Sjaman.com – Forumarkiv

Vi har - hver enkelt av oss - på forhånd bestemt vår livsoppgave og hva vi skal lære i dette livet. Dessverre er det mye som gjør at vi glemmer dette - og vår frie vilje bestemmer leia uansett - og det hender vi kommer ut av kurs.

Hvor vidt vi lever eller eksisterer er det ingen medlevende som kan bedømme. Ingen har rett til å si hva som er et vellykket liv eller ikke. For noen er lærdommen og målet i dette livet å erfare hva f.eks. lidelse innebærer - og leksa for de pårørende og nære er å oppleve nettopp dette. For noen er oppgaven å leve som en læremester eller hjelper for andre eller å være en frihetskjemper som ender sitt liv i kampen for rettferdighet.

Ingen av oss utenforstående har innblikk i den store planen for hver enkelt av oss, og takk og lov for det. Om vår personlige GPS er på eller av, er viljestyrt - mange av oss bruker lang tid på finne på-knappen, og noen finner ikke tilbake til den i dette livet. Men det betyr ikke at utenforstående skal komme viftende med karakteren F(ailure).

Selvsagt reiser dette andre spørsmål - f.eks. skal man ikke bry seg om mennesker som lider ?- de skal bare fortsette med det fordi deres lidelse er en del av den store planen? Klart man skal bry seg - fordi deres lidelse er en del av vår lekse - medfølelse, empati og evne til å ivareta medmennesket. Og om man føler at noen kun eksisterer  - så er leksa for oss andre å kanskje leite litt ekstra etter på-knappen til vår personlige GPS..... Noen her har tydeligvis funnet den....

Hilsen kariw

"kariwe":

Vi har - hver enkelt av oss - på forhånd bestemt vår livsoppgave og hva vi skal lære i dette livet. Dessverre er det mye som gjør at vi glemmer dette - og vår frie vilje bestemmer leia uansett - og det hender vi kommer ut av kurs.

Hvor vidt vi lever eller eksisterer er det ingen medlevende som kan bedømme. Ingen har rett til å si hva som er et vellykket liv eller ikke. For noen er lærdommen og målet i dette livet å erfare hva f.eks. lidelse innebærer - og leksa for de pårørende og nære er å oppleve nettopp dette. For noen er oppgaven å leve som en læremester eller hjelper for andre eller å være en frihetskjemper som ender sitt liv i kampen for rettferdighet.

Ingen av oss utenforstående har innblikk i den store planen for hver enkelt av oss, og takk og lov for det. Om vår personlige GPS er på eller av, er viljestyrt - mange av oss bruker lang tid på finne på-knappen, og noen finner ikke tilbake til den i dette livet. Men det betyr ikke at utenforstående skal komme viftende med karakteren F(ailure).

Selvsagt reiser dette andre spørsmål - f.eks. skal man ikke bry seg om mennesker som lider ?- de skal bare fortsette med det fordi deres lidelse er en del av den store planen? Klart man skal bry seg - fordi deres lidelse er en del av vår lekse - medfølelse, empati og evne til å ivareta medmennesket. Og om man føler at noen kun eksisterer  - så er leksa for oss andre å kanskje leite litt ekstra etter på-knappen til vår personlige GPS..... Noen her har tydeligvis funnet den....

Hilsen kariw

Utrolig bra beskrevet!

"kariwe":

Vi har - hver enkelt av oss - på forhånd bestemt vår livsoppgave og hva vi skal lære i dette livet. Dessverre er det mye som gjør at vi glemmer dette - og vår frie vilje bestemmer leia uansett - og det hender vi kommer ut av kurs.

Hvor vidt vi lever eller eksisterer er det ingen medlevende som kan bedømme. Ingen har rett til å si hva som er et vellykket liv eller ikke. For noen er lærdommen og målet i dette livet å erfare hva f.eks. lidelse innebærer - og leksa for de pårørende og nære er å oppleve nettopp dette. For noen er oppgaven å leve som en læremester eller hjelper for andre eller å være en frihetskjemper som ender sitt liv i kampen for rettferdighet.

Ingen av oss utenforstående har innblikk i den store planen for hver enkelt av oss, og takk og lov for det. Om vår personlige GPS er på eller av, er viljestyrt - mange av oss bruker lang tid på finne på-knappen, og noen finner ikke tilbake til den i dette livet. Men det betyr ikke at utenforstående skal komme viftende med karakteren F(ailure).

Selvsagt reiser dette andre spørsmål - f.eks. skal man ikke bry seg om mennesker som lider ?- de skal bare fortsette med det fordi deres lidelse er en del av den store planen? Klart man skal bry seg - fordi deres lidelse er en del av vår lekse - medfølelse, empati og evne til å ivareta medmennesket. Og om man føler at noen kun eksisterer  - så er leksa for oss andre å kanskje leite litt ekstra etter på-knappen til vår personlige GPS..... Noen her har tydeligvis funnet den....

Hilsen kariw

Hvor har du dette i fra om at vi har bestemt våres liv på foran?
Jeg kan anta hvor det kommer i fra!,fra bøker, noens teorier,jeg har lest om dette også,men det er kun en teori allikevel. 

