Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har tenkt på dette med innvielsen… när var det? Det föles som om det alltid har varit där, men jeg har ju likvel ikke levt med sjamanisme hele livet. Der var en lang periode med burde, må og stress...

1.
Som barn. Min mor viste meg sjelen i alt levende. Hun fortalte om troll og nisser. Jeg sag dem. Jeg var et med naturen. Jeg satt i glennen i skogen og lyttede. Jeg hörte stemmer... de ropte!
Min mor sa att det var samvittigheten... hade jeg  gjort noe dumt?
Så mange ganger??? Hvad hade jeg gjort? Jeg visste ei. Jeg stengte dören og jeg ble döv og blind...

2.
Jeg ble voksen, bosatte meg i nord, med fjell og villmark - levde i harmoni med naturen.
Jeg mötte mennesker som vernede naturen og jeg var i balanse.
Jeg kunde se og föle, men ikke höre... Men jeg var et med naturen.

3.
Hva hendte deretter??? Fikk barn, flyttede sörover igjen... Karriere?
Löpte, löpte, löpte... burde, må og stress... stress, stress, stress
Jeg blev utbrendt. Är DET den store innvielsen? Kanskje...?

Ner jeg så var på Reiki-kurs, kom jeg i trance-syn og såg IN i menneskerne. Jeg så deres vonde.
Der var piler, nötter, slanger og krystaller... Jeg tok vekk somt og min venninne ble kvitt sin kolik.
Åren har gått og jeg har utviklet teknikker og seende... jeg har for noen år siden, begynt og höre stemmerne igjen.
Stemmer fra åndelige hjelpere. Jeg utvikles.
Men om jeg ikke hade löpt i veggen... og blitt utbrendt, så hade jeg kanskje löpt enda?
Så... kanskje det er utbrendthet, som er min innvielse; den tvang meg att velge hvilket slags liv, jeg ville leve.
Helt eller halvt. I en eller to verdener...

Jeg valgte... 

Jag valde....

Det er når man ligger med nesen i gulvet, man ser hvor skittent det egentlig er.

Mange ganger må vi i bånn, for å se dritten, bli utbrent, få en ny livsvinkel. Å det mestret du bra Lie.....

Eller kanskje utbrentheten er hjelperen som viser deg veien til innvielsen..?

Har selv erfart hva som kan skje hvis man går i helt feil retning. Innvielsene kommer når man ser dette og gjør nye veivalg som stemmer mer overens med ens livsoppgave.

Jeg tror at du kan ha fire jobber, syv unger, to menn og fem katter så lenge du er i kontakt med kilden i deg. Tørker den ut - tørker du ut. Gratulerer med din invielse Lie!

Gratulerer Lie!
Jeg tror at livet gir oss kriser som kan virke som innvielser, ja.
Takk for at du deler dette.

Alle disse dagene
som kom og gikk.
Ikke visste jeg
at det var livet!  :wub:

Du har levd livet, Lie og sanket erfaringer.
Nå skal de bearbeides og brukes i videre utvikling.
De fleste av oss har det nok, mer eller mindre,
på denne måten.

Så bra at du fikk ryddet veien og nå kan gå
videre med klart blikk!

Lykke til!

innvielse.opplevelse jeg fikk lyst til å dele her med dere er det noen som har erfart noe lignende?  ligger alene på healingrommet mitt .fikk en følelse av nærvær av erkeengel Gabriel,så hører jeg en stemme si nå kan du gå hjem,jeg svarer høyt jeg er hjemme blir tatt forsiktig i handa å ledet inn i et rom en sirkel full av kjærlighet så stor,blir løftet i kjærlighet å ere som på en kongestol det var som jeg bled delt i 2 sprettet opp ,kjærlighetskraften kom så stert inn-ut av kroppen så jeg måtte holde meg fast i benken dessverre bled det så stert for meg at jeg trakk meg ut av sirklen å spratt opp av benken,har tenkt mye på dette skulle ikke blitt redd angret meg etterpå har et ønske om å få den ere å få komme tilbake igjen før jeg forlater dette livet,klem Bast

"Liljee":

Jeg tror at du kan ha fire jobber, syv unger, to menn og fem katter så lenge du er i kontakt med kilden i deg. Tørker den ut - tørker du ut.

Ja det tror jag också!
Om jag inte gått vilse villstrå og dessuten tappet bort meg selve, hade jeg aldri 
Men jeg tror det alltid er noen mening, i det som hender og skjer...

Takk for svar Silva, Inger-Lise, Liljee, Perle og Kira 



Bast:Nej det du beskriver har jeg ikke erfarit, men jeg veit en man, som fortallet noe lignende... eller kanskje inte lignende... Han lav på en massasjebenk (med hodet i det lille hullet) og fikk healing og det var som om han pressedes genom hullet og ble födt på nytt.

Det er så deilig å høre , Lie .

gratulerer med din innvielse, og takk for at du deler det...

jeg tror også, som Inger Lise sier; at utbrentheten viser deg vei mot innvielsen

som jeg skrev i et dikt tidligere..." uten det sorte hullet , hadde jeg ikke visst hva lyset var..."
Det er akkurat det jeg mener....

