Gråværsdagen hyller meg inn i sorg
triste skyer og triste mennesker
stimler seg ihop for å gråte i kor
på de tause plan.
Se på himmelen
den har tatt gråulla på
Bak er den blå,sier ole.
Jorden trenger å drikke
la den drikke i bøttevis for meg.
Men hvorfor blir vi triste
når det er grått?
Hva er galt med gleden
på en slik dag.
Hvor er alle sammen??
Sommeren,isen,svetten på solbrillene.
Borte i et skyll.
Kalenderjævelen sier plikt, hverdag.
Strieskjorte,mårpølse
Jeg sier faen,synger faen.
Ikke svar
la meg stå her
ubesvart
beksvart
fortiet av de sobre tenkere
fortiet av taushetens behov for fred
Kun når jeg er forbannet
kommer sannheten udannet
frem
og oiiii
så mange dannede sjeler som svir i hjernen
når jeg utbasunerer
mitt
utydelige nærvær.
