Sjaman.com – Forumarkiv

He who completely entrenches himself against boredeom
also entrenches himself against himself:
he will never get to drink the strongest refreshing draught
from his own innermost fountain.

Friedrich Nietzsche

Tar deg tid til denne ... kan du ?

Always Temporary: An Ode to Boredom
http://www.youtube.com/watch?v=Qg59BG3j2qM

For meg er kjedsomhet et nøkkelbegrep ... uten den kommer man ikke videre. Derfor er jeg takknemlig overfor den og hilser den velkommen.
Jeg ville skrive et dikt med tittelen "Ode til kjedsomheten", og fant på nettet at både på tysk og engelsk er denne tittelen vel brukt.

Aldous Huxley:
Your true traveller finds boredom rather agreeable than painful. It is the symbol of his liberty - his excessive freedom. He accepts his boredom, when it comes, not merely philosophically, but almost with pleasure.

http://www.wisdomquotes.com/cat_boredom.html

Nesten med nytelse ... fordi man vet at et avsnitt er tilbakelagt og foran ligger åpenheten.

I en slik forståelseshorisont kan det være et tegn på sykdom at man ikke kan gå lei av noe, ikke vokse fra det. Always temporary ... men nevrotikeren holder fast ved gjentagelsen av det samme ... holder seg til det gamle mønster. Det er en velsignelse og en menneskerett å kunne kjede seg, for det forbereder neste steg ...
samtidig som en vet at kilden til fornyelse kommer innenfra, og at man kommer til å kjede seg igjen ...  Det kan være et fast filosofisk holdepunkt. Meditativt.

Det finnes selvsagt andre typer boredom og andre måter å oppfatte det på.
Hva synes dere?

Når barn ikke har noe å gjøre, finner de på noe. Å aldri kjede seg er uutholdelig, det innebærer en stadig stimulans. På den måten er det fare for at vårt indre blir dødt kjøtt, tror jeg. Det er viktig å kjenne på kjedsomheten. Limbo varer aldri evig...

Å VÆRE kjedelig derimot, det er verre. Snakke kun i ekko, slutte å bry seg om de viktige spørsmålene fordi vi er blitt "voksne".....    En uhyggelig tanke.

J

Tänkte på detsamma som Jacobsen...

"Det er viktig å kjenne på kjedsomheten"
"Å VÆRE kjedelig derimot, det er verre".

...men jag har korta stunder av boredom.
I enjoy the stillness in boredom... 

Å være kjedelig ... høres ikke kjekt ut.
Det er jo nettopp det: Den kjedelige er kanksje ikke istand til å gi slipp ... han kjeder seg ikke selv med sine gjentagelser, ellers ville han "snap out of it".

Men jeg vil ikke forveksle ydmykhet og nennsomhet med denne kjedeligheten!

En enkel livsførsel er ikke ensbetydende med kjedelighet, tvert om.

Hvis du synes at andre er kjedelige - hvem kjeder seg da? Deg.

Det jeg mener her er:

"Det å gå lei" er ofte hos vedkommende et tegn på utvikling, et tegn på at tidshjulet ruller videre, et tegn på friskhet. Jeg forbinder det også med evnen å kunne kjede seg på en gavnlig måte: Når problemene behersker deg, er du ikke gått lei nok - selv om du lider, beveger du deg innenfor mønsteret. Man gjentar seg, møter alltid den samme smerten, oppsøker de samme konstellasjonene. Variasjoner av et kjent drama. Men når du kjedes av det, er du klar til neste steg ...

Det hele spiller for meg en viktig rolle i grensesnittet mellom selvutviklingsprosa, selvhealings-dikt, og kunst (som et av flere kriterier).

Formuleringene og uttrykksmidlene blir rikere når det opplevde er så gjennomfordøyd fordi kunstneren befinner seg hinsides opplevelsene. Sånn sett befinner han seg bestandig mellom to verdener - ved å ha gått bortenfor det individuelle.

Resultatet blir slik at speilingsmulighetene for andre øker.
Kunstverket kan hjelpe andre. Samtidig sender det ferdige manuskriptet/verket ut nettopp denne kvaliteten: at livet kan skapes om, at ting kan forandres.

Selve denne skaperakten feires på nytt i hvert kunstverk.

Det mener jeg, helt ærlig. Kunstverket formidler gleden av å vri og snu på ting, gleden av å forme, formulere og dermed vitner kunst om de iboende mulighetene i oss og om redskapet til å ta dem i bruk. Uansett om utgangspunktet er en nokså trist historie.


Forresten fikk jeg nylig anbefalt en norsk bok: Kjedsomhetens Filosofi - av Lars F. H. Svendsen

.. jeg kjeder vel vettet av dere med denne.

Nei tvert imot, jeg tror det er mye viktig her.

Denne her tråden har jeg stående på "marker som ulest" for å kunne lese den flere ganger.

Mvh Stridshjelp

Nei dette er ikke kjedelig. Kjedsomheten er undervurdert, eller kanskje feilvurdert er et bedre ord.
Kjedsomheten kan være skaperkraftens kilde, eller utgangspunkt, nettopp fordi man er tom. Tankene har stilnet.
Og da er det rom for nye tanker, ny inspirasjon. Slik du skriver om, Susy.

Og vi kan vel snakke om en god og en dårlig kjedsomhet. Den dårlige er den som skaper rastløs uro, ...
men når jeg tenker meg om, så kommer den før man lærer seg å beherske kjedsomheten.
Ja, nå snakker jeg av egen erfaring, selvsagt.
Som latskapens ukronede dronning burde jeg vite litt om kjedsomheten også. 

