Sjaman.com – Forumarkiv

Uten svakhet ingen styrke
uten angst ingen ro
uten sorg ingen glede
uten stygghet ingen skønnhet
uten gråt inget skratt
uten frykt inget mot

uten mørker inget lys

uten motsetninger inget liv

kun kjærligheten
er sin egen balanse

Gunilla

yess

a

Og:

Ta inn smerten, gi til universet.
Ta inn kjaerligheten av universet, gi til annen hjerte.

Smelter sammen gjennom hjertene.....

!!

 

Veldig bra 

Så vakkert! 

Kun kjærligheten er sin egen balanse......Hva betyr egentlig det?

Ta inn smerten -slipp fjerten

" Uten balanse , ingen ting................ "

Flott skrevet 

"slipp fjerten.."

ja, det kan skape mye god balanse,
i ubalansen som følger,
når folk flykter hals over hodet..

..biernnas hjemmelagede ertesuppe

(hold tett om din digitale nese...)



"kun kjærligheten er sin egen balanse"  -  en vakker setning..
 
mange tolkningsmuligheter...men det kommer vel inn til....et ordløst område, igrunn...

for hvis det som springer ut av universets midte/kjerne/kilde er kjærlighet (og de sier så, det føles sånn..)
- så kommer den fra En før denne blir to.  i selve utspringet.  (kan se det for meg, på et underlig vis, men ikke formulere det særlig bedre)

(...hmm...jeg er en trøtt, ubarbert nordlænning....bær meg i fjæra...)

Kun kjærligheten er sin egen balanse......Hva betyr egentlig det?

Kjærligheten trenger ingen motsetning for å eksistere

Gunilla

"Stridshjelp":

Så vakkert!   :wub:

Kun kjærligheten er sin egen balanse......Hva betyr egentlig det?

Kjærligheten er det guddommelige. Kjærligheten er betingelsesløs, evig og altomsluttende. Uten kjærligheten ingen dualistisk verden (som beskrevet i diktet). Kjærligheten er fundamentet for vår verden, og kjærligheten er idealet som vi forsøker å gjenskape i vår dualistiske verden. Kjærligheten er kjernen i vår åndelige søken.

I vår dualistiske verden er alt bygd opp av motsetninger, alt kan beskrives ved motsetninger, og alt som skapes bærer i seg sin undergang. Menneskenes verden er temporær, den guddommelige verden representerer det evige.

Bra sagt, Khanate !

Et ordtak hvis jeg husker riktig sier kanskje omtrent det samme: Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.

Det vil si fravær av det guddommelige? Huff, nå ble det nesten dualisme.....

"Stridshjelp":

Bra sagt, Khanate !

Et ordtak hvis jeg husker riktig sier kanskje omtrent det samme: Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.

Det vil si fravær av det guddommelige? Huff, nå ble det nesten dualisme.....

Hm! I så fall må vel likegyldigheten representeres av mennesket etter fallet. Verden definitivt ikke kommet til på grunn av likegyldighet. Kan det bli dens endeligt? Uansett, likegyldigheten bor i oss, ikke i den guddommelige kjærligheten.

Khanate

Jeg tror at likegyldighet er når man neglisjerer/ikke er i kontakt med følelsene sine,
og det kan oppleves som fravær av kjærlighet, altså ikke det motsatte av kjærlighet,
men at man ikke kjenner den.
Hmmm....ikke den guddommelige kjærligheten? Hvordan vet du det Khanate?

"Kristin":

Hmmm....ikke den guddommelige kjærligheten? Hvordan vet du det Khanate?

...mener å si egentlig, at jeg har ingen peiling overhodet...er det noen som vet dette?

When you love you should not say, "God is in my heart", but rather, "I am in the
heart of God."
  And think not you can direct the course of love, for love, if it finds you worthy,
directs your course.

Love has no other desire but to fulfil itself.
But if you love and must needs have desires,
let these be your desires:
  To melt and be like a running brook that sings
its melody to the night.
  To know the pain of too much tenderness.
  To be wounded by your own understanding
of love;
  And to bleed willingly and joyfully.
  To wake at dawn with a winged heart and give
thanks for another day of loving;
    To rest at the noon hour and meditate love's
ecstasy;
    To return home at eventide with gratitude;
    And then to sleep with a prayer for the beloved
in your heart and a song of praise upon your lips.

(The Prophet, Kahlil Gibran)

 

"Kristin":

"Kristin":

Hmmm....ikke den guddommelige kjærligheten? Hvordan vet du det Khanate?

...mener å si egentlig, at jeg har ingen peiling overhodet...er det noen som vet dette?

Hei Kristin! Vet og vet. Bildene jeg serverer stammer fra gammel gnostisk tradisjon. Her er verden delt i to parallelle sfærer, den guddommelige og den dualistiske (dialektiske). Den dualistiske sfæren er skapt av den guddommelige. Den guddommelige kraften  og kjærligheten er evig og hel i seg selv, det er først i vår verden (den dualistiske) at vi har fravær av denne kjærligheten (ignorans, likegyldighet).

Hvordan vet jeg dette? Jeg vet ikke dette, men jeg tror på det. Det oppleves som rett, uten at jeg kan bevise det.

For ordens skyld: det kan være feil i min beskrivelse av det gnostiske verdensbildet, det er presentert fritt etter hukommelsen. Korriger gjerne den som kan!

Khanate

Khanate, dette er fantastisk flott visdom, og jeg kan ikke la være å tenke, igjen: Intet er nytt under solen.
Har også tru på gnostikerne (uten at jeg har gått så inn for å studere dem da).

"torstein":

(...hmm...jeg er en trøtt, ubarbert nordlænning....bær meg i fjæra...)

Det haster vel ikkje så fælt?.. Kainn no vel vente tell etter han e ferdig å sne!

Gnostisisme er betegnelsen på en religiøs bevegelse som blomstret fra sen-hellenismen til tidlig middelalder. Betegnelsen kommer fra gresk, gnosis, som betyr kunnskap, eller innsikt. Men det er ikke den samme type kunnskap som oppnås ved hjelp av fornuft og filosofering (gresk epistémé, kunnskap), eller bruk av sansene. Gnosis vil si å få kunnskap om tingenes og verdens orden, menneskets natur og frelsesvei, via en personlig opplevd åpenbaring, en direkte, "umediert" innsikt.

det er først i vår verden (den dualistiske) at vi har fravær av denne kjærligheten (ignorans, likegyldighet).
[/quote]

Jeg tror at vi snakker om to sider av samme sak. Jeg tenkte på den siden av saken der
mennesket kan få kontakt med den guddommelige kjærligheten, men at vi blir utfordret
av sansene, og at vi må kunne åpne opp for det først, og du tenkte på den andre, tror jeg.

Nydelig dikt Gunilla!

Dette traff meg virkelig