Sjaman.com – Forumarkiv

"Det  finnes dem blant dere som oppsøker snakkesaligheten av frykt for å være alene. Den ensomme stillhet åpenbarer deres nakne jeg for dem, og derfor flykter de. Og det finnes dem som snakker og som uten viten eller tanke forteller en sannhet som de ikke forstår selv.
Og det finns dem som har sannheten inne i seg, men som ikke forteller den med ord. I deres bryst lever sjelen i rytmisk stillhet.
Når du møter din venn på gaten eller markedsplassen, skal du la sjelen inne i deg bevege dine lepper og dirigere din tunge. La stemmen i din stemme snakke til hans øres øre;
For hans sjel vil bevare ditt hjertes sannhet, slik smaken av vinen blir husket når fargen er glemt og begeret ikke lenger finnes."

Fra Profeten, Khalil Gibran

Ag

Hej Ailo 

DYBT RESPEKT 

Hvor er det sandt, og ser vi dag hvordan mennesker IKKE kan nyde hinandens selskab / nærværd uden at jappe en masse ligegyldige ord af sig, for tænk hvis der var ro i 2 min.  :whatthef:

Men netop at nyde nærværedet med sine medmennesker og se dem ind i sjælen og finde livsrytmen sammen, er den største oplevelse man kan opnå.

Hilsen Shamanen 

Jeg er så enig med deg Shamanen!
Å kunne ha ro/være stille er virkelig godt, men også skremmende for noen. Hvorfor noen er redd for stillheten er meg et spørsmål! Kanskje for de er redd for å lytte til seg selv og sitt indre, redd å få kontakt med seg selv og kjenne på sine egene følelser/ sin egen sjel!

Hvorfor ikke sette seg ned, finne ro og oppnå kontakt med seg selv og bli kjent med sitt indre jeg? Det er godt både for sjel og sinn, og for kanskje finne roen i en stresset verden. Kanskje det som må til for at mennesker som ikke finner roen/ er på søken, skal finne veien videre...

Så vakkert sagt!

Det siste der:
"Når du møter din venn på gaten eller markedsplassen, skal du la sjelen inne i deg bevege dine lepper og dirigere din tunge. La stemmen i din stemme snakke til hans øres øre;
For hans sjel vil bevare ditt hjertes sannhet, slik smaken av vinen blir husket når fargen er glemt og begeret ikke lenger finnes."

får meg til å tenke på Buddhismens utsagn om at tomt prat er en synd. Tenk på all den tomheten som "flyter rundt" i det kollektive. Når vi kommuniserer med hverandre fra hjerte til hjerte står tiden stille, magi oppstår og livet er godt å leve. En ting som jeg tror skjer når folk "jabber" for mye er at de tar energi fra en. De snakker for å holde en annens oppmerksomhet og derved fylle seg selv litt opp. Da er det jo viktig å se det slik at en kan sette en stopper for "tyveriet".


Lille Ulv

Hej Lille Ulv 

Du skriver:"De snakker for å holde en annens oppmerksomhet og derved fylle seg selv litt opp. Da er det jo viktig å se det slik at en kan sette en stopper for "tyveriet".

Det er så sandt, og for at blive bekræftiget på deres ego... derfor tror jeg at mange mennesker har den offerrolle, fordi vi lader dem få den opmærksomhed og giver dem den bekræftelse de beder om.

Hilsen Shamanen