Hva med dem som husker da, Dimi? 

"Inger Lise":

Hva med dem som husker da, Dimi? 

hva er det de husker?
husker ,at de har planlagt å være mordere?
husker sin livs plan?
Husker noen fragmenter også kobler den til den teorien fordi den kjennes best.?

"dimi":

"Inger Lise":

Hva med dem som husker da, Dimi? 

hva er det de husker?
husker ,at de har planlagt å være mordere?
husker sin livs plan?
Husker noen fragmenter også kobler den til den teorien fordi den kjennes best.?

Hvorfor ikke?

Slik jeg ser det, innehar ikke jeg sannheten for alle andre. Hvis noen sier de vet, hvordan kan jeg da si at dette er feil, selv om jeg ikke har den samme sannheten?

For meg handler dette om å ha respekt for andre.

Dessuten finnes det da flere tradisjoner som er bærere av denne oppfatningen, altså at vi har en plan, en mening, med våre liv. Og når ble denne planen lagt? Er det ikke logisk at den ble løselig utformet før vi kom inn i nettopp det livet?

Forøvrig, når du fremhever dette med mordere...de lever også et liv utifra en plan...selv om den som oftes kan virke meningsløs og uforståelig. Jeg tror det er sånn at endel mennesker har tatt på seg oppgaven å værelæremester for mange mennesker, ikke bare for seg selv og sine nærmeste. Det er disse menneskene som utføere de største dåder, og udåder. Jeg tror også at disse sjelene har tatt på seg disse oppgavene utifra en stor kjærlighet på et høyere plan.

Så får vi arme stakkarer prøve å lete etter meningen, lærdommen, istedenfor å gå oss vill i synsing og mening basert på følelser som skapes utifra våre sår.

Og nå har jeg følelsen av at jeg egentliiiig er helt off topic 

logiken er kun på jorden ,og å snakke om at vi logisk planlagt livet før vi ble født er noe tull.
Menning med livet,at vi har en plan, er noe tull i ånde verdener.

for å forstå litt om hvordan det helle fungerer oppe i himmelen ,må vi kaste vekk alt logiken.
Og når du gjør det ,så viser det seg ,at å forklare med ord den forståelsen ,går ikke, fordi ord er logikens verktøy.

"dimi":

logiken er kun på jorden ,og å snakke om at vi logisk planlagt livet før vi ble født er noe tull.
Menning med livet,at vi har en plan, er noe tull i ånde verdener.

Ikke i min åndeverden.

Så...du har din sannhet....jeg har min...og atter andre har sin...

Vi kan fortelle hverandre om det, diskutere det....men vi kan ikke fortelle andre at MIN sannhet er rett, DIN sannhet er feil.

Det som er tull for deg, Dimi, er himmelsk magi for meg... 

Skulle jeg få hele sannheten servert... skulle denne for meg nærende magi bli borte...

Jeg savner kanskje litt respekt for andres sannheter her...

Vox Populi: Jeg er ALLTID uenig med denne mannen. Men jeg heier på ham for det. Det er velskrevne poster, han er alltid oppdatert og har sin vri på alle saker han skriver om. Dessuten- jeg liker godt følelsen av å ha lest en kronikk el i en avis og ha reagert skikkelig, tenkt at dette er det dummeste noe menneske kan mene…!!!

For så å lese en post om selvsamme tekst på Vox Populi der han argumenterer for at dette er den lureste kronikken han har lest på lenge. Og han sier det på en sånn måte at jeg skjønner poengene hans, selv om jeg er veldig uenig.

noen som kjenner seg igjen? 

Førr det haindle om å leeeeeveeeee
det haindle om å seeeeeeeee
det haindle om å søngeeeee
som høgt som æ vil

....svart e svart...kvit...da blir det lalalala

haindle om å....

sjakkbrættmønstrakorpsmundur,lalala

Førrrr det haindle om å leeeeveee
det haindle om å døøøøøø
det haindle om å takke vær herre
førr vårt daglige brøøøøøø

http://www.allsang.net/sanger-historier/fest/laossleveforhverandre.htm
Ein stødig schlager med appell langt inn i neste årtusen...
(Beklager,det gikk visst litt over schtokk og schtein,føler meg så yr i dag.orsak igjen)

Livet er en sjelegave fra deg selv - til deg selv -forutsatt at du tror på din egen sjel.
Noen venter kanskje lenge på "julaften" - noen bare må åpne straks med det samme!
Tida kommer til oss med  innsikt tilpasset  den enkelte - det er ingen grunn til bekymring...

klem fra kariw

Gleden og friheten er oss alle forunt - før eller siden. Det er bare ikke gitt oss å vite når den inntreffer, for andre enn oss selv. (og knapt nok det.)
Kanskje er et liv med stor smerte og mye angst den største gaven vår sjel kan gi til oss selv, akkkurat der og da,-
For livet rommer alle erfaringer, og det å leve kan være unikt også uten de største privilegier.
Vi trenger både natt og dag, både regn og vind og sol, for å vokse.

Også disse store blanke gyldne øyeblikkene, som gir næring å leve videre på.