Sjaman.com – Forumarkiv

Når jeg først ble eksponert for åndelige ting, var jeg skeptisk og motvillig.
"Begynn med yoga", sa dem, "kom og mediter i den tibetanske tradisjonen"
Jeg holdt igjen, ville ikke. Var litt nysjerrig og forholdsvis åpen og interessert, men følte ikke
at det var noe for meg.

Så hadde jeg noen sterke drømmer, bl.a om en samisk noaide, og samtidig ble det mye fokus rundt det samiske. En kompis gikk på kurs hos Ailo Gaup. Samme reaksjon hos meg der og: Nysjerrig men motvillig. Kurs? Jeg trodde man ble utvalgt, at en hellig vismann kom bort til deg ved et "tilfeldig møte" og gjorde deg til sin arvtager (er det ikke slik det står i alle bøkene?). En annen ting var at jeg var den eneste blant mine venner som ikke likte Mari Boines musikk. Det ga grunnlag for litt refleksjon, og endret seg etterhvert totalt. Alt dette gjorde meg litt og litt oppmerksom på den samiske arven, og at den angår mer enn èn uvitende nordlending. Styr inn der fordommene og frykten sitter..

Så opplevde jeg noen omveltninger i livet, i områdene familie og helse. Små skjulte velsignelser, kamuflert som problemer. Jeg begynte å lese "rare" bøker. Min venn kom med en kassett for trommereiser. Noaiden fra drømmen viste seg som en hjelper.
Etterhvert gikk jeg lei alt sjamansnakket, og alle de halvbra sjamanbøkene, for ikke å snakke om alle de fulle sjamanene (folk "på byen" som blir sjaman når tilstrekkelig med pils døyver nervene).
Jeg begynte å lese andre ting, bra saker og svada og mellomting. Alt har sin plass, man må smake på det før man vet hvordan det smaker. Jeg leste ting som resonnerte dypt innvendig, om esoterisk modeller for konstruksjonen av universet og universielle lover ("du høster som du sår" etc).

Jeg fikk sansen for en mystiker. Han var utvilsomt en hellig mann, med magiske krefter, massive kunnskaper, hvitt skjegg og et livslangt sølibat på baken  (:exclaim:). Men de oppløftende innsiktene ble parret med mange slitsomme "don`ts" og tirader over mørke krefter. De alltidhvite klærne og fokuset på oppbyggelig fiolinmusikk ble too much. Endel nyttige ting fikk jeg likevel med meg, og bærer med meg ennå.

Så førte tilfeldighetene meg over på et mer sjamanistisk spor igjen. Jeg oppdaget at det fantes sjamaner og sjamantradisjoner som aspirerte mot åndelig nytte forbi jeget. Som snakket om selvet og høyere bevissthetstilstander. Og jeg oppdaget verdien av å kunne bli pære full samtidig som man er klinke edru, og motsatt. Til det trengs kun en leken sjel.

Nå var jeg klar for å begynne å praktisere sammen med andre, og passere stadiet av kun teori. Min debut var en utesitting i Dividalen nasjonalpark. Den ga meg opplevelser som langt overgikk alt jeg hadde tidligere opplevd.
Gang på gang etter det har jeg opplevd og forstått at "dette virker". Min tanke om det, er at metodene er enkle og effektive, naturen er like magisk som jeg trodde og drømte om, og at tross uflaks, vanskeligheter og problemer i mitt liv, så har jeg også fått gleden av å oppleve mange gaver på det åndelige plan. "Ekstase gis til de med rene hjerter", har jeg lest flere ganger i det siste. Og jeg innser at "rene hjerter" ikke er en personlighetskarakteristikk så mye som en tilstand man må etterstrebe. Pånytt og pånytt. Vend om og bli som et barn, så skal du komme inn i himmelen. Same thing.

Men det er flust av anledninger til å spore av. Spesielt når settingen ikke er en sekt, med en gurugud og dogmer og doktriner. Oops, læreren er et menneske. Oops, sannelig et menneskelig menneske  . Skuffelsen går raskt over i lettelse: Den sanne autoriteten sitter innvendig. Og:vi slipper å tilbe dette mennesket (takk gud!  )

Det er de menneskelige menneskene som driver verden fremover. Gurugudene fungerer bare i hypnosevirkelighetene ("Hysj! Ikke still noen spørsmål!")

