Sjaman.com – Forumarkiv

Att släppa taget innebär inte att ALLT försvinner,

att släppa taget innebär att endast det falska
och ego-baserade försvinner, MEN att allt äkta
som är utav kärlek stannar kvar.

                                 
                    *      *       
                *    *    *
                *              *   
                  *          *
                    *    *
                        *
                       

Vakkert sagt Rainbow.
Det handler ikke om selvutslettelse,
bare ego utslettelse

Virkelig vakkert! 

Men går det virkelig å slette egoet...?
Kan man ikke leve med det...... og bare "temme" det...? 

--

Å slippe taket på egoets kontrollmekanismer ja som innebærer endel frykt - det er viktig å jobbe med om man skal utvikle seg og få mer tilgang til universets kjærlighetssfærer eller tilstander. 
Og la energier/kraft flyte igjennom en uten at en holder på det, men heller lar det strømme og at andre også mottar det. 

Å jakten til det indre fortsetter,
igjennom fortvilelsens slør,
rundt og rundt i egoets labyrinter,
Man tar livet av sitt ego (bare for å finne ut at det kun var en dobbeltgjenger)
Hva hvis egoet er knust/er temmet/har kapitulert/er avslørt.......men det kun er tomhet igjen, hva da?
Veggene i mitt ego er knust og har blitt gjennomsiktig.
Den siste veggen, er derimot den ultimate utfordringen.
Den harde veggen, og det harde skallet som tidligere omgå min person har krympet inn.
Den siste forherdete masse ligger i mitt hjerte.
Og jeg vet (og nekter å gi opp håpet) på at jeg kan løse opp i den knuten, og rive ned de vegger som holder hjerte mitt i fengsel.

ego-baserade försvinner, MEN att allt äkta
som är utav kärlek stannar kvar.

Jeg må bare lete iherdig først.
Litt vansklig uten skattekart eller bruksanvisning,
men troen på at det iallefal er noe der, driver meg videre.

Att släppa taget innebär inte att ALLT försvinner

Det bare føles sånn pga at egoet er så skuffet, og "straffer" deg fordi det er avslørt.
Og illusjonenes scene den har som arena er revet ned.

Så min katt og mus lek med egoet fortsetter.
Ufattelig trist, og ufattelig spennende.
Men slik er vel livet........

Varme tanker

Earth is the chosen place of the mightiest souls;
Earth is the heroic spirit's battlefield.    Savitri

Gonna make myself connected
the writings on the wall
but if your minds neglected
stumble,and you might fall.
                                (Unknown artist (to me))

Skulle bare minne meg selv om at
Å gi slipp,
IKKE er det samme som
Å gi opp.
Selv om det av og til føles slik.
Det er jo snarere tvert om
   
Varme tanker

Mye godt å lese her.... Nydelige ord Rainbow!

Searching_Artic_Wolf

Den siste veggen, er derimot den ultimate utfordringen
Den harde veggen, og det harde skallet som tidligere omgå min person har krympet inn.
Den siste forherdete masse ligger i mitt hjerte.
Og jeg vet (og nekter å gi opp håpet) på at jeg kan løse opp i den knuten, og rive ned de vegger som holder hjerte mitt i fengsel.

Kjenner meg igjen i dette. Tror du det er den siste veggen? Jeg håper inderlig du har rett. I meg kan det kjennes slik....og det kjennes som at knuter og massive lag ligger forknytt i sammenheng med det meste av hvordan livet har vært. Og ENDELIG begynner knutene å løsne Mange runder over lang tid hvor stadig nye sammenhenger avdekkes har så langt vært. Det er en befrieklse hver gang noe nytt åpnes Jeg kjenner som deg....det handler om å gi slipp, ikke å gi opp


Teleterkji: Låta di.....Stereo MC's - Connected.....groovy 


UlveMor

Sitat Ulvemor

Tror du det er den siste veggen?

