Sjaman.com – Forumarkiv

Det å tilgi seg selv forutsetter at man tar ansvar for sine egne handlinger først.

Er du klar over ditt ansvar og din medvirkning, kan du også gi slipp. For da er du dine egne gjerningers agent.




klemz fra susy

Så impulser er av det mindre gode?

Spiller ball med deg her min venn, dette kan bli en god samtale....

Jeg mener at den rasjonelle tankegang hemmer mennesket i sin frigjøring fra normer, regler og binder oss.
Je til mer impulser, som å svare på dette innlegget!

Det å ta ansvar skjer jo gjerne spontant, based on my guts.

Å ta ansvar er viljestyrt, og springer ut av en holdning at jeg stoler på det som fremkalte mine handlinger - og veien videre. Følelsen kommer først og griper dypest.


Kan denne ballen tas?

Ja,susy. Jeg tror det er to sider av samme sak. Det jeg kaller å eie seg selv, sine handlinger, sitt liv.
Å ta ansvar er å SE.. Å se er å tilgi.

Denne ballen spilles...

Kan ikke å se også være innse, skal alt tilgis, er det ikke noe som må bæres så man husker.
Jeg sier ikke at man skal tynges ned, men kanskje innse, ikke bare legge bak seg....

Å se kan også være å ikke ta ansvaret

Og ballen kastes....

Jeg tar ballen....

Å innse er vel å ta ansvar, å tilgi er ikke det samme som å glemme.
Å innse noe, er ikke det det samme som å lære, og så ta ansvar? 

Ballen spretter rett opp i fanget mitt.

Jeg husker hva jeg gjorde med den sist, bærer på minner som hjelper å følge spillets gang videre, slik at jeg slipper å drible på stedet hvil eller kaste i blinde.

Liker uttrykket "å bære på minner", det har noe varsomt over seg.
Du bærer er en aktiv gjerning. Du tynges ikke passivt av en last.

Yepp, Tourao, å se innebærer å vite om begrensninger for ens eget spillerom.

Hvormed ballen kastes ut i rommet, ikke i blinde, men på måfå...

 
  Ta ansvar, akseptere, gi slipp


Jeg mener å ta ansvar , er å se og akseptere. Tilgivelse er alt, for å gi slipp på egoet, for å forenes med
kjærligheten.
Å tilgi betyr ikke å glemme, men ta ansvar og akseptere, dermed (forhåpentligvis) klar for å se lærdommen av det hele...fordi man har sett hva det hele dreier seg om

Å leve nå, uten å klamring . Ingen klamring, mener jeg ikke holde fast på ting som er forbi.

Egoet elsker klamring. Ikke gjør egoet til noe mer enn det det er  - en slags illusjon.

Tilgivelse , er med på å sette fri , egoet , deg selv .

Hvor ble det av ballen?

Jo, der var den.
Aksept er et viktig ord her, men hva med å akseptere at det ikke er ditt ansvar at du skulle så gjerne, dette er også viktig i å gi slipp på egoet.

Så kanskje FØL, AKSEPTER, HANDLE

Jeg gir ballen til et lite barn så den har noe å leke med.
Hvem vil ta den fra henne....? 

"Tourao":

Aksept er et viktig ord her, men hva med å akseptere at det ikke er ditt ansvar at du skulle så gjerne, dette er også viktig i å gi slipp på egoet.

beklager at jeg glemte ballen ...

kan du utdype hva du mener med " skulle så gjerne ", kanskje jeg er dum...men skjønte ikke helt det 



Uansett, det handler om ansvar for egne handlinger. Jeg mener alle er ansvarlig selv for sine egne handlinger. Å tilgi seg selv for de handlingene , er å akseptere seg selv i læringsprosessen.

Jeg stjeler ballen fra barnet for å si:

"Jeg skulle så gjerne" - vi vil så gjerne hjelpe, dårlig skrevet av meg...

Hvorfor er det så mye fokus på å tilgi, kan man ikke akseptere også, ikke alt må tilgis i det uendelige, noe bare er.
Det er også en del av læringsprosessen, feile for å metre, også i samvær med andre

Tilgi er en healing, hvis noe trenger å heale seg selv .

Ja, er enig at noe bare er . Det er bedre for noen , men vanskelig
for andre å akseptere at noe bare er.

Jeg mener at aksept er en måte for tilgivelse .

"Tourao":

Hvorfor er det så mye fokus på å tilgi, kan man ikke akseptere også, ikke alt må tilgis i det uendelige, noe bare er.
Det er også en del av læringsprosessen, feile for å metre, også i samvær med andre

Det er dukket opp en ball til, ser jeg.
Barnet låner meg sin for hun liker å se meg sjonglere.