Jeg har til stadighet fått en setning opp i hodet, som jeg tror stammer fra Biernna. "Å stille seg til disposisjon for å hjelpe". Synes det er en nydelig setning. Den sier alt. Det er ikke "vi" som hjelper, men vi kan stille oss til disposisjon for å hjelpe. Det er det som skifter livet fra et fullstendig egofokus til noe mer. Noen mennesker får en klar forståelse av sin oppgave i livet, og noen har fått tildelt store oppgaver. Som de utfører. Når man ser på historien og hvordan makthavere har fart frem mot nomader og urfolk, samt den kristne demoniseringen av naturnær åndelighet...Det står helt klart for meg at dette henger intimt sammen med situasjonen i dag, den store miljøkrisen.

Det har demret for meg at innvendig miljøvern er helt essensielt for å forbedre situasjonen. Hvert menneske må finne veien til mer harmoni med seg selv, de indre elementene må balansere, det indre og det ytre må avstemmes. Og dette kan aldri lykkes i en praksis som er atskilt fra naturen eller som ser på kroppen som "uren". Kontakten med det moderne samfunnslivet er ikke minst vesentlig.Hvor finner man menneskene, og spesielt de som trenger justeringer? Hvor finner man ubalansen?

Sett i lys av dette, hvilken oppgave har ikke Michael Harner og Ailo Gaup hatt og utført? Det kan ikke stoppes. Fruktene av disse arbeidene ilag med mange andres bidrag er enorme.
Kritikk er bra og sunt, humor, sleivspark etc. Men å miste kontakten med sin egen prosess og bruke sin energi på å jobbe mot andre, degradere andre er ikke bra. Hvis disse andre igjen så tydelig arbeider med noe som går forbi deres personlighet og egenvinning så gjør kritikeren seg sjøl en bjørnetjeneste. Først må man evne å se de større linjene, så må man se oppgavene og hvordan de utføres. Deretter kan man velge om man vil være endel av vinden i seilene, eller et dårlig plassert komma underveis. Noe punktum finnes ikke her

 

Veldig bra innlegg

Torstein - Herlige semivisjonære bror i ånden 

To the bone and to the point 


Forstår jeg deg rett?
Formulerte jeg meg riktig?
Forstod du meg rett?
Er det forstått?

Med bakgrunn i at jeg kun har fullført grunnskole fleiper jeg av og til det hele bort og sier;
Æ e utanna Senja...
Som tidligere nevnt i en kommentar her på sjamansonen elsker jeg setninger som minst har dobbel bunn. Dette fordi; Det medfører at jeg må tenke over hva betydningen av budskapet kan være. I noen sammenhenger har jeg "flaks" og forstår både hva jeg selv skriver og hva andre mener med det de skriver.

For å finne meningen bak ordene kan det være nyttig å praktisere aktiv lytting.

Det er bedre å ballansere på et tveegget sverd, enn å sitte i saksen!

Litt av bakgrunnen for at jeg "lider" av skrivevegring er at det jeg har skrevet kan mange ganger tolkes i flere retninger og noe av det kan ved en senere anledning brukes mot meg.
Når det skjer må jeg bruke energi på å oppklare missforståelser og tid på å formulere meg så korrekt at det ikke er mulig å feiltolke meg.

I den senere tiden har jeg ved flere anledninger følt behov for å skrive slik at jeg ikke feiltolkes. Det vil si at jeg både må fatte meg i korthet slik at vedkommende leser ikke mister tråden og formulere meg på en slik måte at budskapet når leseren uten at jeg trenger å frykte for at jeg blir misstolket.

Vi lever i et samfunn som preges av intoleranse - Små og store kriger startes som resultat av nettopp dette fenomen. I krig finnes det ingen vinnere!

Vi lever i en verden som preges av uballanse, og kampen om maten blir stadig hardere, til tider kan det se ut som det bare produseres "advokatmat".

Det kan for eksempel virke som om jeg må ta doktorgrad i spissformuleringer for å nå frem i det offentlige hjelpeapparatet. Uten denne kompetansen føler jeg ikke at jeg blir lyttet til.
Må jeg virkelig heve mine kunnskaper til det høyeste nivå for å unngå å måtte benytte meg av "overbetalte" advokater?
Er det håp om å få den behandlingen jeg som bruker av de offentlige tjenestene rettmessig har krav på?

Hmm... Jeg undres - Burde jeg ta Øystein Sunde på ordet... Og henge ute en uke til...


Jeg bare spørger mitt kall er ei att svare (har en klok en engang sakt - stryk det som ikke passer).

Når jeg nå leser dette "slår" følgende læresetning meg; den som tror seg ferdig utlært, er ikke utlært , men ferdig...

Godt! - Da har jeg muligens lenge igjen - og kan benytte tiden blant annet til å øve meg på å leve godt sammen med mennesker som er opptatt av selvinnsikt og forståelse.


Jump my bones!       

