Sjaman.com – Forumarkiv

- Jeg er takknemmelig for at jeg opplevde seksuelt overgrep i barndommen,
det lærer meg å ta vare på barnet i meg, nå som jeg er voksen
- Jeg er takknemmelig for at jeg ikke fikk det jeg hadde behov for av kjærlighet og trygghet når jeg var liten,
det gjør at jeg kan passe på å elske mine barn i dag.
- Jeg er takknemmelig for at jeg har vært fanget i mitt ego, og ikke vært god mot meg selv,
det har lært meg hva jeg er bygd opp av, og hvordan jeg fungerer.
- Jeg er takknemmelig for at jeg har møtt veggen og blitt knust,
det gir meg en sjanse til å starte healingen av meg selv, og bli hel.
- Jeg er takknemmelig for at jeg både har opplevd sinne og vært sint,
opplevd aggresjon og følt aggresjon,
det gjør at jeg ikke lar disse følelsene drukne meg i dag, selv om de prøver
Jeg er takknemmelig for at jeg tidligere var uvitende,
det gjør at i dag er jeg nyskjerrig.
- Jeg er takknemmelig for at jeg er blitt såret,det har lært meg hvilke mekanismer som beskytter meg,
og til syvende og sist lærte meg å verdsette sårbarheten min
- Jeg er takknemmelig for at jeg har vært bortkommen, fortvilet og uten mål og mening,
det har gjordt at jeg har funnet min historie, min sannhet, min vei.
- Jeg er takknemmelig for at jeg får muligheten til å dele dette med dere,
og håper at det og kan hjelpe noen andre, selv om jeg i utgangspunktet prøver å hjelpe meg selv
Takk

Modigt og flott skrevet!
Ja, hvem hadde vi vært om vi ble foruten slike erfaringer...
Dette understreker hvordan selv traumatiske hendelser  blir til positiv styrke....
Hver prøvelse kan man velge å komme positivt og styrket ut av....

Varm klem til deg! 

For hver motbakke vi går
får vi kraft

Jeg er takknemlig for at du deler dette med andre
og er helt sikker på at det kan være til hjelp for
en eller annen, på en eller annen måte.
Bare det å vite at noen har opplevd det samme
gjør at man føler seg sett og forstått.

               

...du (Searching-Artic-Wolf...) står oppført som "viderekommen"...og det hersker det liten tvil om at du er...mange som har noe å lære her...

Jeg er takknemlig for at du er her og deler med oss.
Din selvinnsikt og tilstedeværelse er en berikelse for oss.

Woohoo! Way to go! Du är på så god väg...

http://www.mayyoubeblessedmovie.com/

Tusen takk for varme ord 
Bare ikke skryt egoet mitt alt for høyt opp i skyene, det har det ikke godt av   

Det er hard jobb å være ærlig med seg selv.
Det å innse at vi skaper vår egen virklighet krever mye hard jobbing.
Men slik jeg ser det så er det bedre å være dønn ærlig med seg selv, tømme kleskapet for alle spøkelser, samt dra frem det værste med seg selv og til slutt få det bra og være fri (man kan jo risikere å få det jævlig bra og  )
Kontra det å ha det helt greit, men holde seg selv i tøylene, ikke la seg selv jobbe igjennom smertene og gå igjennom livet med ufrdøyde opplevelser.
Kort fortalt.
Man kan sette seg selv i skammekroken og være deprimert. Eller være hjelpeløs kasteball fordi alle andre og omverdenen er "ekkel" med meg.
Eller se det på den måten: at har jeg depresjon og angst, så er det jeg selv som til syvende og sist skaper denne følelsen i meg selv.
Ergo kan jeg velge å ikke ha denne følelsen
Jeg kan velge å ikke bli ett hjelpeløse offer.
Jeg kan velge å være fri.

Men det er stor forskjell imellom å tenke det, og faktisk føle og oppleve denne takknemmeligheten.
Noen dager går det ekstremt bra, andre dager så krever det litt mer innsats.
Men jeg har iallefall innsett at det er mi skute, og da skal jeg være både kaptein og bestemme, og også være styrmann og peile ut kursen.

Varme tanker

Du verden... 

Du får virkelig satt ord på det!  Dette tar jeg til meg, og sparer (skriver ut) som en flott påminning! 

(Obs...! Dette er ikke skryt!)

"Jeg kan velge å ikke bli ett hjelpeløse offer.
Jeg kan velge å være fri."

Stor visdom.

Livet selv er bevegelse, og livet selv søker utvikling.
Og bevegelse skjer kun gjennom pendlling.
Pendling mellom alle ytterpunktene i livet er et "må" for et sunt liv.
Du er sunnere og vakrere, fordi du våger å pendle.

En lærer jeg hadde sa ofte at det var et menneske han stolte fullt og helt på.
Og det var fordi hun "satt med sverdet i fanget, klar til hugg."
Det han mente var at hun var kjent med kraften av sinne og hat, og hadde lært seg dets vesen.
Slik var hun tryggere med et hevet sverd, enn de som talte vakre ord om kjærlighet...
Sinne og hat er også trygghet og tilgivelse.

Og til syvende og sist er alle ytterpunkter, alle motsetninger,- akkurat det samme punkt, selv om det viser seg forskjellig.
Sirkelen starter og slutter i det samme punkt.
Liv og død er ett.
Det er mørke i lys, det er lys i mørke.
Som der er for oven, er der for neden;  som i himmelen er det på jorden.
Som der er utenfor, er der også inni; alt som lever i kosmos, lever og i våre hjerter.

La oss følge eksemplet og tørre å pendle, for slik å si ja til livet.

En fin tråd dette....

Sinne og hat er også trygghet og tilgivelse

vil du fortelle litt mer om dette Hlin?


UlveMor

--