Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Jeg har husket på noe som jeg har skrevet i høsten i fjor.
Der har jeg ikke klart å la det inn her. Men nå vil jeg bare "åpne" det.
Det hele er tanker om et tema, som har berørt meg mye. Og helt åpen for diskusjon, kritikk etc...
Så obs! - Det er litt lang...



Nøytralitet og samfunn –
spørsmåler og foreløpig svarer



Hvor lenge kan vi venter? Fra når må vi reagerer; blir ikke nøytral men tar stilling? Hvor mye frihet og lærerom kan vi gi andreren uten at skadde oppstå, sårer skjer?

Eller trenger vi denne sårer for å blir åpnet? For å kommer videre? Trenger vi denne form av skadde, drøfting, sår?
Er det det sirkelen av sår og healing, etter denne lov utviklingen forløper?
Og om det er slik: hvilken betydning har så såret? Blir det ikke til en del av livet? Må vi ikke føler oss behandlet og såret for urett? Skal vi altså straks forsøker for å si takk for denne såret? Eller „gaven (det såret) ikke ta til“ som det er omtalt i en fortelling om Buddha?

Hvor hen tar oss denne nøytraliteten? Til fred? Til hvilken fred? Den i liten sinn? I den er ro til ingen fremmed „kommer inn“, ingen forstyrrer?
Eller hvordan kommer vi til den fred i den er plass for alle?

Hva er med denne som vil ikke lære; i denne meningen vil bli det umoden barnet?

All denne mange sårer og skader trenger healing. Bare da kan sirkelen av kjærligheten blir storer i dennes sentrum er fred.

Men å blir helbredet kan bare den som har vilje til det. Det henger mindre av fra healeren enn fra beredskapen til healing, om det hele vil har suksess. Vi må altså vil, er motivert og våkne opp for nødvendigheten av tiden og tar ansvar.

Og det først og fremst for oss selv. For det vi er og hvordan vi er, hvordan vi leve, hva vi bevirke. Det er mye mer viktig å søke i sitt egen liv, å reflektere og jobber med seg selv.

Å bedømme andre, å kritisere og å styre sine negative energier til andre er lett. Det er en form av flukten – utenfor seg selv. Man gjør det tilsynelatende lettre seg – men vanskeligere for den andrere. Det er lettre å såre andre enn jobber om årsåken av aggressjoner i seg selv. For da må man også åpner seg til healing. Og dermed for kjærligheten.

Hva gjør vi nå med en som ikke vil forendre seg, som ikke jobber med seg men stadig gi rom negativet? Lenge har jeg ikke funnet noe i vedkommende forholdet, som jeg kan møte med positive følelser. (Nå – mye månder siden – jeg har funnet det, takk!) Altså taushet. Til det kom til konflikten. Er krigen somme tider nødvendig; ikke til omgå? Jeg håper ikke at det er slik. Og hvilken ansvar for hendelsen har de som tier? De som vil er nøytral?

Hva altså er dette „å-er-nøytral“?

Jeg tenker at der finnes tre former av nøytraliteten som se ut utad rett so like. Men de er helt forskjellig i deres virkningen.

Det første form av nøytraliteten handler om lukket øyne og sanser. Det er de som sover i et viss mening, er ikke våken, ikke følge hendelser. Det er enkelt og bekvem.
Men hvis det handler om temaer i den vi er involvert inn, de som angå oss noen, i denne vår medarbeid er nøydvendig, blir det vanskelig.
Hvor hen det kan fore har vi ofte sett, også i historien.

Den anner form er ikke ekte nøytralitet. Det er kjennetegnet av avkallet for angrep og gjennom lukket grenser. Men i det innre er alt instillt på forsvar og kamp; våpen er rede til skuddet.

Den tredje form av nøytralitet er annerledes. Man tie, ikke utre seg, tar seg tilbake. Men man er involvert åndelig, jobber og virker i områder som er ikke tilgjengelig for alle. Det er en nøytralitet som er kjennetegnet av ro og uselvisk kjærlighet. Denne virker helbredende. Slik kan man tar mer innflytelse, bevirker mer enn utvendig er synlig…og brytingen av krefter innta en anner dimensjon…


Gunilla har i hennes dikt „balanse“ (sist vår) skrevet om balansen, om motsetninger som gjør ut livet og om det at „kjærligheten er sin egen balanse“.

Nøytralitet som kjærlighet, som hvile i balansen, i nullpunktet.


AW, 16.11.2006
SEO Crawler
Det er kloke ord, Antje!  :respect:  :beer:
Anonymous
Interessante tanker det her.  :) :respect:
GjenopprettetMedlem
:respect:
Anonymous
Intressent dette!  :eusa_dance:

"antje":

Det første form av nøytraliteten handler om lukket øyne og sanser.
Den anner form er ikke ekte nøytralitet.
Den tredje form av nøytralitet er annerledes. Man tie, ikke utre seg, tar seg tilbake.


