Sjaman.com – Forumarkiv

MEA MAXIMA CULPA

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
”Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om ”skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva èn har syndet, har vi alle gjort!

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler, alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slaktehus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dèn frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er menneske og ikke skyldbevisst?


Jens Bjørneboe

Fra:  http://mix.hive.no/~espehaug/norsk/dikt ... culpa.html

Dette diktet fant jeg fram til etter å ha blitt litt småirritert over den artikkelen som dukket opp på framsida i dag:

http://sjaman.com/content/view/303/

Den er skrevet på (oversatt til?) et noget haltende engelsk, dertil flere skrivefeil og andre feil, og slutter slik:

This conforms well to what my Guru in anarchy and poerty [sic], Jens Bjørneboe said once, that we are all guilty for each other. But i cannot find the exact poem, now, so it will end like this, with this incomplete quotation that i am not yet able to place.

Peace and Love ...

Det tok meg 2-3 minutter å søke på "Jens Bjørneboe" pluss "skyld", og komme fram til mange henvisninger til dette diktet. Jeg fant også raskt flere engelske versjoner. Alt på mindre enn fem minutter. Jeg la derfor inn en noe syrlig kommentar:

Hello there, Ms. Peace & Love!

Regarding Jens Bjørneboe, you are most probably referring to his poem Mea Maxima Culpa.

This poem is available at several Internet sites. An English translation is halfway down here:

http://home.att.net/~emurer/index.htm

The original Norwegian version is here, in a proof-read version:

http://mix.hive.no/~espehaug/norsk/dikt ... culpa.html

Why not spend a few minutes doing research (and proofreading) before you publish to the Internet (goes for your editor/publisher, too)?

Poenget er, hvorfor haster det sånn å sende halvferdige tekster ut i verden, når det er en fem minutters arbeid å finne fram til det som liksom skulle være den store konklusjon i denne artikkelen? Og bør det ikke stilles større krav til språkføring og korrekturlesing i en artikkel som publiseres på framsida, enn til innleggene i forumet, og da særlig diktavdelingen, som jo er en eneste stor øvingssone, har Ailo G. fortalt meg. (Og det godtar jeg gjerne.)

Mens jeg nå er litt småirritert. så kan jeg jo også si det at jeg forstår ikke hvorfor så mange insisterer på å skrive dikt på engelsk, et språk de åpenbart ikke riktig behersker. Bare unntaksvis ser man dikt på engelsk uten grove og til dels latterlige språkfeil, eller ihvertfall et feilstavet ord eller tre. Kan det være fordi dere ni-leser New Age-bøker på engelsk hele tiden, så disse ordene svirrer rundt i hodeskallen, og må komme ut igjen, halvfordøyd, på et eller annet vis?

I mitt neste innlegg skal jeg ikke være irritert.

I mitt neste innlegg skal jeg ikke være irritert.

Vi alle trenger en utlading av irritasjon en gang i blandt!

Jeg skal først og fremst være den første til å innrømme at engelsk er ikke mitt sterke språk.
Jeg har våget meg på et par dikt, som sikkert kunne inneholdt bedre engelske ord.
Det er derfor jeg skriver mest dikt på eget språk! 

Så...nå aner ikke jeg hvem som har skrevet artikkelen på forsiden, har ikke lest den ennå.
Men jeg tenker....engelsk er jo et verdensspråk. Kan det være en som ikke kan formidle sitt budskap
gjennom sitt eget språk? Og må ty til den engelske h*n kan? For å gjøre seg forstått?

Takk for diktet, Passopp! Han var en stor dikter og forfatter, en av mine favoritter i hine dager.

Jeg har ikke lest artikkelen på fremsida enda. Ditt spørsmål om hvorfor noen av oss skriver dikt på engelsk, har jeg litt lyst til å svare på, av den grunn at jeg har skrevet ihvertfall et dikt på engelsk.

Åkke som, engelsk er det språket vi omgis av nesten konstant i samfunnet, via tv, filmer, musikk, og bøker.
Vi er invadert av engelsk/amerikans språk.
Jeg griper meg i å tenke på engelsk rett som det er, og når et dikt begynner å forme seg i hodet, (det være godt eller ikke), så er språket gitt allerede. Det er ikke noe jeg bestemmer på forhånd. Ordene kommer av seg selv.
Ofte er det uttrykk på engelsk som er mer presise enn på norsk. (min opplevelse)
Til opplysning, jeg leser ikke new age-bøker på engelsk. Det er for tungvint

Dessuten har jeg et klart inntrykk av at de som skriver dikt her inne, skriver ut fra helt personlige erfaringer og følelser - det er noe helt annet enn å gjengi stoff fra bøker.
(så jeg syns din irritasjon var noget feilslått denne gangen)