"Masha":
myk er jeg, men er jeg yd?
er jeg myk nok til å være ydmyk?
En ting er sikkert, og det er en erkjennelse jeg tror alle har fra tid til annen:Hva er jeg annet enn et frø som danser i vinden sammen med 6? milliarder andre liknende frø?
Jeg er ikke sentrum
i annet enn mitt eget liv.
Ovenfor dette kan vi vel alle være ydmyke og kanskje også slutte å ta oss selv og våres, relativt sett, egoistiske problemer så alvorlig?
Det livet vi eier tusler avsted uansett modus vi er i, så da tilføyer jeg:
Mitt liv er verd noe av den enkle grunn at jeg engang ble født og at jeg er en del av helheten som utgjør Moder Jord. Mer enn det trenger jeg igrunnen ikke ha av mening