Cenobandeno - "The fool" 

Takk for en  interessant beskrivelse av hvordan du fant sporet. Dette kunne også ha stått under presentasjon.

Du har nok rett i at man lett kan spore av i stedet for å finne sin egen vei. Jeg merker selv at jeg har vært og spekulert over det noen av de andre har skrevet her i det siste, i stedet for å jobbe med min egen prosess. Kanskje skal man ikke sitte og stirre på dataskjermen to timer hver dag, uansett hvor mye det handler om sjamanisme, men heller komme seg ut i skog og mark og på trommereise.

Mvh Stridshjelp

Kanskje skal man ikke sitte og stirre på dataskjermen to timer hver dag, uansett hvor mye det handler om sjamanisme, men heller komme seg ut i skog og mark og på trommereise.

Denne tar jeg til meg ja...

Snart vår...å daaaaa! 

Kjempefint innlegg Torstein!....

Du er skjønn Torstein! 
En varm, barnlig og lekende sjel! 

Det beste innlegget på lenge! Dette burde vært klistret på FRAMSIDEN!!!

torstein, gåsehudfaktor! GÅSEHUDFAKTOR!!

"Sjelevenn":

Du er skjønn Torstein! 
En varm, barnlig og lekende sjel! 

Det beste innlegget på lenge! Dette burde vært klistret på FRAMSIDEN!!!

Takk for dette innlegget, du viser et klokt, humoristisk og varmt menneske....
Jeg har også gjennom dine egg og pyramider blitt ført i retninger som er interessante for meg...
Takk! 
Siv

Et godt og glassklart innlegg frå Torstein!
Utfordringen er vel kanskje også at Sjamansona består av veldig ulike personar,med ulik bakgrunn,ulik ståstad i sin åndelege og personlege utvikling,ulik grad av tvil og "tro",ulik grad av agenda m.m?(det er spennande)

Eg trur det er viktig og sunt å sette seg litt inn i kva som blir sagt om sjamanisme fra andre hold,i dagens samfunn,det vere seg intellektuelle,religionsforskarar,urbefolkningar eller politi++.
Fks. vis ein skal diskutere ny/tradisjonell sjamanisme eller enteogener,healing o.l

På ei anna side,skjønner eg at ein sjamanismeutøvar heller vil samle seg om det GODE og føle ro,for det blir veldig pesete når sak går over på person.Alle blir stressa av slikt.
Eg trur det hadde vore annleis tone vis me hadde vore samla fysisk når me diskuterte slikt. Eit ansiktsuttrykk,et blikk,er umiskjenneleg,men her inne.........
Eg vil som Cenobit, prøve uttrykke meg meir rett fram i forsettelsen. Heilt toltekisk.

"torstein":

Men å miste kontakten med sin egen prosess og bruke sin energi på å jobbe mot andre, degradere andre er ikke bra.

Akkurat dette har jeg kjent på i dag..
Så jeg føler behov for å komme med min
Bekjennelse  (som det heter i noen kretser)

I går ble jeg litt irritert av noe en Entogen-forfatter skrev på sonen.
Det som trigget meg er innlysende for meg,
speiling av samme gamle greia.. som går tilbake i min fortid.
De slue reklametriksene ala "det står kanskje noe om dere"-løp og KJØP
(jeg slepte meg ut av den bransjen for noen år siden etter å ha svelget 1000 kameler)
Den nedlatende journalist-tonen "jeg vet bedre enn deg, for jeg er belest"
(ja, det var noen år med det også)
bl.a...
Kjente på irritasjonen - og gikk rett i baret - og overførte dermed MINE speil til denne mannen.
Gledet meg tilogmed over at andre synes å være enig med meg. Derfor MÅTTE jo dette være en dust..
Men så er det jo slik, at det etterhvert føles feil. Og en SER seg sjøl i døra.

Lykken for meg er at jeg akkurat i dag, også fikk anledning til å lese et annet manus som inneholdt
et kapittel som sa noe om forutinntatthet. Og DEN boken kommer til å bli en jeg leser med hjertet!
Så kan jeg velge å ikke lese den andre boken, fordi den for meg ikke så ut til å fenge.
Og intet annet

selverkjennelse er en besk operasjon, men det er god medisin.


En flott erkjennelse/bekjennelse, Liljee, og ære deg for motet og ærligheta.

