianer" valgt som president om jeg ikke husker helt feil - nå nylig. I småsamfunn og i indianerreservater så er det fortsatt sjamaner som tar store avgjørelser for det samfunnet og reservatet. Men det er nok forskjeller der også.

Så for min del som er sjamanstudent så er jeg veldig opptatt av å bevare urgamle tradisjoner,teknikker og metoder som jeg har nevnt før. Er også medlem av non-profitt organisasjonen Foundation of Shamanic Studies. Og ønsker å reise mer ut i verden for å "lære" urgamle teknikker og metoder inkl plantelærere.

Jeg er veldig opptatt av barnas vel og ve. Har jo jobbet noe med barn i fortiden og brenner mye ang barnas rettigheter og sånt. Gir penger til barn i SOS Barnebyer. Og vil fra nå av gi all mine bursdags- og julegavepenger til SOS barnebyer. Er også opptatt av psykisk utviklingshemmete - og jobber med dem pr i dag. Og har gjort det i snart 1 år. Hva fremtiden vil bringe ang hva jeg vil være opptatt vil tiden vise, men mye av det samme som nå helt klart.  Det er utrolig naturlig for meg å ikke være så fordømt opptatt av penger utenom å spare til å reise endel i tiden som kommer. Fokusere på åndelig utvikling og forebygging av god helse. Og det beste for planetens vel og ve og oss mennesker,naturen og dyr. Det føles veldig godt å hjelpe andre. Det er det nok også for andre som er interessert i sjamanisme. Å bidra med det en kan klare på hver sin måte.

Jeg tror vi vil få et slags stor sjamansenter i nærheten av Oslo, som jeg vil være tilknyttet av.  Så endel drømmer har jeg i bakhodet og det er fint å fullføre dem etterhvert. Politikk som den utgir seg å være nå er jeg overhodet ikke interessert i å involvere meg i. Da jobber jeg helle stille i bakgrunnen for å hjelpe andre.

"Ulva":

"mange bekker små gjør en stor Å"....

Dråper små blir til en å.. Bekker små ender ut i en å. Det er jeg helt enig i
Jeg undres over vannet som er så gammelt, millioner år, er like friskt.  På finnskogen kan en finne kilder og det er en opplevelse å drikke av det kalde friske vannet en sommerdag. Hvor har vannet vært gjennom hele det lange livet. Mennesker består av store deler vann. Vi er avhengige av  å drikke vann. Det samme vannet spyler vi vekk det vi ikke trenger lenger, og det blir det da borte. Sjøen renser seg selv, kretsløpet holder det like friskt. Eller er det like friskt lenger? I noen land er det ikke en selvfølge lenger. En hedmarkskar  forsøker å selge vann til USA og det tror jeg jammen han lykkes med, etter å smakt det fantastisk friske vannet som kommer opp av ei ile. For min tanker det pussig at vannet skal sendes jorda rund med skip.
Dråper små blir til en å. Jeg tenker på det som havner i åen av miljøgifter. Alt som ikke inngår i  det økologiske kretsløpet.
Dråper små blir til en å.
Det er mange som er flike til å bidra i dagliglivet. Jeg skrev i en annen tråd at jeg bidrar den jeg kan for å begrense belastningen på jorda. Jeg er en av di 30% som forbruker 70% av jordas resurser, selv om jeg legger lista for forbruk og kast så lavt jeg kan. Eksempelvis er det opp til kommunene hvilke løsninger di velger for avfallshåndtering.
Allikevel ser jeg at belastningen på det økologiske systemet øker. Ansvaret ligger på et politisk plan og hos kaptital interessene (di som melker penger i fabrikker)

Alle kan bidra med sitt og sammen kan det bli ganske mye... til slutt kan det påvirke langt inn i maktens koridorer, jeg mener at det er viktig at alle vi som føler for sjamanismen og naturen gjør sin del, vi kan kanskje ikke endre den store verden, men sammen kan vi flytte mange små tuer... en dag er kanskje dette blitt et lite fjell  

Vi må bare være flinke nok til å se løsninger og ikke hindringer, da er vi et godt stykke på vei... både med å ta vare på naturen og på menneskene som lever på denne jorden...

