Sjaman.com – Forumarkiv

Den nye tidsalderen er jeg nysgjerrig på! Hva har den å si for sjamanismen? Hvilken rolle vil sjamanismen spille i den? Har dere noe tanker rundt dette?

Jeg søkte på *Den nye tidsalder* og fikk denne siden:

http://www.hf.ntnu.no/rel/person/erik/D ... lderen.htm

Hva mener dere vil skje i følge av disse forandringene?

De store kosmiske syklusene er ubestridelige faktum. Det er matematikk, planetariske bevegelser.

At menneskelivet og jorda påvirkes av slike bevegelser anser jeg for en selvfølge.
Flo og fjære styres av månen, dette vet alle.  Både mennesket og jorda er 70% vann.
Derfra kan man åpne for langt flere typer påvirkning, ingenting er atskilt fra noe annet.

Det er min overbevisning at en gradvis endring skjer, og at den - langt om lenge - er til det bedre.

Så langt kan jeg strekke meg, det er fryktelig lett å ramle dypt inn i svada (jeg frykter kanskje at de overemosjonelle delene i meg skal beveges ut forbi alle konsepter, for vekkelses-halleljuagreier er alltid følelser i en kraftig "pluss-ubalanse")

Sjamanismen føler jeg mest handler om det tidløse. Ensom i uberørt villmark får tid en annen betydning.
All god medisin kommer fra et sted forbi tid og rom.
Men det finnes også god medisin langt nærmere. Jorda. Naturen. Fjellene.
Materien er en drøm, den er skjelvende lys koagulert for vår looking pleasure, og living confusion (til forvirringen opphører - en gang). Så naturen holder også på medisinen fra det tidløse.

Sjamanismen hjelper menneskene å gjenoppdage naturen, der hvor tiden går langsommere. Naturen er en bro til det tidløse.

Sjamanismen føler jeg mest handler om det tidløse. Ensom i uberørt villmark får tid en annen betydning.
All god medisin kommer fra et sted forbi tid og rom.
Men det finnes også god medisin langt nærmere. Jorda. Naturen. Fjellene.
Materien er en drøm, den er skjelvende lys koagulert for vår looking pleasure, og living confusion (til forvirringen opphører - en gang). Så naturen holder også på medisinen fra det tidløse.

Sjamanismen hjelper menneskene å gjenoppdage naturen, der hvor tiden går langsommere. Naturen er en bro til det tidløse.

Meget godt sagt!

Så rollen sjamanismen kan ha, er å på en måte vise vei? Veien tilbake til naturen?

Eg trur så, Silva.  (må innrømme at jeg i perioder kan være en stuegris...men ..)

Naturen gir noe hver gang, og ikke minst ved lengre opphold langt vekk fra sivilisalisasjonen..
Av og til er det så man kan ønske å smelte vekk, bare fordufte og bli en del av den rolige, dype frekvensen
som pulserer sin helbredende rytme.

I en stugrisperiode kikket jeg endel tv  (      ), og husker en sånn realitygreie om vanskelige ungdommer som ble tatt med på camp ut i villmarka. De fikk et opplegg, og folka som ledet det var sikkert dyktige...men jeg følte hver gang at den viktigste komponentens mektige nærvær ble underkjent i kommentarene.
Naturen.
Den helbredet dem hver gang, i lag med hard fysisk belastning, disiplin og et enkelt liv vekk fra by og urban forvirring
(fysisk belastning er en utmerket måte å "gå igjennom" egoet på, ved først å vekke motstand, og så - når belastningen fortsetter - gradvis skjalte det ut, gjøre tankemaset numment mens kroppen jobber)

Det er mye strid om definisjoner hva sjamanisme er, og nysjamanisme og ditt og datt... jeg tror det står og faller på det enkle. Ekte sjamanisme, ny eller gammel, kommer sildrende ut av naturen og det tidløse. "De eldste kjente former for ekstase, healing og innsikt" er ordene Ailo bruker.
Så den ligger der, opprinnelig og medfødt inni oss, og forsterket ved naturens sinnspassifiserende nærvær.
Når tankemylderet stilner, gir det rom til det opprinnelige sinnet, det naturlige sinnet. Enkelt og ikke-dømmende

