Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Så en syn, en visdom da jeg sendte healing en tid siden.
Synen var utrolig vakker.
Prøver nå å sette ord på den.
Livet, kloten, universet er født i kjærlighet, eksisterer i evighet.
Pulsen er gi og ta imot.
(ikke ta eller få, men ta imot)
Kun plantene lever denne kunnskapen, gi og ta imot.
De tar imot sollys, vann og næring, og gir seg selv til oss, til dyrene og tilbake til naturen.
I denne visdomen eksisterer ikke det tragiske.
Alt liv fødes og dør igjen og igjen og igjen i kjærlighet i evighet.
Vakkert og vanskeligt for oss som har overlevelsesarven i oss.
Kansje kann vi bære det med oss som en visdom.
Gunilla
GjenopprettetMedlem
Mmm.. nydelig
Det minner meg om i sommer då jag var ute om natten og fick erfare gryningens nyfödde
Lyset fra plantene förtalte om hvor livet var dag föds på ny
De er vise plantene, gjerne lever jag plantevisdomen bak mennisket

AdsBot [Google]
Vakkert skrevet gunilla!
Men det er også interessant å se på plantene, hvordan de
jobber for å reprodusere seg. Hekter fast frøene sine i dyr og mennesker for å spre nytt liv fra seg selv. En gang så jeg en plante som bøyde seg ned mot en katt for at frøene skulle feste seg i pelsen. Veldig magisk
GjenopprettetMedlem
Jag tror at en av nykklene på kloden nå er at mennisket kan finne "varandet" som plantene baer på - noe som finns i arvet og kan få mennisket til å komme in i livets puls og rytm