Sjaman.com – Forumarkiv

Michael er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.

Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:

"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".


Han var en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag ,var Michael der og
fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.

Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til
Michael og spurte ham: "Hvordan gjør du det?"


Michael svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller å ta lærdom fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.


Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres

eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.

Jeg velger de positive sidene i livet.

"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Michael. "Livet handler om valg.

Når du kutter vekk all dritten så er enhver situasjon et valg.

Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.

Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.

Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.

Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

"Jeg tenkte over hva Michael hadde sagt.

Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.

Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg
i forhold til livet istedenfor bare å reagere på det.

Mange år senere hørte jeg at Michael var innblandet i en
alvorlig ulykke med et fall på 20 meter fra en radiomast.

Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven,
ble Michael utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.

Jeg traff Michael omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som
foregikk i hodet på ham under ulykken.

"Det første jeg tenkte på var velferden til min ennå ufødte datter," svarte Michael.

"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.

Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø.
Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.

Michael  fortsatte, ".ambulansepersonellet var fantastisk.

De sa hele tiden at alt kom til å gå bra.

Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene
til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt.

I øynene deres sto det skrevet: "han er dødsens".

Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."


"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg", sa Michael.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg.
Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".

Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve.
Operer meg som om jeg er levende, ikke død."

Michael overlevde takket legenes dyktighet,

men også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt.
Holdning er, tross alt, alt.
"Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil
bekymre seg for seg selv.
Hver dag har nok med sin egen plage." Matteus 6:34
Egentlig er dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i
går.

Du har to valg:

1.Glem dette

2.Videresend det til folk som du bryr deg om.

Jeg håper du velger alternativ 2.Det gjorde jeg.

a

Æ liker den holdningen til livet..

smil, å vær gla for hver dag som går
så skal du se hvor mange venner du får
selv om du glemmer at en og en er to
så må du aldri glemme å være snill og god

(det e ikke dermed sagt at æ klarer å overholde det)

Velger å elske denne holdning!

Ja, man får bruke sin vilje for å velge hvilken instilling man vil ha til livet.    Flott Ailo

Helt enig her Ailo, vi er utstyrt med frie valg.

Det er ofte mest fokusert på hva som kunna ha skjedd,
i steden for å fokusere på det positive at det gikk bra     

Det er en fantastisk historie. Noe å strekke seg etter.

Ja,det er en flott historie til ettertanke.

Å ikkje velgje noke,berre late fluga surre,er også et valg. Kanskje det som er vanskeligst å innsjå..

Ja, dette er en fin måte å møte livet på 

Han må minst være Erkeengelen Michael
men viser valg for oss andre dødelige også.
Et godt valg å vise oss dette.

Kremt. På slutten av dette kjedebrevet hevdes følgende:

Du har to valg:
1.Glem dette
2.Videresend det til folk som du bryr deg om.

Jeg er en av dem som ville ha valgt å slette dette kjedebrevet. Og da burde jeg sikkert ha valgt alternativ to, men klarer ikke det. For meg passer det bedre med et tredje alternativ.

Jeg vil hevde at det ikke er slik at jeg er uenig i hovedprinsippene, ei eller slik at jeg "elsker å hate slike som Michael" som det påstås her (tror jeg, da). Neida.
Et av mine yndlingsdikt er Rumi's "The Guest House” som handler om det samme. Men dette har for for meg en helt annen dybde og innsikt i smerten enn det som jeg synes kommer fram i dette kjedebrevet.
(Diktet ligger forresten her: http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=106&topic=3492.0).

Greier ikke akkurat nå å sette fingeren på hva det er, men det er noe i slike historier som denne som minner meg 50-åras holdninger og mottoer (som "bit tenna sammen" osv.). Kanskje blir jeg også uroet av bibelsitatet som trekkes inn som for å legitimere denne holdningen til denne Michael. Kjenner jeg odøren av amerikanske kristne konservative menn og hjemmeværende husmødre, mon tro? 

Historien virker altså mot sin hensikt på meg: Jeg oppfatter holdningene som framkommer som  usunne. Fornektelse og fortregning er andre ord som dukker opp. Og slikt orker jeg ikke å appludere.

Men kanskje jeg bare er litt grinete for jeg våknet altfor tidlig på en lørdagmorgen.

Beklagersen- hvis jeg ødelegger en hyggelig og velmenende historie for noen.

Ved nærmere ettertanke er den kanskje søt? 

Syns dette budskapet er en god påminnelse hver gang vi velger å plage oss selv med negative tanker....
Jeg er, nei,  jeg var et levende bevis på en som var en selvplager... med negative tankemønster... og det var svært så usundt,
det satte seg til slutt i kroppen med fysiske sykdommer. 

Kremt til NNy...
Hadde den vært bedre om du valgte bort å ikke se på den som et kjedebrev...? 

Valg! Heldigvis har vi noe som heter valg!

Forstår tanken din NNy...om at det kan minne om kjedebrev.
Men kjedebrev er noe jeg forbinder med ren og skjær utpresselse. De valgene man får der,
er gjerne to det også.

