Den stille bønn er en anerkjennelse av alt som er. I denne bønnen erkjenner jeg at alle mine bønner blir hørt av Spirit – Og Spirit har gitt meg alt jeg har bedt om. Det er en erkjennelse av at min sjel er fullkommen i sin kjærlighet og nåde av Gud. Det er en erkjennelse av at min tilstand og væren er i en perfekt balanse. Alt jeg ønsker, alt jeg ønsker å skape – er allerede i min virkelighet. Det er ikke behov for å be Spirit om noe, fordi det allerede er gitt.
I mitt hjerte aksepterer jeg min perfekte væren.
Jeg aksepterer den glede jeg har forventet allerede er i mitt liv.
Jeg aksepterer den kjærlighet jeg har bedt om allerede fyller mitt liv.
Jeg aksepterer den fred jeg har spurt om allerede er en realitet.
Jeg aksepterer den rikdom jeg har søkt allerede fyller mitt liv.
I min tro aksepterer jeg min perfekte væren.
Jeg tar ansvar for min egen skapelse,
og alt som er omkring meg.
Jeg erkjenner åndens kraft i meg,
og vet at alt er som det skal være.
I min visdom aksepterer min perfekte væren.
Min skole har varsomt blitt valgt av meg,
og gjennomføres nå med stor opplevelse.
Min vei tar meg med på en hellig reise med guddomlig hensikt.
Min opplevelse blir en del av alt som er.
I min kunnskap aksepterer jeg min perfekte væren.
I dette øyeblikk, sitter jeg i min gyldne stol
og vet at jeg er en lysende engel.
Jeg ser helheten i den gyldne skål – Åndens begavelse
Og vet at alle mine ønsker allerede er oppfylt.
I kjærlighet til meg selv aksepterer jeg min perfekte væren.
Jeg hverken dømmer eller gir meg selv byrder.
Jeg aksepterer at alt i min fortid ble gitt i kjærlighet.
Jeg aksepterer at alt i dette øyeblikk kommer fra kjærlighet.
Jeg aksepterer at alt i min fremtid vil resultere i større kjærlighet.
I min væren aksepterer jeg min fullkommenhet.
Og slik er det.
Det kom i rette øyeblikk for min del.