(Ah...med kaffe foran pc blir jeg faktisk lett salig bare med å skru tankene mot disse enkle, tidløse remediene...Moder Jord, rett utfor vinduet her. Skal snart ut og lempe ved)

Når vi ødelegger naturen og Moder Jord i dagens kultur, så må årsaken finnes i det massive selvhatet som fins dypt inni menneskene. Når disse hatefulle, selvforaktelige og destruktivt dømmende stemmene er blitt avmaskert og nøytralisert, blir vi naturlige, enkle og medfølende som Dalai Lama og noen andre er eksempler på.
Det er ikke nødvendigvis så lett, men jeg tror det er veien å gå. En grunnleggende basisoppskrift som funker. Vi må avmaskere og nøytralisere parasitten/selvhatet inni oss.

Salig fred brer seg i mitt sinn ved å lese dine innlegg her Torstein.

Jeg tror at dette du skildrer er svaret på de omveltningene vi står overfor. Iallefall en del av det.
Sjamanisme på denne måten er da ikke en type profesjon, heller ikke en bestemt livvstil el. praksis,
men en grunnleggende holdning og forståelse. Vedrørende det allmenmenneskelige, å leve i samsvar med naturen utenfor og i seg selv.
Hvor indre og ytre smelter mer sammen, ånd og kropp forenes, i større grad.

Heh....etter å ha skrevet et langt depressivt innlegg om alle mine frykter for framtida, tenkte jeg at det er bedre å bare la det gå i søplekassa. De gjør ikke noen nytte uansett.

Jeg liker det du skriver torstein, om naturen. Det er medisin for en urolig sjel der ute. Har erfart det i stor grad. Husker broren min hadde en litt vittig kommentar til dette en gang vi var ute på tur:"Når jeg går her inne skogen, så har jeg det bra og alt er fint. Men så kommer jeg ut på denne hogstflata her....og..det er bare så jeg har lyst til å skyte meg!" Litt sort humor fra hans side, men det var litt sannhet i det og. Det skremmer meg hvor langt man må dra ut i naturen, for å finne stillhet. Om en ikke hører bilduren lenger, så er det garantert flydur. Kanskje bagateller iforhold til klimatrussler og slikt, men..ja..

Det er jo litt rart at i skogen så føler jeg meg som et friskt menneske fysisk og psykisk, mens i byen og på skolen og i alt stresset i hverdagen, så føler jeg meg svak og utilstrekkelig. Det er veldig veldig rart.

Litt bort fra temaet nå. Den nye tida. Jeg har et håp om at vi skal kunne få til en omveltning av samfunnstruktrurene, som er i tråd med naturen og menneskesjelen. Hvor ærlighet blir et ideal igjen, ivaretakelse av alle mennesker, i det hele tatt....

Det jeg frykter er at det går til helvete, da håper jeg virkelig at åndeverden eksisterer, for da skal jeg heimatt.

Vi tror det går til helvete for vi sliter med selvhat og selvforakt.
Egoet hater seg selv, for egentlig finnes det ikke (Denne historien gjenspeiler seg i oss alle, av og på, fra tid til annen)

Når vi tror det går til helvete, gjør det det.

Når vi vet og ser at alt er såre vel, og blir bedre og bedre, er dette rett medisin.

hmmm...æ tror ikke at alt gå akkurat til helvete, noen går kanskje i oppløsning, men det finns vel en mulighet at noen "smuler" blir igjen som nye "byggesteiner"...
kanskje hatet kan snus, hvis vi bare "jobber" litt mer iherdig?
men: tidene forandrer seg, det har alltid vært slik fra begynnelsen...men har vi kanskje blitt redde for slutten som vi ikke vet hva er?
hmmm, jeg undres?