Jeg startet tråden som en refleksjon over en følelse som flere har gitt uttrykk for på sonen: at det er vanskelig for mange å tilgi seg selv. Da gikk jeg bakenfor denne følelsen for å se hva som gjør det vanskelige lett.

visst er det en narsissistisk felle her: som all selvrefleksjon kan prosessen bli navlebeskuende hvis en ikke tar nakkegrepet og snur seg utover, mot "samvær med andre" som du nevner, mot handlekraft.

( det er her alle de små ivrige sprettballene entrer scenen)

boiing ........

  hva er det man skal tilgi - hvis man kan akseptere alle handlinger?

Snapp!

Jeg så suzy starte tråden og ble inspirert, jeg sier ikke enten eller, men jeg sier at kanskje er ikke tilgivelse svar på alt.
Tilgivelse, ansvar, aksept, læring, innsikt.

En lang rekke med sammenhengende prosesser som en bikube.

Trengs ikke alle, en sjaman for enhver tid, en handling for enhver tid.

Og jeg kaster ballen til jordens indre, sender Fenrisulven på jakt etter den....

Innsikt, integritet og forståelse først. Så kommer tilgivelsen av seg selv. Mener da at tilgivelse blir det samme som å slippe det. Man kan ofte tro at man tilgir fordi man har et idealistisk og sentimentalt ønske om det, men da er man like langt, fordi man fortsatt er såret og selvopptatt. Derfor kommer innsikten først. Og med innsikt kommer også ansvarsfølelsen.

Takk for at dere alle deler så mye med dere. Så fint å lese.
Syntes det er givende å lese og diskutere hva ansvar og tilgivelse kan bety for den enkelte av oss. Vi er jo alle forskjellig satt sammen emosjonellt og følelsesmeesig igjennom vår liv som har formet oss til den vi er i dag. Vi er spennende vi mennesker. Så mye som vi lærer av hverandre. Åpnhet blir det mer og mer av i vårt samfunn i dag. Vi er på rett vei, som vi alltid har vært. Tenkte å dele noen av mine tanker rundt dette temaet. Takk.

Vi er alle ansvarlige for våre liv. I det ligger det aksept og tilgivelse. Ansvar for sine handlinger. Aksept for sine handlinger. Tilgivelse for sine handlinger. I dette ligger det kjærlighet. I kjærlighet finnes det håp. Håp om å finne sin endelige aksept og tilgivelse.

I det hele bildet handler det om å se konsekvenser av sine handlinger. Konsekvenser er lærdom og forståelse til hjelp for videre utvikling. Lærdom og forståelse er som følge av valg man tar. Man tar ansvar. Av ansvar kommer det innsikt. Innsikt skaper forståelse. Alt er flettet inn i hverandre til hjelp for personlig utvikling, hvor kjærlighet til seg selv er grunnlaget for å finne sin aksept til seg selv. For å skape personlig utvikling skaper vi det ved hjelp av kollektiv kraft. Vi er alle veiledere for hverandre, på hver vår måte, for å skape tankefrø og prosesser i oss. Vi er alle bærere av sannheter.

Veien mot å finne sin aksept er det som skaper. Skaper ansvar, innsikt og utvikling. Man kommer inn i kjernen av seg selv hvor all den rene kjærligheten finnes. Vår egen kjærlighet, hvor frykt og komplekser ikke eksisterer. Når vi finner vår sanne kjærlighet tilgir man sin egen fortid. På veien mot aksept har en jo høstet ansvar, innsikt og utvikling. Dette har skapt forståelse av sin sjel. Det har skapt forståelse hvem vi er som menneske. En viser aksept for det som har skjedd. En ser i lysets kjærlighet. innsikten kommer innenfra, fra det sanne og rene jeg, hvor nøkkelen til aksept og tilgivelse finnes.

I tilgivelse finnes det håp. I aksept finnes det fremtid. Håp om en bedre verden. Å finne aksept kan skape sannheter. Sannheter fra vårt indre.

Håp er sjel.
Håp kommer innenfra.
Skap håp til virkelighet.

Sjel er aksept.
Aksept er mennesket.
Aksept er å forløse.

Tilgivelse er sinn.
Tilgivelse er hjerte.
Tilgivelse er å gi slipp.

Hjerte er rent.
Hvor all kjærlighet finnes.
Omfavn kjærligheten.

Sinnet er vakkert.
Tanker skaper. Tanker forløser.
Vakkert er ordet.

Vakkert er kjærlighet
Vakkert er aksept
Vakkert er tilgivelse

Sinn, kropp og sjel.
Lys.
Jorden.

Alt er riktig.
I vår utvikling.
Alt til sin tid.

En tid for alt.

Ønsker dere alle en fin dag.
Fred og kjærlighet.
Maxius

PRANA: Det du sier appellerer så avgjort til meg, klart det gjør det. Når jeg skisserer et omriss ved hjelp av få ord, blir jeg jo glad når andre formulerer videre og tenker gjennom alle mulige forhold og situasjoner.

Synes også at Kristins ord treffer
og takk til Maxius som bl.a. nevner det kollektive elementet i et innlegg som var en fryd å lese!