HVORDAN FORTELLER MAN EN GUTT PÅ SYV ÅR at
tvillingsøsteren og moren hans har vært utsatt for en
alvorlig bilulykke? Det var ingen lett oppgave faren til
Fredrik hadde forand seg.
"Fredrik, det har skjedd en ulykke. Mamma og Cecilia
er blit påkjørt av en buss og har reist til sykehuse.
Vi skal dra og hilse på dem nå med en gang."
De sa nesten ingenting i løpet av bilturen, men til slutt
brøt faren fil Fredrik tausheten.
"Cecilia mistet ganske mye blod i ulykken, og du vet jo
at man trenger blod for å leve. Nå er det slik at dere to
har samme slags blod, og spørsmålet er om du kan tenke
deg å gi blod til søsteren din?"
Fredrik satt taust en stund. "Kommer det til å gjøre vondt?"
lurte han på.
"Du kjenner det litt når de stikker nålen, men det er ikk så farlig."
Fredrik grublet en stund til, så sa han:"okei, jeg gjør det."
Da de kom inn på sykehuset, sto det et legetim klart til å ta imot dem.
Fredrik måtte legge seg på en seng ved siden av søsteren mens legen
klargjorde apparatene. Legen roste ham hele tiden fordi han var så flink
og modig. Men da det hele var over, var det som om mote sviktet ham.
"Kommer jeg til å begynne å dø med en gang?" spurte han, og gjorde sitt
best for å svelge gråten.
Det er ikke så lett for en syvåring å vite at han ikke trenger å gi alt blode
til søsteren. Men mot har ingenting med alder å gjøre. Det viste Fredrik