Jeg tror det har mye med sårbarhet å gjøre.
Man har blitt såret, (eller har ilagte mønster og tanker som gjør at man sårer seg selv)
så streber man bevisst og ubevisst for å ikke bli såret igjen.
Det er jo så fort gjort å bygge opp følelsesmessige barrikader for å unngå å bli utsatt for smerte på nytt og på nytt.
Så kommer man i ett dilemma.
Når man bygger barrikader, så stenger man jo av. Men man unngår smerte.
Når man åpner opp, så er man utsatt for smerte, man blir sårbar.
Jeg tror hemmligheten, og målet jeg jobber imot er å finne balanse i mitt indre, finne styrke og harmoni med å leve med denne smerten.
Å gjøre smerten om til min styrke.
For jeg vet, og i bruddstykker så har jeg opplevd det.
At når jeg evner å leve med min sårbarhet åpen, med hjerte åpent for alt og alle.
Da er jeg ekte (og ironisk nok "usårbar")
Når jeg da evner å leve med min svakhet åpnen og på utsiden, DA er jeg sterk.(og kan bidra sterkt til omverden på en positiv måte.)
Så å gi slipp på de føleselesmessige barrikadene kan være skummelt.
Selv om det er hardt arbeid (og av å til så ønsker man bare å gi opp)
så tror jeg at det er stor lærdom i dette, mye visdom og erfaring bare man greier å jobbe seg igjennom de forskjellige lagene man gradvis skreller av. (selv om det går opp og ned til tider)
Jeg har det for såvidt OK, og kunne ha latt det blitt med det.
Men hvorfor stoppe der, hvorfor nekte seg selv mer, hvorfor nekte seg selv alle aspekt med livet.
Jeg er overbevist om at jeg ikke bare er her i verden for å ha det OK, jeg vil faktisk at MITT liv skal være veldig BRA.
Klarer jeg å hjelpe meg selv, kan jeg jo å hjelpe andre.
Klarer jeg å åpne meg selv, klarer jeg å åpne andre.
Klarer jeg å helbrede meg selv, klarer jeg å helbrede andre.
Ved å balansere mitt indre, kan jeg bidra med å balansere verden.
Det er så enkelt, men dog så utrolig vanskelig:
Gi slipp 
Varme tanker

Takk Wolfmother, for påminnelsen!

Herlig, Searching_Artic_Wolf ! 
Det virker som du har funnet din vei!

Jeg er overbevist om at jeg ikke bare er her i verden for å ha det OK, jeg vil faktisk at MITT liv skal være veldig BRA.

  Splendid!

Klarer jeg å hjelpe meg selv, kan jeg jo å hjelpe andre.
Klarer jeg å åpne meg selv, klarer jeg å åpne andre.
Klarer jeg å helbrede meg selv, klarer jeg å helbrede andre.
Ved å balansere mitt indre, kan jeg bidra med å balansere verden.

    Kloka ord. Japp.

