Jeg har en spiser inni meg, i hjertet, og innvielsen begynner ved den følelsen jeg får: at spiseren tar til å spise opp de vanlige bekymringer...de er så hverdagslige og grå. De spises opp en etter en.
Så går spiseren løs på alle tankene, de som er enten i fortid eller fremtid. Det som kommer i stedet er friheten fra egoet og tankene om meg og mitt.
Jeg finner frihetens sti til spiseren i hjertet. Der får jeg et arbeid å gjøre. tråder har strammet seg om hjetet. Hele garnnøster må nøstes opp. De løsnes, de spises opp, hjertesmerten svelges, flere tankemønstres fortæres.
Hjertet svulmer i det indre, tar til å vokse, vokser og vokser ut over den indre horisonten, til det ikke lenger er noe hjerte igjen, ikke noe indre eller ytre heller....
Så med ett tennes den funklende frihetsstjernen fra himmelenes himmel, ved høylys dag.
Ailo