Spøk til revolver, jeg tror kjedsomheten er en verdifull og helt naturlig del av det å leve.
Det gir oss nødvendige pauser, foruten det skapende aspektet.

Forøvrig kikka jeg litt i den boka; kjedsomhetens filosofi, for noen år siden.
(som tidligere filosofistudent ble jeg nysgjerrig). Men jeg la den fra meg, den ble ærlig talt litt kjedelig.
Men det var no meg da... boka kan jo være god den.

Uansett, jeg synger gjerne en ode til kjedsomheten.

"susy guts":

Det jeg mener her er:

"Det å gå lei" er ofte hos vedkommende et tegn på utvikling, et tegn på at tidshjulet ruller videre, et tegn på friskhet. Jeg forbinder det også med evnen å kunne kjede seg på en gavnlig måte: Når problemene behersker deg, er du ikke gått lei nok - selv om du lider, beveger du deg innenfor mønsteret. Man gjentar seg, møter alltid den samme smerten, oppsøker de samme konstellasjonene. Variasjoner av et kjent drama. Men når du kjedes av det, er du klar til neste steg ...


Forresten fikk jeg nylig anbefalt en norsk bok: Kjedsomhetens Filosofi - av Lars F. H. Svendsen

Neida, dette er ikke kjedelig. Tvertimot synes jeg dette var oppmuntrende for meg å lese, som akkurat nå vandrer på kjedsomhetens vei. Jeg har tidligere tenkt at jeg har havnet på ville veier, ved å føle det slik. At det kjeder meg, det som dukker opp i mitt indre landskap. Jeg er LEI og jeg har mistet gløden. Det føles godt å skrive det ned 

takk susy guts

Den boken ser ut til å være noe for meg.

Takk for en utrolig kjedelig tråd

Neida, æ bare tuller.

Inspirerende vil æ vel heller si. Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Om gamle ting som kommer frem igjen, og igjen. Som egentlig kjeder vettet av meg, men som må ut på et eller annet vis. Når man har kjedet seg lenge nok med en ting, kan man snu og vende på det, og få frem nye spennende formuleringer, eller ideer.

Jag skulle vilja sträcka mig så långt som å spörre:
Kjedelighet... Hva er det?

Ja, det är inte så att jag trenger en oversettelse til svensk 

Det är så sjelden som jag föler kjedelighet - så där att jag sitter å tänker på det - men jag tycker f.eks. at det ju är svaert leit, at jag icke kan gå på promenad p.g.a. mitt kne. Men... när jag icke går på promenad, gör jag ju noe annat, som også kan berike mig. Iblant kan en trenge å sitte stille, for å komma ikapp med sig själv...



Kom å tänka på de här människorna som "utstråler" kjedelighet inifrån och ut... tänker på en kollega, som tyckte ALT var kjedelig... det var ingenting, som var trivelig. Jag blev frustrert at hon icke kunde se allt vackert runt henne. Så husket jag Kay Pollacks ord... at den du tycker er kinkig å ha å gjöre med... den har kommit i din vei, for att du ska ha noen å öve dig på... Öve på at SE och bevisst påvirke en annan människa, at bli mer positiv. kan man det? Ja, sier Pollack.

Så... jag var hennes sjef på den tiden och begynte å se vilka goda kvaliteter hon hade... Gav henne uppmuntring. Gav henne litt mer ansvar, tross at hon sa at hon icke var kapabel. Vad sjedde? Jo, hon ble glad! Jag såg henne smile, for förste gang. Så lätt var det, at bryta en kvinnas kjedlige tillvärelse... och jag fölte litt skam, at jag hade blitt irritert på henne, när det var kjärlighet och oppmerksomhet, som hon trengte.

Denna grå kvinna, med den kjedelige innstillingen til livet... hon var intressant!
Och det var inte ansträngande alls, at skifte attityd...
Kjedlig at icke fler gjorde det ... ! 

Oi, her kom det mange spennende snuinger og vendinger!

Fant en omtale av Svendsen-boken.
Han snakker nå i hvert fall også om den kreative kjedsomheten. Enig med deg, bluestorm, boken kan virke litt kjedelig ... er det der utfordringen ligger, bevisst eller ubevisst... til å tenke selv?

http://universitas.uio.no/Arkiv/1999/17/KULTUR1.HTM

og her om kjedsomhet som avmaktens motmakt, som består i en vegring mot (skole)systemet, og deri ligger det igjen rom for frihet, det kreative:

http://www.uib.no/sek/kjedsomt.htm

... minds think alike

Kjedsomhet som avmaktens motmakt. Uhyre interessant perspektiv!
Takk for den.

Kjedsomheten virker oppløsende på systemet og gjør det mulig å reorganisere tilværelsen etter andre behov og prinsipper. Kjedsomheten driver i første omgang i retning av anomi, men denne anomien gir i andre omgang rom for å utvikle det kreative. Men også det destruktive potensialet i et ungt menneske kan utløses.

O ja! Det destruktiva utlöses, med all sannolikhet av mötet med ... kjedelige lärare. 
( Risk for stenkasting i glashus här, hehe)
Och då menar jag kjedelige = ukreative lärare.

Dagens vuksna trenger å se muligheter i ungdomarnas kreativitet.
Men då må man orka se...
...och TRO att det kan ske noe kreativt i mötet - det mänskliga kreativa mötet.