Jeg sir fler... ikke ekte nøytralitet kan vaere en skjult redsle. Mange er redde for hva andre ska si og tykke og går gjennom livet "nøytrale" til de meste. Slik du ikke sir hva du anser, kan ikke noen anklage deg for å vaere ... noe negativt.

Hva gjør vi nå med en som ikke vil forendre seg, som ikke jobber med seg men stadig gi rom negativet? Lenge har jeg ikke funnet noe i vedkommende forholdet, som jeg kan møte med positive følelser


Kjenner du til Kay Pollack? En svensk forfatter og regissör. Jeg lyttet till ham 1998 og han sa "Dere som er problem i ditt liv, har kommet till deg for det du ska öve på dem". Ved samme tidpunkt vaer jeg sjef og hade problemer med en mye negativ kvinne i personalen... jeg tenkte på Pollack och begynte at bedömme henne positivt (enn negativt, tross att min fölelse ble negativ p.g.a. hennes negativism . Jeg sökte efter de positive i henne og till slutt, efter lang tid, svarte den positive sidan hos henne. Og hun sa noe positivt å log. Deligt opplevelse!  :innocent2:

Den kvinnens negativism stod for redslen fra tidligere opplevelser... bedre at forekomme enn forekommes, vaer kanskje hennes devise? Hun sa till meg at det aldri vaer noen som hade brytt seg om hennes oppfatning.
Hun kom i min vei, for meg at öve på... men resultatet blev meget godt for oss begge, for den erfaringen er med meg hele livet, naer jeg möter mennesker.

Men jeg vil si også her (skrev det i ett annet inlegg) jeg mener at ekte nøytralitet er fri fra fölelse.
For meg som vil leve i en tillvaerelse av sanne fölelser... er det ikke en vei at forholde seg nøytral... jeg ser det å vaere litt ... uansvarlig

Henger du med i mine tanker?
GjenopprettetMedlem
Ord til ettertanke.  :respect:
GjenopprettetMedlem
Svært interessant om nøytralitet.
Har jobba i et miljø der det har vore masse baksnakking og kakling i  korridorane til tider.
Kvar gong eg vil ta det opp(fordi det er slitsomt),forstummer stemmene like fort som dei kvesste i!
Det er så behageleg  slik. .
Og dramadronningane kan holde fram sitt vesle einvegsshow og få vene roser i kinna.....
Men no er det snart like før dei må på scenen uten teppe..
AdsBot [Google]
Interessant..
det nøytrale kan være
- det feige
- det uten empati
- det å leve i stillsonen
          ?

Jeg tror på
Du skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv
Og
du skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som rammer deg selv
Anonymous
Takk dere alle for interessante tanker og tilbakemeldinger!

Det er spennende å høre et helt annet forhold til temaet "nøytralitet".
Jeg selv har opplevt flere muligheter å forholde seg til det. (Knyttet til det land hva jeg har levt.)
Og jeg søker...


"Lie":

ikke ekte nøytralitet kan vaere en skjult redsle.


Enig med deg her, Lie.


"Lie":


Kjenner du til Kay Pollack? En svensk forfatter og regissör. Jeg lyttet till ham 1998 og han sa "Dere som er problem i ditt liv, har kommet till deg for det du ska öve på dem".

Jeg sökte efter de positive i henne og till slutt, efter lang tid, svarte den positive sidan hos henne.



Jeg ikke kjenner Kay Pollack.
Denne tanker er positiv og nyttig - etter min mening. Takk for det. For meg det løst seg nå jeg kunne forstå mer fra bakgrunnen, mer info. Det tar jeg med på min vei: Det trenges info, spørsmåler og forklaringer.
Og den positive slutt er noe av det beste hva kan avslutte en prosess.



"Lie":

Men jeg vil si også her (skrev det i ett annet inlegg) jeg mener at ekte nøytralitet er fri fra fölelse.
For meg som vil leve i en tillvaerelse av sanne fölelser... er det ikke en vei at forholde seg nøytral... jeg ser det å vaere litt ... uansvarlig


:respect:  Uten følelser - inget liv?
Anonymous
Uten følelser - inget liv?

Nei presis...Uten følelser - inget liv  ;D
Anonymous
"antje":


Det tar jeg med på min vei: Det trenges info, spørsmåler og forklaringer.

Og den positive slutt er noe av det beste hva kan avslutte en prosess.



Ingen prosess er avsluttet...:

"Hva gjør vi nå med en som ikke vil forendre seg, som ikke jobber med seg men stadig gi rom negativet?"