"torstein":


  Egoet hater seg selv, for egentlig finnes det ikke

Å gud dette var heftig på en lørdagskveld.
Så egoet er en maske som kan tas av og dermed kan man være fri?

Heh....det jeg liker og egoet mitt misliker med sonen, er hvordan jeg gang på gang møter meg selv i døra når jeg skal skrive et svar, hvor jeg tror jeg virkelig har skjønt noe. Kan skrive lange regler, hvor jeg plutselig skjønner at jeg helt på jordet sånn et sted utti. Det er terapi det. Fikk ihvertfall brekt meg ut av "alt går til helvete tankegangen", så den skal du ha takk for torstein 


Men hvis egoet hater seg selv, hvorfor føles det også som om hele jeg hater meg selv? Kan det være fordi jeg et sted vet at jeg lar meg kontrollere av en illusjon, samtidig som jeg på det tidspunktet ikke greier å frigjøre meg fra det. Så blir selvforakten en slags katalyserende følelse, som sparker i gang en frigjøring fra egoet? No'n tanker.

Jeg må dessverre innrømme at jeg er underlagt egoet og har de samme problemene.
(Takk gud for at jeg er mer ærlig enn forfengelig (såvidt), og at jeg fortsatt ser meg selv med et nakent øye... )
Men jeg øver meg på å gjennomskue faenskapet, og er overbevist om at jeg vil seire til slutt.
Hvis vi virkelig vil, kan vi det. Enhver.
Egentlig er det "bra", dette egostyret. Det som ikke dreper oss gjør oss sterkere.
Det er vel så at vi trenger mer styrke. Derfor tar det litt tid.

Men det er mye selvsaboterende greier. Jeg liker det begrepet "parasitten", det er beskrivende.
Den som nærer seg på mindreverd, frykt, overdreven dømming og forakt.
Kan man skjalte ut den gjengen der, er man et helt menneske.

Og vi kan se at noen har greid det, det går an.
De er nokså vanlige mennesker.
Det frie mennesket svever ikke rundt og gjør mirakler, men lever vanlig, vennlig og uanfektet av ...for/mot..."noe"...det vi andre sitter fast i...whatever it is)

(  )

Vi er allerede i den nye tiden, Vannmannens tidsalder!

Bak oss ligger Fiskenes tidsalder.... som tok til rundt Kristi fødsel år 0, og det som hører denne tiden til. Bl.a. dyrkelse av religioner og messiasene...
dualisme, krigføring, maskulin dominans, splittelse og aggressivitet.
Etterdønningene av den gamle tidsalder vil henge igjen en periode, da størstedelen av menneskeheten er trege og frykter forandring..
Men det går ikke å kjempe imot Universets lover. Det går ikke å stoppe tiden...

Vi er på god vei inn i den nye tidsalder ”The New age”; Vannmannens tidsalder, som igjen vil vare de neste ca.2000 år. Ja, den er her nå!
Hvor det handler om åndelig søking og oppvåkning, menneskelig enhet og  gudommelighet...
Den feminine kraften vil dominere, og resultere i mer kjærlighet, omsorg, følelser og intuisjon.
Fler og fler vil utvikle  healingevner, paranormale evner som E.S.P, klarsyn m.m.
Når overgangen til den nye tidsalder begynnte, er det ulike meninger om, men mange mener den mest synlige forandringen begynte i 60 årene, med hippietiden.

Hilsen Aventura, som er svært takknemlig for å få oppleve denne nye verden, dette svært spennende skiftet!    Bare synd jeg ikke overlever perioden... Hehe

Hva den har for innvirkning på sjamanismen, kan vi vel godt tenke oss, med den kollektive bevisstheten som våkner...