Hvorfor er det så vanskelig å slippe taket.
Den eneste måten jeg kan gjøre dette på er ut ifra min historie.
Men siden avsløringen av ego har vært så sentral hos meg,
så får dere heller bære over at jeg snakker om meg og mitt (egoet er jo som kjent selvopptatt    )
Egoet er ikke bare selvopptatt og manipulerende, selv om det har såkaldte "negative" verktøy det benytter seg av som sinne, misunnelse, sjalusi og diverse former for avhengighet for å beholde sitt domene. (Og nei jeg ønsker ikke røykerne på nakken denne gangen    )
Egoet er jo i utgangspunktet en "positiv" forsvarsmekanisme.
Den har beskyttet og guidet oss igjennom barndommens mange vanskligheter. Der den har lagt slør over det som har vært vondt.
Den har stått på og beskyttet oss i de perioder av livet der vi har vanskligheter for å beskytte oss selv. (der den legger skylden på alle andre enn oss selv, så vi ikke skal bryte oss selv ned.
Er vi blitt såret i samlivsforhold, beskytter det oss når vi er sårbar, og ikke finner styrke i oss selv. Ved å ikke la oss fordype oss i selvbebreidelse og depresjon.
I forbindelse med jobb/studier kan egoet ha bidratt til å gi oss gode resultater i sin streben etter anerkjennelse, ros og gode resultater. Og på den måten ha beskyttet oss og gitt oss trygghet på sin måte. Og en god inntekt og livsgrunnlag på kjøpet??
Egoet liker makt og kontroll. Og så lenge disse er i en "sunn" rettning, så funker det jo.
Jeg for min del har tidligere gjordt mye frivillig arbeid ut ifra egobaserte behov som ros, annerkjennelse og oppmerksomhet.
Og det frivillige arbeidet bidro jo til mye positivt for andre
Mange gode kunstneriske prestasjoner stammer jo i ego !?!? Mange store skuespillere ol sliter jo med et forkvaklet ego, med diva og primadonnanykker.
Så hvis egoet er sentralt og står sterkt i en person (som det gjorde(gjør) hos meg.) Så klart det er vanskelig å gi slipp.
Det blir jo som å gi slipp på seg selv (eller iallefall er det det egoet vil at vi skal tro  )
Egoet står opp å sier; hei jeg er jo en del av deg, jeg har jo sørget for mye positivt i livet ditt, og jeg beskyttet deg når du ikke var i stand til å beskytte deg selv.
Egoet fortsetter: Er dette TAKKEN, avslører du meg, tar du vekk arenaen jeg danset på, avliver du meg,??? (via egoedøden)
Såklart man havner i ett "dilemma" såklart det er vankelig å gi slipp
For min del så står dette veldig klart.
Jeg hadde en semi traumetisk opplevelse for ca 1 år siden, (det opplevdes iallefall slik)
Egoet poppet da frem.
I dag ser jeg egoet materialisert som en egen person inne i meg. Jeg ser han med mitt indre øye, han lever som en person inne i personen, han er mørk i fremtoningen og prøver å bryte ut. En person av lys er egoets motstykke i mitt indre. (ta det med ro, jeg er ikke scitzofren)
Kampen har rast lenge i meg som en kamp imellom det gode og det onde, imellom lys og mørke)
Denne kampen har til tider gjordt meg utslitt, i perioder der egoet har "vunnet" har jeg følt det som en fremmed del av meg (og de egenskaper egoet innehar) som jeg har prøvd å støte ifra meg.
Men som dere ser, så er jo kampen i mitt indre (og jeg er ikke "besatt" av noe fremmed)
Så klart det er vanskelig å gi slipp.
Man har sitt sanne indre som man oppgjennom livet har hatt lite kontakt og kunnskap om,
Og så har man egoet som har fått leve på sin arena av illusjoner (der den har prøvd å gjøre alt trygt og godt på sin merkelige måte)
Men er det divergens imellom kartet og terrenget, så har TERRENGET alltid rett.
Litt vanskelig når man har prøvd å satt livet sitt i system, fått orden og balanse på ting, også plutselig finner man ut at det bare er kartet man har drevet på å korrigert.
I dag er jeg derimot mer venn med mitt ego, og bruker det mer som sparringspartner for å oppdage sider ved meg selv.
Jeg er takknemmelig for mitt ego (selv da det var skakkkjørt)
Uten det så hadde jeg ikke funnet min historie, min sannhet og mitt indre.
Så får vi heller le litt av hverandre over de blåveiser vi har utvekslet når kampen stod på som værst inni meg.
Så klart det er vankelig å gi slipp, men terrenget og spenningen med å oppdaget det indre ligger jo i horisonten.
Litt sorg har jeg for det livet jeg nå forlater,
men mest spenning for hva dagen i dag, og morgendagen bringer.
Gi slipp
Gjør ego til din beste venn, ikke din værste fiende.
Ego, blir jo E go (Er godt på dialekt)
Det er det jeg har gjordt og fremdeles driver med,
splitte opp egoet, på samme måte som jeg slittet ordet, og gjør det godt.

Varme tanker

Klokeeste innlegget jeg har lest på lenge her inne.
Etter flere runder med ego, tenker jeg at sinnet er som lego. Den lille legoego prøver å
herske over mikrokosmos, men er skapt for å rase sammen ( sammenbrudd??)
Selvet bygger broer mellom legoland og makrokosmos, og den spirituelle oppvåkning er i gang...
en lekende alvorlig prosess, som svinger fra de høyeste ekstaser til de dypeste daler...

etter noen runder med dommedag over eget ego, finner jeg som deg ro i at ego er et nødvendig redskap,
og ikke nødvendigvis et onde. Det ondes problem? Å innse at en må såre seg selv, samtidig som man må forsøke å unngå selvdestruksjon....Og så kan man konstruere et konstruktivt ego, som selv vet at den er en legokloss...

Right??? 

Sitat månestråle

Selvet bygger broer mellom legoland og makrokosmos, og den spirituelle oppvåkning er i gang...