1: Hvis du sender dette brevet videre, vil du i løpet av få dager oppleve lykke, kjærlighet, økt økonomi osv.
2: Hvis du ikke sender det videre, kan du oppleve det motsatte....ulykker osv.

Det kaller jeg rett og slett skremselspropaganda. Man skremmer folk til å sende disse breva videre, for de som tror på slike ting. Det kaller ikke jeg valg.

Kjedebrev handler også gjerne om penger, materielle goder, og for meg *kjøpt kjærlighet*

Dette brevet Ailo har lagt ut, er faktisk ganske så fantastisk. Det minner oss om at vi har et valg i hverdagen. Mange glemmer det. Jeg er en av dem. Hverdagen går sin vante gang, med sine vante rutiner. Når jeg leser dette brevet, blir jeg påminnet, at jeg har et valg faktisk. Jeg kan velge å om jeg vil være negativ eller positiv til det som skjer i min hverdag.

Det er jo også bevist at når man prøver å snu noe negativt, til noe positivt, så er det en liten healing i seg selv. Man får tenkt igjennom det som er negativt, å bruker den erfaringen til å snu det til noe positivt. I stede for å gå å knuge på det, la det negative synke i seg, å slå røtter. Da baller det seg gjerne på. Å man kan risikere at det blir en vanlig tankegang...å tenke negativt.

Jeg skal definitivt sende dette videre. Bla annet til en nær venn av meg som sliter nå....med akkurat dette. For ikke så mange dagene siden, sa jeg noe av det samme som Ailo har skrevet. Man har et valg. Men det er vanskelig. Dæven så vanskelig, å snu negative tankemønstre.
Men dette brevet gir en liten veiledning på hvordan snu om på tankegangen, synspunkter og holdninger.

Takk Ailo, jeg digger dette brevet....

Jeg synes denne var fin!

Jeg har sympati for ditt kremt, NNy, for jeg har lignende tanker under hjernebarken støtt og stadig.
Denne Michael høres ut som en supermann, likevel er den sterk som symbol for meg. Og jeg bare bøyer meg for alt det jeg ikke er.

Skal lese de Rumi-teksten ved anledning.

"Perle":

Jeg har sympati for ditt kremt, NNy, for jeg har lignende tanker under hjernebarken støtt og stadig.
Denne Michael høres ut som en supermann, likevel er den sterk som symbol for meg. Og jeg bare bøyer meg for alt det jeg ikke er.

OK, jeg har limt CDen igjen Perle

Men ved nærmere ettertanke er jeg fremdelse enig med meg selv.
Gi meg en heller et menneske av kjøtt, blod, skit, guff og tårer enn Michaeler som ber meg se på arrene sine og fortelle andre om hvor viktig det er å se positivt på livet. Jeg tror mer på et menneske som tør å være svak, be om hjelp, gå i smerten, kjenne på den, foredle den og hente kraften tilbake.

Mer slik som for eksempel Gååjaas forteller om i "Oppskriften", og som Ailo har skrevet om mange ganger før.

Men nå er jeg ferdig med Michael og går ut i skogen og vender IKKE tilbake for å endre synspunkt på dette her. Tror jeg

Det er flott du ikke endrer mening, og jeg er ett hundre prosent enig i det du sier!
Da er det også plass til sånne som meg, og de fleste andre. Det lindrer å føle at jeg er ok slik jeg er, og ikke alltid skulle få høre hva som er best å gjøre.
Dette kan bli en lang disputt, men jeg har heller ikke tid nå..

ses!

Hmmm, tror vel ikke det var meningen at vi skulle bli som denne Michel, hehe!

Det er jo ikke som et bibelsk utsagn som....Følg Jesu ord, å få plass i himmær`n.....

Tror heller ikke brevet handler om at det ikke er rom for feilfrie mennesker....jeg har maaaange pletter i livet jeg ikke hverken vil eller bør forandre, men jeg kan ved et valg betrakte dem, føle på dem, sette meg inn i dem, å se om det er mulig å lage en erfaring av dem, isteden for å la det bli negativt.

Cluet her er jo ikke å bli feilfri, men å vite at man KAN velge det ene eller det andre for å gjøre hverdagen litt bedre.

Godt forklart, Silva! 

Jeg velger å være svak - svak for allverdens rosanyanser, men det er ikke alltid like enkelt å se - Virkelig se valgmulighetene

Valgets kraft.

Eller som Aiwass seie dæ gjennom Crowley:((Gjør du din vilje,kan ingen si deg imot)).liber al.legis.lovens bog.

Jeg velger å ha mine egne meninger om dette og om det meste for tida!
jeg velger og å blande meg inn bittelittegrann, for jeg velger å fortsette å være synlig (selv om jeg egentlig er på tur å gå og gjemme meg for resten av verden.)

Jeg nekter å bli usynlig!!!

Bra valg, Kira!

Men nå, gonatt!

Æg velle å elska Ailo,for alt dæ stora han seie. (soma)