Jeg lurer egentlig på hva som er årsaken til folk tilsynelatende nærer et intenst hat til, eller i hvert fall en sterk avsky for Løvetannen.
Denne planten som simpelthen nekter å la seg kue, den strutter av livskraft, ler gult bak ryggen vår når vi peser med rumpa i været på frenetisk løvetann-killer-oppdrag.
Mon det er denne livskraften vi skremmes av....? Innerst inne. Symbolikken i denne livskraften skal man ikke bare fnyse av.........
"Dere tror at ugress er en fiende som må drepes slik at plenen kan bli grønn. Men et ugras er en skapning med intelligens nedlagt i seg. Bak det ligger naturens ånd, det vi kaller deva. Ugraset har en grunn til å eksistere. Alt har sin bestemte rolle i naturens økonomi.
En dag vil man innse at det som kalles ugras ofte er helbredende. I fremtida vil alle medisiner komme fra planter. Alle planter kan brukes til noe, også de giftige."
Fra Solens Dronning / EJ Michael
Og hvorfor må egentlig plener være fri for mose, løvetann, kløver og kongleblomster....?
Har jeg aldri fattet logikken i.......
Løvetannen
Det står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner
Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.
Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.
Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodog eldre bror
og feller hvite hår.
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild,
så blir de sne,
og siden gamle menner.
(Inger Hagerup)
Vær våkne!
För mig är det en av de mest användbara blommst jag vet:
goda minnen!