For de som vil fordype seg mer, fant jeg noen norske linker...

http://astrologheidi.com/page57.html

http://www.astrologi.no/content/view/95/110/

Et katolsk og noe kritisk syn på new age, sjamanisme..m.m.
http://www.katolsk.no/artikler/svindel.htm


Det finns tusenvis av amerikanske linker, at det er vanskelig å velge ut noen.... 
Om andre her inne finner mer interessant stoff om emnet, så takker jeg!

Takk for linker Aventura! Jeg er enig med deg. Det er en spennende tid nå (på den annen side, det har det kanskje alltid vært..)

Jeg sakset en morsom liten sak fra ene linken, kunne ikke dy meg, steinbukk som jeg er: (tilgi meg for avsporingen)

"- Si meg er du Tyr ?"
"- Nei, men Ascendanten min er Tyr. Mange gjetter på det, for Ascendanten styrer jo mer væremåte, utseende og sånt.... Men jeg er egentlig Steinbukk."
"- Åh ja, - det hadde jeg på fornemmelsen, hvis du ikke var Tyr altså.
Men jeg turde ikke foreslå det, du kunne jo bli fornærmet hvis jeg trodde du var så seriøs."
"- Ja, men jeg er veldig seriøs...."

when the moon is in the seven house
and jupiter alings with mars
then paece will guide the planets
and love will steer the stars

this is the dawning of
the age of aquarius
age of aquarius
aquarius!
aquarius!

harmony and understanding
sympathy and trust abounding
no more falsehoods or derisions
golden living dreams of visions
mystic crystal revelation
and the mind's true liberation
aquarius!
aquarius!

when the moon is in the seven house
and jupiter alings with mars
then paece will guide the planets
and love will steer the stars

this is the dawning of
the age of aquarius
age of aquarius
aquarius!
aquarius!

[ Lyrics provided by www.mp3lyrics.org ]

Takk for mange flotte og utdypende svar!  :w00t:

Jeg er enig med Torsteins teorier om viktigheten av naturen. Jeg tror vi er på vei tilbake til den.

Og som aventura sier. Det vil bli mer åndelighet. Folk vil bli mer søkende, tørre å gå egne veier, tørre å gå mer inn i seg selv. Jeg tror folk tørr å bli mer *crazy* For vannmannen er søkende, åpen, nysgjerrig, godtar sjeldent andres svar og søker gjerne svarene selv, og vannmannen er en orginal!

Jeg har stor tro på fremtiden, tror åndelig vekst vil komme mer og mer!  :w00t:

http://www.youtube.com/watch?v=w3I1y3jHgxA  Skål.... 

Og takk for hærlig film! 

Jeg også ser skiftet som Torstein forteller vedr at ting går i naturlige sykluser. Det finnes jo veldig mange sykluser da og jeg tror ikke vi vet alt om dem. Astrologi er jo en måte å prøve å beregne, tolke og forstå på. Mayakalenderen er jo en litt annen vri på sykluser og skal være mer presis enn vår vestlige. I India har de sine måter å forstå sykluser på......osv osv.

Det som er artig er at de fleste systemer har mange paraleller til hverandre og de utfyller hverandre også på mange vis. F.eks er en tidsalder innenfor indisk astrologi større enn den er i vestlig astro....allikevel går mindre sykluser noenlunde opp i større sykluser de forskjellige systemene i mellom. Så vi er vel på sporet av å forstå noe av dette da....vi mennesker

Jeg tror at sjamanismens rolle eller plass i dette er veldig viktig, veldig riktig Jeg tror dens styrke er at den stiller seg åpen, undrende og uten store behov for svar. Den søker å forstå, ved tilstedeværelse, ethvert øyeblikk og vet at neste øyeblikk er noe annet enn det som var.

For meg er åndelighet å stå mitt i mysteriet og la seg berøre av det. Kanskje kan inspirasjonen det gir gjøre at vi skaper verden på mer åpent vis. Det er Jorda som er vår mor, ingen kan komme utenom det. Sjamanisme handler for meg om å skjønne det og leve deretter. Sjamanismen lærer oss dette.