Tenk om alle her på sonen f.eks kunne tatt hvert sitt fadderbarn og fulgt opp, via sos barnebyer eller plan evo... tenk om vi kunne utfordra andre forum til det samme... da hadde noen av jorden barn fått en bedre start på livet...
tenk om vi kunne støtta ett felles "prosjekt" fulgt det opp og besøkt det...

Tina

Da jeg vokste opp på syttitallet het det at man må forstå verden før man kan forandre den. På åttitallet læte jeg om det.

I dag kom jeg til å tenke på:

Samfunnet er til for oss.
Det er ikke vi som er til for samfunnet.
Samfunnet er en del av oss.

Det er vi som skaper samfunnet, politikerne er til for oss. Vi har valgt dem inn. Politikerne har makt, men det har også di som eier mer enn andre. Vi er med på gi kapitalkraften næring som forbrukere. Siden århundreskiftet har mange slitt helsa av seg i fabrikker, det eksponeringen av giftstoffer har vært formidabel. Sånn er det fortsatt i fattige land. Di som har ansvaret for elendigheten, har skapt økonomisk vekst for seg selv. Di rike er hyperforbrukere, et vettløst høyt forbruk som kalles luksus.
Et lite samfunn trenger ikke stort for å fungere, eller belaste jorda stort. En økolandsby synes jeg er et fint eksempel på alternativ tenkning.  Økosamfunn kan også etableres i byer. Vi er mange mennesker, og samles i byer. Det krever et  organisert samfunnsmaskineri. Og det krever forbruk på jordens premisser.
I Fredrikstad var det en aksjon for å bli mer miljøbevisst i hverdagen for noen år siden. Noen familier ble fulgt opp, men hele prosjektet ble betraktet som en fiasko i avisen. Vittige tunger kalte den for sparepæreaksjonen. Poenget var at en skulle tro at en sparte miljøet ved å bruke sparepære. I dag er vi i Sarpsborg og Fredrikstad på topp når det gjeller å slippe ut miljøgifter. Vi bygger firefelts motorvei gjennom Østfold. Det blir en stor å av gift av sånt. På syttitallet var det fortsatt lov å snakke om en begrensning av forbruket, som eksempelvis bilkjøring. I dag er det tabu å  snakke om disse tingene, og det blir sett på som en alminnelig rettighet å kjøre bil uten å bli hindret av andre trafikanter og sykelister.

Når det gjelder hjelpearbeid så har jeg fått det litt i vrangstrupen etter å ha sett et fjernsyns program om en hjelpearbeider som levde som en konge med tjenere og det hele. Det er fortsatt urfolk som er i ferd med å miste sin kultur. Kirken her på Greåker, hvor jeg bor, har et prosjekt gående i Nepal. Misjonærene er fortsatt løse. Trenger vi å lære opp urfolk til forbrukere som kan gi oss økonomisk vekst? Det er flott å kunne dele kunnskap, redskap og (penger), men det må skje på naturens og kulturens premisser.

Craftwolf:

Når det gjelder hjelpearbeid så har jeg fått det litt i vrangstrupen etter å ha sett et fjernsyns program om en hjelpearbeider som levde som en konge med tjenere og det hele.

Huff ja, det er mye skyggesider i alt i samfunnet og dette er jo rett og slett for jævlig grotesk da!!!!

Men forslaget til Ailo Gaup angående å gi penger til han Don Pedro er et glimrende tiltak. Og at vi også kan være med å dra dit for å se hvordan det er der og sånt ang prosjektet. Å bevare regnskogen er et av mine hjertebarn som jeg føler for jeg vil bidra med. Viktig å bevare den og ikke minst plantemedisiner der. Jeg er ikke bare opptatt av Norge - me hele planetens vel og ve. Og bevare regnskogen er noe jeg brenner for. Så dette forslaget med å gi penger til Don Pedro sitt prosjekt er noe jeg garantert vil støtte!Og håper å være med å se hvordan det står til der nede. Det blir liksom ekstra givende å gi når man kan "se" hvordan det er i det området man gir penger til. 

