Sjaman.com – Forumarkiv

SPIRITUELL

Spirituell, hva betyr det egentlig og hvilke områder omfatter det…

Ordet spirituell kommer fra Fransk, av latin, spiritus, hvor spirit betyr ånd og derfra får vi spirituell som rett oversatt blir til åndfull.
Da blir det litt enklere å tolke, man kan si at alt som har med en høyere eksistens/energi å gjøre kan gå inn under ordet spirituell.
Samtidig ser vi at spirituell er blitt et slags samlebegrep for den alternative livsstilen.
Søker du på ordet spirituell i en web broser kommer bl.a. healing, chakra, tarot, wicca, aura, runer, personlig og åndelig utvikling og mye mer opp.

Med fare for å trå noen på tærne synes jeg det blir litt misvisende med disse samlebegrepene som vi bruker, og ofte kan det bli uoversiktelig for di som ennå ikke har lært seg så mye om disse tingene.
Wicca og Paganisme er definert som en religion, som faktisk har mye til felles med Kristendommen, likevel er di to første tatt med under samlebegrepet spirituell, men ikke sistnevnte.
Tarot og runer kan tolkes og leses ut fra intuisjon, du kan ha god intuisjon men du trenger ikke være spirituell av den grunn.
Meditasjon kan være både og… alt etter hvilken type meditasjon og intensjonen for denne.
Derimot vil jeg si at healing, shamanisme, mediumistisk og personlig åndelig utvikling kommer mer under det som er rett definisjon av ordet spirituell, da du her har med energier og åndeverden å gjøre.
Vi mennesker består av tre deler som utgjør en helhet, -kropp, sinn og ånd. Det vil igjen si at alle kan få kontakt med sin åndelighet bare man er åpen og klar for det.

Hva betyr ordet Spirituell for deg, og hvordan vil du definere det...

Tina

Den spirituelle er koblet til åndslivet, og en del setter åndslivet i system. Den spirituelle gir ånd aksept.
Jeg ser runer som et kart som er koblet opp i et spirituelt system.
Jeg ser intuisjonen som inkludert i spiritualiteten. Når runene virker er di koblet inn i systemet.
Det er ennå mennesker som har fin kontakt med sin åndelighet uten at di vet hva det heter, det er helt naturlig.
Jeg føler paganismen er knyttet til jorden. Læren er knyttet til jorden med dens sykluser og naturens kraft. Wicca vender seg i tillegg mer mot gudelæra. Å ære gudene er en del av spiritualiteten.
Ånder store som små, svevende høyt på himmelen eller gjemt under en stein, det er kontakten som gir oss spiritualitet.
Tina:
Jeg undres når du sier at paganismen har mye til felles med kristendommen, og tenker på nordisk paganistforbund og den norske kirke. Jeg ser fram til den dagen guds hus igjen åpnes for gudene.

Enig med du 
Veldig enig med det du skriver her....

Wicca og peganismen i grunnfundamentet kan sammenlignes med kristendommen i grunnfundamentet, men menneskenes snerversynthet og konrollfikserte handlinger har drept dette i unfangelsen, derfor i teorien ser jeg likheter men ikke i praksis... det var det jeg mente...

Og til dem som synes jeg mener for mye, dette er min personlige oppfatning ikke en påstand eller en sannhet, det er kun og kun alene min mening

Tina

Hva betyr ordet Spirituell for deg, og hvordan vil du definere

Sånn kort fortalt så handler det om å spille på lag med essenser og krefter i Naturen.Å være spirituell bevisst vil si at man er bevisst på sin personlige utvikling og det handler også om planetens vel og ve. Inkl dyr,mennesker og natur. Vi er en del av en helhet og det handler om å tørre å leve hjertets vei. Og spille på lag med urkraften(kraft,healing,eksase mm) som er i alt og alle her på Jorden. Sjamanisme er den spirituelle veien jeg har mest sans for og hvor jeg føler meg mest hjemme i. Urgamle metoder og teknikker(plantelærere,trommer,chanting mm) vil aldri bli avlegs og det er noe jeg ønsker å være med å bevare. Urbefolkningsgrupper som har fulgt urgamle tradisjoner har alltid vært rimelig spirituell bevisste siden de har spilt på lag med krefter i Naturen som har med det spirituelle å gjøre. Og jeg er fascinert spesielt over Nord-Amerikanske og Sør-Amerikanske indianere.

Når en beundrer vise og kloke indianere og andre mennesker så beundrer man også en side man har i seg selv - ikke bare at man ønsker, men noe man har og som alle kan inneha om man følger hjertets vei.

