Sjaman.com – Forumarkiv

Our deepest fear is not that we are inadequate.
Our deepest fear is that we are powerful beyond measure. It is our light that most frightens us.
We ask ourselves, "Who am I to be brilliant, gorgeous, talented, fabulous?" Actually, who are
you not to be? You are a child of God. Your playing small does not serve the world...
As we are liberated from our own fear, our presence automatically liberates others.
-- Marianne Williamson

( Forfatter av bl.a. "Tilbake til kjærligheten")

Thank you beautiful you!
shri

Nelson Mandela har sagt noe lignende. Er tema også i tråden om sann identitet/satnam.
Når jeg lukker øynene ser jeg for meg alle dere lybærere her på sonen, langs en vakker avenue står den ene etter den andre med fakler i hendene og hilser nye lys velkomne. Shine on!

"Aventura":


As we are liberated from our own fear, our presence automatically liberates others.
-- Marianne Williamson

Takk for å få lese det, Aventura!

"tiril":

Nelson Mandela har sagt noe lignende. Er tema også i tråden om sann identitet/satnam.

Om så var, neppe! Det er nok Marianne Williamson, all the way down. Se:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 8#msg36498
og
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 3#msg36493

Aventuras versjon, som denne tråden begynner med, ser ut til å være noe forkortet i forhold til originalen som jeg har lagt ut, og gir henvisninger til, i de ovennevnte trådene.

Se også dette innlegget:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 1#msg58561

Setter inn oversettelsen til norsk, som Guro la inn under Fire the grid: Takk Guro!
Da jeg syns dette er noe av det "sanneste" som har blitt skrevet (ihvertfall for meg);

Vår største frykt

Vår største frykt er ikke det at vi er utilstrekkelige.

Vår største frykt er at vi er kraftfulle hinsides alle grenser.

Det er lyset i oss, ikke mørket, som skremmer oss mest.

Vi spør oss: Hvordan er det mulig at jeg kan være strålende,

praktfull, talentfull, fabelaktig? Egentlig; Hva er det du ikke kan være?

Du er et barn av Gud. At du leker ”liten” tjener ikke verden.

Det finnes ikke noe opplysende i det å vike slik at andre mennesker

føler seg usikker sammen med deg. Vi er født til å skinne. Slik barn gjør det.

Vi ble født for å stadfeste Guds glans som er i oss.

Den finnes i alle! Og idet vi lar våre lys skinne,

tillater vi ubevist andre mennesker å gjøre det samme.

Idet vi frigjøres fra vår egen frykt,

vil vår tilstedeværelse automatisk frigjøre andre!

- Marianne Williamson

( Ikke Nelson Mandela)

Tusen takk for hele diktet! Og nå skjønner jeg jo at det ikke er Nelson Mandelas.

Det er vel riktig det med å tillate seg å lyse...

Men.. Jeg vil gjerne ha rom for at det må være lov å føle seg usikker på seg selv inne imellom uten å ha dårlig samvittighet for at det skal ta lyset fra andre.  Av og til er jeg liten, usikker og veldig uten lys.

En annen ting er når man tillater seg å lyse, så setter jo janteloven igang. Like sikkert som at toget går setter de lysløse igang med å formørke eller å slukke lyset ditt helt, for ikke selv å føle seg så lysløse. Av denne grunn er det ikke enkelt å tillate seg å lyse i alle former for settinger. Det gjør sabla vondt å bli slukket av misunnelsens ondsinn. Det er vel her frykten for å lyse skjuler seg? Frykten for å bli misunt.

Men janteloven bør ikke får herske? Så jeg er for rådet..lys.. om du har lys...

Og ellers er det bare en ting å legge til:

HELLER ENN Å MISUNNE...
Å UNNE!

Kanskje er man da heldig og får ta del i lyset 

Av og til er jeg også liten, usikker, lyset dimmes nesten helt ned. Og da forsøker jeg  å tillate meg å være i det, godta at jeg også er god nok selv om jeg ikke lyser hver eneste time i døgnet. Kjenner også i meg at det å tillate andre å være der hvor de er, også når de er nede, handler om å lytte og tune inn. Det er et tema for meg at jeg alltid har tatt mye ansvar for at andre skal ha det godt, og jeg opplever at det er mulig å skille ut mer for meg hva jeg skal i møtet med den andre: Skal jeg løfte energien til noe positivt, eller skal jeg lytte, bare være nær...og det er også å skinne, i kraft av den kontakten jeg har med meg selv og mitt lys, og den empati eller tele ( tele betyr en gjensidig empati begge veier samtidig) som jeg har i møtet med andre.
Har også merket janteloven, men det er en lov som jeg lar prelle av, den virker ikke på meg lenger; det fører også til at det blir vanskeligere for andre å ramme meg med janteloven. Følger en lovmessighet i det å gi energi til det jeg ønsker skal vokse. Når jeg klarer det, og gir energi til det positive i meg eller andre, er det lyset som får skinne. Og janteloven blir ugyldig, jeg gir ikke energi til den.
Shine on!

tusen takk