Når det gjelder hjelpearbeid så har jeg fått det litt i vrangstrupen etter å ha sett et fjernsyns program om en hjelpearbeider som levde som en konge med tjenere og det hele. Det er fortsatt urfolk som er i ferd med å miste sin kultur. Kirken her på Greåker, hvor jeg bor, har et prosjekt gående i Nepal. Misjonærene er fortsatt løse. Trenger vi å lære opp urfolk til forbrukere som kan gi oss økonomisk vekst? Det er flott å kunne dele kunnskap, redskap og (penger), men det må skje på naturens og kulturens premisser.

Denne siste her føler jeg at jeg vil si litt om...
Jeg har nå i 3 år gitt 225 kr pr. mnd til Khady, en liten afrikansk jente fra siera leone, p.g.a min støtte har denne jenta fått alle vaksiner hun trenger og hun går på skole, hun kan spise seg mett tre ganger om dagen og hun brevveksler med min sønn på 12 år nå når hun begynner å lære engelsk på skolen. Hennes familie som ble tilknyttet plan evo via min støtte har fått rent vann til matlaging og tilgang på det di trenger for å dyrke sin egen lille jordlapp, di har også fått murt opp et "primitivt" hus, men di har tak vegger og gulv, samt adskilt soveplass.
Plan Evo støtter på en slik måte at familien kan klare seg selv og at landsbyer overlever.
En veninne av meg som også har et fadderbarn i samme landsby har vært på besøk, og filmet hvordan Khady og hennes familie har det...
Der henger bilder av meg og min familie på veggen i det rommet som di har til stue/kjøkken og på videoen forteller Khadys far om forandringene som familien har opplevd etter at plan evo og jeg begynte å støtte dem.
Plan evo gjør mennesker i fattige krigsherja land istand til å sørge for seg selv...

Det bildet du har på hjelpearbeid er du desverre ikke alene om å ha, og det skremmer filla av meg når jeg tenker på at det for enkelte familer kan være snakk om liv og død, di 225 kr pr måned som noen av vi "rike" avser til dem.
Det nytter og hjelpe, men man må gjøre noen undersøkelser for å finne di rette organisasjonene, det er ikke alle som er like korupte heldigvis.

Tina

David:
Selvfølgelig, vil jeg bidra til å opprettholde en levende, og ikke minst viktig tradisjon som å bruke plantenes energi i sjamanistisk arbeid. Det som engasjerer meg er at kunnskapen går sin gang, og nye læres opp. Jeg studerer selv sjamanisme og plantemedisin, og vet hvor vanskelig det er når kulturen og kunsten nesten har dødd ut. Men i dag kan vi dyrke planter fra hele verden her til lands, men lovverket setter sine begrensinger. Det synes jeg er leit.

Tina:
Selvfølgelig gleder det meg å høre at det barn har fått bedre kår, og en bedre start i livet. At hjelpearbeidere med små grep får viktige ting på plass i landsbyene. Selvfølgelig ønsker jeg at planfaddere og andre faddere støtter opp om barna. Og for di som ikke fikk hjelpen er det en politisk sak, om fordeling av resurser.

En liten historie til trøst. Jeg sitter her med bøker rundt meg overalt om mayatradisjoner idag og sjamanisme og bønner og krystallkuler mayasjamanene kan se svunne verdener i. Klargjøringskuler som skal vise dem det usynlige og skjulte slik at de kan hele sykdom, få hjelp av gudevindene osv. Disse sjamanene har århundrer med historie bak seg, men som kyndige i det som er skjult for menigmann blir de betraktet som sære, rare og anderledes også på Yukatan. Men samtidig nyter de respekt selvsagt. Det er dem som kan kommunisere med vindene og sørge for at regnet kommer. Kanskje er det sjamanens lodd å være en særing? Prøver selv å ikke la psykologiens begrensende forklaringer få fortelle meg hva som er galskap. Det er vel kanskje heller galskap å avfeie en verden full av religiøse mennesker med rasjonalistisk psykologi? Det er "vi" rasjonalister her i nord som er unntaket.. de religiøse er regelen Fint forum. Jeg tror jeg vil trives her. Hilsner fra Nikté

kloke ord der! håper du vil trives!