Er det ikke fantastisk at du kan leve livet som du er ment å leve det?
Er ikke det den beste friheten som kan oppnås?

Frihet.

Tack för de orden Malaika 

Jeg venter enda, på en veivisere...
helst med store skilter i neon 
för jeg går litt nølende og på svake bein...
funderer på den beste veien
Men den kommer at vise seg...
En dag
Noen dag

Dröyt to måneder har gått seden jeg skrev dett... BARE to måneder?! 
Det föles som minst 1 år... så mye som må ha hendt meg... innenfor.

Jeg vit ikke mer nu om veien/min vei, men det har vaert en transformasjon... Jeg har vaert på en reise i verdene - vaert for åpen för den ikke ordinäre verden... igjen... og åkt in og ut og opp og ner... hört, sett, fölt. Jeg har blitt sentrifugert! Og den indre verden og den yttre, har absolutt, ikke vaert i harmonie.

Den yttre verden med lang venting... tillfellig jobbplassering for et jeg ikke har lov fra leger, å arbeide med mitt vanlige arbeide som kunstlärere for 400 tenårselever (p.g.a. skader i hjernen)... med trussel om opsigelse hengende over meg... vente, vente, vente... og en stor sorg for tapte evner. Så min vilje at si det som en erfaring, som gjör meg til en bedre menneske og bedre healer. Positivt tenkende. Vare här og nu.

Den inre verden med ström av erfaringer av kontakt med andene. Overveldende kjärleksbudskap fra andeligestemmer. Rus. Smelte. Elske. Vaere åpen. Og så igjen, som så mange genger för; For åpen kanal til alt, at strömme in i meg. Alt er inte bra at te imot! Redsle og chock, funderinger på hva jeg driver med. Og en ny prosesse i at lukke kanaler, for å ta makten over mine luker. Hvor mange luker har jeg? Og hvor mange lekker?

Assimilerer... er det jeg gjör nu. Smelter inntrykk og erfaringer - tar in dem i meg og smaker og sorterer dem. Stanse.
Jeg savner mine resier, andestemmer som snakker med meg, bilder som kommer til meg... men jeg må vaere lukket nu et tak og begynne om. Åpne litt i taket og velge när. Jeg ble forvirret... kun i 2 dager... det er ikke lenge, men det er mer, enn ingen dag.

Jeg har en veninne som er redd for sjamanisme. Hun er reikimaster/ shamballahealer og snakker om lys. Og jeg bruker også reiki, men sjamanismen trekker... den lokker, synger og roper til meg... og jeg kan ikke velge kun lys, for alt er en polarisering og det er balanse...

Blir det noen gang, en tydligt innvielse for meg? Eller er det bare så... at for meg er det en stig med mange sidespor, som jeg må utforske... og det er stigen forover i min andelige vei? Ikke noe tydelig og oppsiktsvekkende. Bare gå og gå, lukte, smake, erfare... og gå videre?

Kan jeg få dele denne undring om veien med deg. Jeg har også en venninne som vil holde seg kun til lyset men jeg trenger og trekkes mot både - og. Tror at lys og mørke gjensidig vil oppløses i hverandre. At vårt skille mellom lys og mørke er kunstig, at vi må søke en syntese av energi og at på veien dit kan skillet være en klargjørende hjelp. I mitt mørke bor det mye kraft, og lyset er med på å lokke det frem.

"tiril":

Kan jeg få dele denne undring om veien med deg. Jeg har også en venninne som vil holde seg kun til lyset men jeg trenger og trekkes mot både - og. Tror at lys og mørke gjensidig vil oppløses i hverandre. At vårt skille mellom lys og mørke er kunstig, at vi må søke en syntese av energi og at på veien dit kan skillet være en klargjørende hjelp. I mitt mørke bor det mye kraft, og lyset er med på å lokke det frem.

Jag startar en ny tråd om det!

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... n#msg51307

Takk for at du deler Lie, jeg tror mange oppnår innvielse gjennom dype kriser som f.eks. utbrendthet.
Jeg vet at man kan innvies gjennom dype kriser, jeg vet også at det kan være en lang og tornefull vei

Ønsker deg lys og innsikt, visdom og glede

Det er oppløftende å høre at smerten ble til en bedre livsvei for deg Lie. Takk for at du deler. Godvibber herfra 

Enig med dine ord tiril 

for å bli hel må man kjenne både mørket å lyset i seg,prossessene er tøffe på veien,når en dør lukkes åpnes

en ny,noen av oss blir syke tappet for krefter,men når vi kommer ut av det er vi sterkere en noen sinne å så på han

igjen,sirklen møter oss selv i døra,vil vi ta turen en gang til eller ta en annen vei,inn i noe nytt alt ligger der vi bare må

tørre å ta skrittet, disse ordene er vel skrevet mye til meg selv.

