Sjaman.com – Forumarkiv

Vi ser alle det samme , men når vi skal forklare det til hverandre blir det plutselig vanskelig ,og vi ser stadig noe annerledes.

ikke alle er like flinke til å beskrive det de ser
man er kanskje så komplisert at det som er såre enkelt
blir umulig å beskrive,eller forklare med enkle ord
så heilheten blir revet i støkker foran øynene på observatøren.
Men hvorfor skal vi forkludre det som er fullstendig enestående og fullbrakt???
Hvorfor skal vi lilleputter prøve å fange skjønnheten med tilfeldige ord og vers
hvorfor ikke gå inn i det usnakkelige rom og oppleve heilheten ganske enkelt,slik den nu faktisk er.
heilhet er skjønnhet,eller følelsen av det.
Så da burde vel også jeg snart holde kjef....

Ser vi det samme? Det tror jeg ikke.
Om språket enn er begrenset, så er nettopp det kanskje medvirkende til årvåkenhet i forhold til hverandre.
Vi lærer å lytte, å tenke os om.
Det er en tid for å tale, og en tid for å tie.
Teleterkji- tal, for all del!

Ja, det er like mye virkeligheter som det finns individer....
Og la oss derfor fortsette å dele erfaringer.....


(Og teleterkji, jeg liker din tale, selv om jeg har litt vanskeligheter med å skrive navnet ditt  he  he ...)

jei trur det ville vært greitt for mange
om vi alle så det samme,en slags trygghet på at det ikke finnes noe større en det man klarer å fatte.
Religionsfrihet er et skummelt ord for mange,selv i dag.

Jeg dyrker en gammel og mystisk gud
under dyrkingen blir jeg selv til denne mystiske kraften
øynene blir store og svarte
talen blir klar som knivblad i solen
og alle de onde åndene må bøye seg til marken
for så hellig er sfæren av urlys
at døden må rygge.
En gammel mystisk gud
som sier igjen og igjen:Dyrk meg!!Kom så!!
disse ord er mine øyne inn i verden.
Nu ser jeg rett på deg!!

Mørket siver unna 

Wow 

Ånden ikler seg den fineste sprogdrakt og leger med ord som Gud og kjærlighed
slik vinner den innpass i en åndelig verden som venter på messias Huascha.