Torstein, nå er det visst like før det spretter noen damer
ut fra pc-skjermen din.
Begynner å minne litt om hysteriske Beatles tider, dette her...
Å nei du, ikkje denne tøtta, nei!
Men æ e enig i at det va et rasandes godt innlegg du kom med her!  :respect:
Med all respekt for deg Torstein, Cenobit imponere stort, han åsså...så i aill
vennskapeligheit (uten åååh og oi oi og akk og ve) sende æ dåkker en gooo
klæm for at dåkker e så dønn sjarmeranes og ...ja, dåkker veit...!  :P

"Liljee":


De slue reklametriksene ala "det står kanskje noe om dere"-løp og KJØP

De nye reklametriksene er ikke bedre - Ta for eksempel Zalo, en dråpe er nok og nå er den jo blitt 10% mer effektiv...

Hmm... Hvor effektive kan vi og reklamen bli?

Klarer vi å presse ut mindre enn en dråpe eller skal vi nå også ha dårlig samvittighet for rene kopper og kar....?




Takk! for smigrende omtale    Fru blom 

Det er et flott innlegg av torstein 
Det er interessant det du sier der liljee, for jeg har opplevd noe lignende ganske nylig. Jeg ble ikke direkte irritert, men jeg fikk for meg en underlig reaksjon på et uskyldig innlegg av en annen. Det var ikke sinne, irritasjon, men jeg fikk nærmest angstfølelse. Jeg forstod etter hvert at det er noe i meg selv, som gjorde at jeg reagerte på det innlegget. Nå driver jeg og prøver og vaser meg ut av denne floken, men foreløpig er jeg ganske så stressa 

Nåja, dein dær Zaloen kunne du vel ha latt stå ifred i kjøkkenbenken,Cenobit,
så hadde ingen tenkt på kopper og kar.
Men no har du begynt å drefse rundt dæ med de her dråppan og
da får du ta det som en mainn...!

Kjære dæ, Cenobit,...sætt bort zaloflaska! 

"cenobit":

Klarer vi å presse ut mindre enn en dråpe eller skal vi nå også ha dårlig samvittighet for rene kopper og kar....?

Øøøhh.. den skjønte jeg ikke..
det var ikke min mening å dytte noe dårlig samvittighet på noen (?)
det var heller ikke "frk dårlig samvittighet" som tastet dette,
bare ei som så sine speilinger, hvorfor det trigget henne..

Takk for veldig bra innlegg, Torstein !

Det er alltid morsomt å lese dine innlegg , setter såååå mye pris på din HUMOR
som er det beste jeg vet 

Jeg har vært skikkelig irritabel i det siste, så hvis jeg har skrevet sinte innlegg, så skal jeg følge med på meg selv videre og skjerpe meg! 

Mvh Stridshjelp

"Stridshjelp":

Jeg har vært skikkelig irritabel i det siste, så hvis jeg har skrevet sinte innlegg, så skal jeg følge med på meg selv videre og skjerpe meg! 

Mvh Stridshjelp

Hmpf...fortsetter dere sånn, får jeg jo ikkeno`å gjøre 



Dette er forresten en ting jeg liker med sjamansonen. Det er mange her inne som er flinke å være med å dempe gemytter og roe ned ting. Jeg er stolt av dere alle sammen 

Takk for gode innlegg, det er flere under dette temaet. Dette treffer meg nå, fordi jeg har hold på å spore av som en kjelke som suser av gårde så gnistene fyker - og er på vei - utfor. Jeg tror likevel jeg klarte å komme på rett kjøl igjen.

- Og etterpå - det er kult å føle at en har funnet sporet igjen.

"Inger Lise":

"Stridshjelp":

Jeg har vært skikkelig irritabel i det siste, så hvis jeg har skrevet sinte innlegg, så skal jeg følge med på meg selv videre og skjerpe meg! 

Mvh Stridshjelp

Hmpf...fortsetter dere sånn, får jeg jo ikkeno`å gjøre 

Jeg kan da godt lage litt bråk her inne   

"Liljee":

"cenobit":

Klarer vi å presse ut mindre enn en dråpe eller skal vi nå også ha dårlig samvittighet for rene kopper og kar....?

Øøøhh.. den skjønte jeg ikke..
det var ikke min mening å dytte noe dårlig samvittighet på noen (?)
det var heller ikke "frk dårlig samvittighet" som tastet dette,
bare ei som så sine speilinger, hvorfor det trigget henne..

Nettopp! ...bare en som så sine speilinger og oppdaget at reklamens makt kan være sterk og jeg takker deg fordi du viser meg mine 



Hmm...(automatisk assosiasjonstasting uten sammenligning forøvrig)

Vestlandsfanden hadde konsert på Skarven i Tromsø en gang...

Vokalisten entret scenen, sa; E me enige om at me ska ha en stille og rolige visekveld i kveld?

Publikum applauderte og skålte...

Så sier vokalisten; E me då enige i at damene vise først?