Sånn jeg ser det er det viktig å skillne mellom egne prossesser og healing det at vi søker lyset å kjærlighetskraften

er jo for å nå de beste energier for dem vi ønsker healing for,ha forsåelse for de som er redde på veien-det ukjendte

vi trekkes hit å dit egentlig er kraften den samme den går fra hjerte til hjerte moder jord er et hjerte

derfor er det det samme hvem vei vi går REIKI -SHAMANENS VEI osv det er det som er inni oss som teller sånn ser

jeg det ingen guru her den er i alles sitt hjerte hilsen ei som ønsker alle det beste det, at jeg skrev dette Lie er for at

jeg har vert utbrendt i veldig lang tid kunne jeg velge ville jeg sitti på en fjelltopp å bare være,jeg vet jeg flykter fra

livet,sliter meg igjennom hverdagen samtidig som jeg vet alt om posetiv tenkning,

ØNSKER OPPSKRIFT PÅ HVORDAN BLI GLAD I SEG SELV-NOEN VIL SI DU KAN IKKE VÆRE GLAD I ANDRE HVIS DU IKKE

ER GLAD I DEG SELV. DEN KJØPER JEG IKKE.klem til deg Lie   

Har jobbet mye med å bli glad i meg selv og for meg har det blitt noe jeg kan tilate i blant. Skrittene har gått fra å være fornøyd over noe jeg har fått til i det ytre, kunne si til meg selv at jeg er god nok selv om ikke alt er perfekt. Jeg har hatt møter med mitt indre barn og klart å ta henne imot og gi henne kjærlighet. Hun var redd, hun var sint og rasende, hun var skremt og hun var heldigvis nysgjerrig nok til at hun ble med meg til verden her ute. Hun bodde lenge i mørket, nå har hun vært med meg lenge ute i verden. Og jeg har i mine meditasjoner bygget et tempel for henne, der møtes vi iblant. Etterhvert har hun vokst, hun er blitt en våpendrager for meg. Og hun vet at jeg elsker henne. Akkurat som hun er.

Bast, jeg var tvungen at tenke litt, för jeg svarte deg

"Bast":

i veldig lang tid kunne jeg velge ville jeg sitti på en fjelltopp å bare være,jeg vet jeg flykter fra
livet,sliter meg igjennom hverdagen samtidig som jeg vet alt om posetiv tenkning

Jeg har selv sagt at jeg vil sitte på et skjär i havet og la vinden blåse vekk mine bekymringer... men jeg har vaert i arbeide mest hele tiden, disse 8 år. Ikke på full tid da, men likevel og det er årsaken til mine problemer nu - jeg har ikke sittet på skjäret! Skulle ha gjort det...

ØNSKER OPPSKRIFT PÅ HVORDAN BLI GLAD I SEG SELV-NOEN VIL SI DU KAN IKKE VÆRE GLAD I ANDRE HVIS DU IKKE  ER GLAD I DEG SELV. DEN KJØPER JEG IKKE.

Nei jeg er nok ikke enig med deg, när du skriver at du ikke tror, at vi må elske oss selv, for å kunne elske andre... min erfaring er faktisk motsatsen. Jeg har en historie av hate meg selv, men jeg har elsket andre... ja da... Så ble jeg över 30 og begynte å aksepterte jeg meg selv og trodde det vaer kjärlighet... Ved 37, sa jeg att jovisst, jeg elsker meg... og ser nu, at det kanskje var kun 25%.
Så kom den der veggen jeg löpte in i og jeg ska ikke skriven noe mer om det her (det har jeg beskrevet i et dikt) men... det som vi i sverige sier at "allt ställdes på sin spets" (alt stiltes på sin spiss) og jeg ble nødt til at gjöre val og take care.

Jeg kan si nu, at tidligere visste jeg bare hva kjärlighet til min man og mitt barn var, men när jeg begynte at elske meg selv på riktig, da gjorde jeg andre val og när du viser åt andre, at du er verd at elske... at du elsker og repsekterer deg, da kommer forandringen. Den omfattenden kjärligheten kommer til deg.

Og fölelesen av kjärlighet som strömte igjennom meg ja den strömte ut til andre og jeg fikk også så mye kjärlighet tillbake. Jeg fölte at jeg virkeligt ELSKEDE alt! Sånn kan det bli...

Klem til deg

Takk for svarene 

jeg er bare så tom sirekelen er godt rundt,er tilbake der jeg startet med å bli glad i meg selv,
den vanskligste oppgaven det, har vert for meg,
ennå det er ingenting som er i livet mitt som skulle kunne hindre det,bare meg selv 
jeg har beholdt humøret  å bare det å ta det opp med dere kjenner jeg hjelper,fokuset
er der,nå er det på tide,
skal holde healingsirkel i kveld,bestemte meg her å nå å be enegiene om hjelp til å åpne meg for kjærligheten
til meg selv,jeg føler jo at jeg bare eksisterer
dette tullet mitt må det bli slutt på.
tusen takk til Lie og Tiril 
jeg tar tak i problemet takket være dere å de skrevende ord kansje dette blir en innvielse i meg selv      klem bast