Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg vil dele et avsnitt tatt ut av et intervju med Erik Damman, i bladet 'flux' (nr.47),hvor de snakker om ensomhet og innlevelse. Det sier noe om den vestlige verdens ensomhet.

Sitat:

"Det motsatte opplevde jeg sterkest i en landsby i Afrika. Ved solnedgang møttes alle i utkanten av hyttene.
Der satt man på bakken mens sola gikk ned bak horisonten. Ifølge tradisjonen var det ikke snakk om å spise og drikke, som vi alltid gjør når vi er sammen. Det var åpenbart også mot tradisjonen å si noe.
Ingen "wonderful" eller "fantastic" utbrudd der, slik vi er vant til. Man satt bare og opplevde sammen det som foregikk; en fantastisk vakker solnedgang.
Litt etter litt kom stjernene frem, og nattlydene av insekter. Ingen prøvde å flykte fra opplevelsen ved å kommentere eller bringe inn andre tanker. Det var ingen verbal kommunikasjon. Vi satt så tett at vi kjente varmen fra hverandres kropper, og ingen sa noe.
Jeg har aldri opplevd så sterk mangel på ensomhet, så sterkt å være sammen med andre mennesker i dypere forstand."

Høres fantastisk ut. Hadde vært noe å prøve i varme sommerkvelder her også 

Velkommen tilbake forresten 

Noe slikt som dette er hva jeg ønsker meg sammen med andre.

Mvh. ailo

Ja, det er hva jeg og ønsker meg.

Takk Inger Lise. Jeg har vel med dette forklart hvorfor jeg er her igjen.

"Lazy Gracey":

Ja, det er hva jeg og ønsker meg.

Takk Inger Lise. Jeg har vel med dette forklart hvorfor jeg er her igjen.

Du trenger ikke å forklare mer, da nei 

Noe av det vakreste . Som beriker vår  eksistens til det ytterste .
Som vekker sjelen ut av dvale

Takk for at du deler det med oss 

Ååå dette høres så fint ut. Nettopp noe for meg.