Sjaman.com – Forumarkiv

Er det svingdører mellom Statens Legemiddelverk og legemiddelindustrien?
Hver tredje person som har sluttet hos Statens legemiddelverk har gått til jobb i legemiddelindustrien. Det viser en kartlegging NRK Puls har gjort over alle ansatte som har sluttet de siste 15 årene. Svingdørpolitikk? Hvor mange går den andre veien? Det sier ikke artikkelen noe om. Fra USA er fenomenet kjent som "revolving doors" – mellom farmasøytisk industri og FDA. Det er å håpe at det er bedre i Norge og at de nå vurderte karantenereglene kommer på plass snarest. Teksten er hentet fra www.fritthelsevalg.org

Det er vel ikke noe nytt at vi ser de tette båndene mellom statens ansatte og legemiddelindustrien ? 

Hvorfor blir man ikke overrasket ?

"Wolf":

Hvorfor blir man ikke overrasket ?

...fordi nett-sjamaner ikke er lettlurte ? 

Hvorfor er det slik at noen former for terapi får ubetinget støtte.. og ofte dem som lapper på sår istedet for å lege årsakene.

Ti dikt på sjamansonen om bearbeidelse er bedre en 100 lykkepiller i følelsesløshet (selv om jeg blir litt lei av temaet, så er jeg for diktskrivingen) selv har jeg ikke råd til alternative behandlingsformer.. klasseskillepolitikk..

Bra tema dette her Geronimo!

"Tåkedis":

Ti dikt på sjamansonen om bearbeidelse er bedre en 100 lykkepiller i følelsesløshet

...hvis jeg måtte velge en av disse to alternativene hadde jeg helt klart valgt diktene 

Jeg klippet denne fra Geronimos link til fritt helsevalg ovenfor:
http://www.fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=436

Jeg har lenge tenkt at for eksempel Haukeland sykehus er et slags digert laboratorie som bruker vanlige nordmenn som prøvedyr i legevitenskapens jakt på Den hellige gralen (Evig ungdom, evig liv). Er dette i takt med Moder Jord? Eller er denne jakten stormannsgalskap fra det hvite herrefolkets side?

Får vi i det hele tatt lov å velge om vi vil være med? Hva skjer med folk som har lyst å velge å la naturen gå sin gang og nekter å ta imot alle behandlingene? Er det i det hele tatt lov å velge å ikke bli behandlet?

Dette er ment som diskusjon på et ideologisk grunnlag. Ville sikkert løpt som en idiot og tatt imot all behandling jeg fikk jeg også om jeg ble alvorlig syk.. eller? vet ikke.. det er noe unaturlig med hele utviklingen innenfor helsevesenet.

Jeg kom tilfeldigvis i snakk med et par legestudenter som forsket på hvorfor legestudentene var de mest deprimerte studentene av alle studenter. Jeg foreslo at det måtte være det at befolkningen oppfatter dem som Guder. Vi tror at stikker vi innom legen så tar de vekk alt, i takt med Den hellige gral filosofien jeg nevnte ovenfor. (Vi deltar alle i dette på et eller annet vis) Ansvaret må være tungt å bære for legene som ikke har mer en 15 min og en reseptblokk tilgjengelig. De skjønner at sykdom er en del av den menneskelige konstitusjonen. Skjønner vi det?

"Tåkedis":

Jeg kom tilfeldigvis i snakk med et par legestudenter som forsket på hvorfor legestudentene var de mest deprimerte studentene av alle studenter.

...kan det være at man fokuserer så mye på sykdommer, diagnoser - altså fokusering på noe negativt (kanskje nyttesløst i noen tilfeller) etc at det oppleves som depresivt for studentene ? I østen fokuserer man gjerne på "en inngripen" før mennesket blir sykt mens her skjer alt etter at mennesket har blitt sykt( og deretter skal det meste av helbredelsen foregå via legemidler). I Forbindelse med min jobb i psykiatrien ser jeg til stadighet at helsevesenet gir opp når man ikke finner en løsning via piller...man sier da i noen tilfeller at man har med en vanskelig pasient å gjøre.
Det er faktisk ikke helt enkelt å være alternativ i tankegangen og samtidig være ytterst forsiktig med å foreslå løsninger for pasienten uten å få sparken. Yoga og meditasjon har vist seg å være fantastisk bra...gjerne i tillegg til affirmasjoner (f.eks. at man sier til seg selv 400 ganger pr. dag "Jeg elsker meg selv" - "Jeg er perfekt" - "for hver eneste dag blir jeg bedre bedre og bedre") som har vist seg å være fabelaktig (har prøvd det selv og det funket veldig bra). Studentene lærer stort sett behandling med legemidler...jeg hadde også blitt deprimert hvis jeg hadde trodd det var eneste "helbredelsesmetode"...resultatene med legemidlene er vel ofte ikke av de beste heller... 

Jeg håper studiet til disse studentene vil gjøre at de går seg selv litt etter i sømmene der i det offentlige helsevesenet. Ofte er det ikke annet pasienter trenger enn tid, det å bli trodd på eller omsorg heller enn piller. Kanskje de også trenger positive aktiviteter heller enn å syte om seg selv. Det er bra noen jobber med å få forandret politikken slik at alternative behandlingsformer kan få statsstøtte.

Selv har jeg dette lille rådet mot depresjon: I en liten bok skriver du tre gode ting du har gjort for deg selv hver dag. Det er ikke lov å skrive noe som har vært negativt den dagen i boken. Kun det positive. For en som er veldig deprimert kan det være boken sier:
spist, dusjet, sett et hyggelig program på TV. Det trenger nemlig ikke være store ting man skriver ned, men små ting som viser en har tatt vare på seg selv og at man har det litt godt også.
Etter en stund titter man tilbake i boken og da har man glemt alt det kjipe som skjedde de samme dagene, men ser at man ikke har hatt det så verst likevel, tross depresjonen. Man husker plutselig de gode tingene istedet for de dumme.

Så jeg stemmer i med Geronimo her.. at det nytter å prøve tenke positivt..
Jo mer man trener hjernen å tenke positivt, jo mer vil den etterhvert tenke positivt. Det er som å trene opp en muskel. Virrer man rundt i depresive tanker, så trener man hjernen å tenke depresivt og den vil til stadighet falle tilbake i dette ulykksalige mønsteret. Så er du deprimert.. skriv en sånn bok jeg foreslo, eller si jeg elsker meg selv som mantra slik Geronimo foreslår, eller tving deg til å skrive dikt om noe positivt du har i minnet... slik trener man seg selv og hjernen opp til å svinge i de positive baner.. som etterhvert blir en vane