 
Jeg ser det også slik
Ikke at egoet og selvet nødvedigvis skal være adskilt.
Eller at egoet kun er toppen av isfjellet, og selvet ligger som en ukjent og utilgjennelig masse under vannskorpa.
Egoet er selvet sin kanal inn i omverdene vi lever i. (ikke nødvedigvis kun en overlevelses/forsvarsmekanisme)
Klarer man å bygge en sunn bro, så åpner man for å skape balanse i seg selv, og da igjen andre.
Helbredelse og healing ligger vel i å skape denne balansen imellom micro og makrokosmos.
Det er iallefall det jeg har opplevd når det er blitt utført healing på meg, eller jeg har reist med trommen.
Det hjelper meg å etablerer denne broen.
Varme tanker

Interessante tanker Amund ArticWolf! Egoet ala ros (fra andre eller til seg selv) kan avle gode gjerninger. Så får vi vanlige dødelige (snakker for meg selv ) heller prøve å dempe det egoet som begrenser oss eller er begrensende for andre.

Forøverig var det vakkert skrevet Rainbow

Prøver å stokke fingrene rett en gang til
Sitat månestråle

Og så kan man konstruere et konstruktivt ego, som selv vet at den er en legokloss...

Lego, sammensatt av ordene "leg godt" på dansk
Lek godt med ditt legoego. 
Varme tanker

"månestråle":

Klokeeste innlegget jeg har lest på lenge her inne.
Etter flere runder med ego, tenker jeg at sinnet er som lego. Den lille legoego prøver å
herske over mikrokosmos, men er skapt for å rase sammen ( sammenbrudd??)
Selvet bygger broer mellom legoland og makrokosmos, og den spirituelle oppvåkning er i gang...
en lekende alvorlig prosess, som svinger fra de høyeste ekstaser til de dypeste daler...

etter noen runder med dommedag over eget ego, finner jeg som deg ro i at ego er et nødvendig redskap,
og ikke nødvendigvis et onde. Det ondes problem? Å innse at en må såre seg selv, samtidig som man må forsøke å unngå selvdestruksjon....Og så kan man konstruere et konstruktivt ego, som selv vet at den er en legokloss...

Right??? 

Jeg elsker lego!!!
Men det har vært tøffe kamper med ego om å få lov og tillate seg å bygge noen broer her og der. Men jeg er sta og gir aldri opp!

Legokloss
Legokloss
Hvis meg hvordan du bygger
min bro
mellom ego og urkraften
som skal strømme igjennom meg
hele meg og ut til alt og alle

Legokloss
Legokloss
La meg få bygge en bro
mellom mitt ego og min spirituelle kraft
bli venner for evig og alltid!
Kan du la det skje?

Jeg elsket å bygge lego
da jeg var liten
Spille
Spille
på lag med barndommens kraft og åpenhet
la det løse opp
tunge ting og la nye ting skje
og strømme igjennom meg.

Auda - redigerte feil innlegg!

Kan du skrive det om igjen det du skrev om korthus og lego, ArcticWolf?

mvh en LEGOKLOSSMAJOR!

spoler litt tilbake

"Rainbow":

Att släppa taget innebär inte att ALLT försvinner,

att släppa taget innebär att endast det falska
och ego-baserade försvinner, MEN att allt äkta
som är utav kärlek stannar kvar.
                       

Det høres ut som om du har kastet deg hemningsløst inn i den store brølende uutholdelige stillheten.
Akk så dårlig egoet trives i denne uendeligheten.

Kanskje dette er en bedre skole for egoet enn all annen dressur?


Gormii (for tiden vel tilbake i egoet)

Sitat David

Jeg elsker lego!!!  

 
Æ å  :biggrin:
Bestandig når vi er på kaffebesøk til andre, så blir de voksne sittende å prate,
mens jeg befinner med i kroken og bygger lego med ungene.
I mitt tilfelle så bygger ego korthus.
Når det kollapser, og min indre struktur raser sammen, så blir det helt flatt.
Når jeg er "inne" i mine egoegenskaper, så viser kortene seg med breisiden til, og virker ganske overveldene, som et dyr som utøver sin overlevelses/forsvarsmekansisme og blåser seg opp og blir skummel.
I mine mer harmoniske stunder ser jeg kortene med kun kantsiden, der det egentlig viser seg at det er så tynt som ett flatbrød.
Enkelte dager deler livet ut kortene med baksiden til, andre dager blir jeg tildelt kortene med fargesiden vendt opp.

Korthus, korthus
jeg i stor konsentrasjon bygger.
Korthus, korthus
stø på hånden
Korthus, korthus
svett i pannen
Korthus, korthus
la meg blåse deg ned.

Varme tanker