Sjaman.com – Forumarkiv

Når en omgir seg med kjærlighetens lys, kan en få fred i sitt hjerte.

Vil  og  si det slik ..
Gir man  sin hjerte  kjærlighet  og lys..
Får man sjelefred, og  kan gi  kjærlighet og lys  til  sine  omgivelser.

Der det er hjerterom er det husrom Man skal være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg

Når en først er fylt av kjærlighetens lys, kan en ikke unngå å gi det ut til sine omgivelser. Det hjertet er fyllt av...

Helt  enig Perle
Men for meg var prosessen  som  og skrelle en  appelsin med  tykt skall
Og  det og begynne og  skrelle av de  ytrepåvirkninger  gjennom et  langt  liv som er påvirket av  ytre  faktorer  kan  være meget smertefult og  en hard prosess.
Det  og  gjøre all  sorg  og smerte  til kjærlighet og  positive  tanker... kan ta tid...

Å,heisan! Her også? Uansett hvilken dør jeg åpner her inne idag, strømmer det kjærlighet imot meg...så deilig. Go on!

Det tar tid, Skapheksa,  jeg er ennå ikke ferdig med det.  :exclaim:
Det som skjer på sonen nå, hjelper meg å åpne for dette lyset, og takk for det!

ja Kira der kom du før meg... her er kjærlighetens dør overalt idag.

Hallo dere
Jeg hiver meg med på denne utrulige kjærlighetsbølgen. Måtte den bli verdensomspennende, nå frem til alle de som lider og trenger trøst.
                     
              Tenn et lys for alle som går i mørket.
               La stien foran dem opplyses,
               så de ikke går seg vill.
               Rekk frem en hånd,
               hvis de er redde.
               Gi dem håp om at
               det snart.......
               Går mot lysere tider igjen.
   Kristine

Vet noen om vi har en spesiell planet konstellasjonen (stilling) i dag og siste helg?

Fo/ler det ogsa° som en spesiell tiden...

Svart og hvit ... i dyp meningen...

A.

Her var det mye fint å lese, kjærligheten blomster visst her på sonen i dag 

Den som omgir seg med kjærlighetens lys,kan få fred i sitt hjerte.

Vakkert og helbredende.

Jepp 

"ørnen":

Der det er hjerterom er det husrom Man skal være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg

Du skal være mot deg selv som du er mot andre...

Det er faktisk ofte slik at det er lettere å være snill mot andre enn seg selv. Så jeg tror det er viktig å lære å elske seg selv først. Uselvisk, selvfølgelig  Når man har lært å være glad i seg selv med alle feil og mangler, kan man gi andre så uendelig mye mer.

Så en god kombinasjon av å elske seg selv OG å elske andre og finne balansen der, er vel det ideelle..og det vanskeligste 

Kjærlighetens lys er ingen selvfølge.
Det finnes tider da den brenner sterkt og varmt.
Men ikke la flammen brenne ut,
ta tid til jevnt å sanke kvister og brensel.
Av og til truer regn flammen, av og til blåser vinden.
Ikke kramphold på lyset og flammen.
La den varme deg.
Og blir den for kald, blås liv i den, isteden for å hutre å synes synd på deg selv.
Legg på de små grenene, isteden for de store stokkene.
La lyset i kjærligheten fylle, men ikke blende eller svi deg.
Innse at lyset er liv, håp og kjærlighet.
Og er "alt tapt" så har vi jo alltids fyrstikker
(vi må kanskje bare finne gnisten i oss selv)
Er det ikke fantastisk å vite at vi 100% kan VELGE om vi vil gå i lyset, eller forbli i mørket.
Men jeg tror jeg slutter nå, før jeg roter meg bort i flere høytsvevende klisjeer 
Varme tanker