Og integrere det en har samle opp av kunnskap og visdom i andre liv er også en annen stor utfordring.
Kommunkasjon med åndeverdenen er også en del av det spirituelle som er viktig. Men det viktigste er at man prøver å spille på lag med alt som er - som eksisterer i Naturen(inkl planter,trær,steiner osv)dyreriket og hos oss mennesker. Kommunikasjon med dyreånder,planteånder,menneskeånder mm er også en del av det spirituelle. Å tune seg inn på riktige frekvenser tar tid og krever mye arbeid. Men når en åpner seg opp for dette så vil en også merke lettere hvor viktig vi alle er - hver og en av oss ang helheten. Og at det er noen rundt oss som gjerne vil kommunisere med oss og hjelpe oss på vår vei. Ikke bare i den vanlige verden som vi alle ser, men også i åndeverdenen.

Heale seg selv - jobbe med seg selv - så vil en også påvirke planetens vel og ve. Påvirke dyrelivet. Påvirke Naturen. Påvirke mennesker. Påvirke helheten.

Men det er også viktige å være bevisst på ang det spirituelle positive og negative krefter/energier. Balanse mellom disse. Men jo mer man åpner opp for det spirituelle så vil en også møte på mer "angrep" fra negative krefter. Men det handler om å nøytralisere dem. De vil aldri vinne så lenge man følger hjertets vei og viser at man har mot til å stå for det man ønsker her i livet. Og finne ut hvilke måter man skal nøytralisere disse negative kreftene/energiene.

Som en grunnleggende definisjon vil jeg si at spiritualitet vises gjennom åpenhet overfor erfaringer som overskrider hverdagssinnet.
Det kan være indre og ytre erfaringer, som kan komme spontant, men de kan også oppsøkes bevisst. Dette handler om autentiske erfaringer. Bruken av ordet "spirituelt" i en rekke alternative sammenhenger kan virke inflasjonsartet, sånn at betydningen blir utvannet eller ordet blir misbrukt i kommersielle sammenhenger. På grunn av denne forvirringen kreves det varsomhet når den enkelte velger en spirituell vei.
For meg personlig er delaktighet i naturen og ansvarsbevissthet en del av veien.

Jeg må føye meg på det som David skrev, det er mye likt det samme som jeg tenker.
Man må også i tillegg være sann mot seg selv, det å leve sant kan i manges tilfelle
være vanskelig.
Jeg liker å kalle det for Åndelighet i steden for Spirituell, det er forvekslende lik spiritisme og har lett for å
få et negativt ord og betydning for mange utenforstående.

Men jo mer man åpner opp for det spirituelle så vil en også møte på mer "angrep" fra negative krefter.

Dette er testing fra eksistensen, det er også ditt eget ego som er redd for å dø,
tenk å må gi slipp på alt... Ditt eget ego saboterer deg, og det kan være tøfft. tenk at de "negative" (liker best å skrive: energi tappende)
krefter kan kome fra deg selv.... Lille uskyldige meg, være så stygg mot meg selv??
Og til nærmere du kommer "målet" hjem, jo større og tøffere tester vil du få, du skal testes på om du virkelig hargjort "hjemmeleksa",
er virkelig dette du vil..
Målet er hjemmover, det å ha gjort hjemmeleksen og til slutt få komme hjem til Gud. Så det er ikke rart vi testes.
Og i den testingen har mange lett for å "falle" tilbake til sitt A4 liv som de kjenner så godt fra før, trygt og godt....

Ha en god Åndelig fremgang
Samin

Men jo mer man åpner opp for det spirituelle så vil en også møte på mer "angrep" fra negative krefter.

Dette er testing fra eksistensen, det er også ditt eget ego som er redd for å dø,
tenk å må gi slipp på alt... Ditt eget ego saboterer deg, og det kan være tøfft. tenk at de "negative" (liker best å skrive: energi tappende)
krefter kan kome fra deg selv.... Lille uskyldige meg, være så stygg mot meg selv??
Og til nærmere du kommer "målet" hjem, jo større og tøffere tester vil du få, du skal testes på om du virkelig hargjort "hjemmeleksa",
er virkelig dette du vil..
Målet er hjemmover, det å ha gjort hjemmeleksen og til slutt få komme hjem til Gud. Så det er ikke rart vi testes.
Og i den testingen har mange lett for å "falle" tilbake til sitt A4 liv som de kjenner så godt fra før, trygt og godt....
(fikk visst ikke helt til dette med sitat)

Dette har jeg tenkt en del på. Kjenner meg igjen i det også. Det er jo et paradoks at når man har holdt på med personlig utvikling lenge og nærmer seg målet får man det "verre en noen gang"!

Er det slik for alle?

Mvh Stridshjelp

Trur egentlig det er slik for alle i alle slags situasjoner.
Det må bli verre før det kan bli bedre, det handler om å stå i situasjonen
og håndtere det som oppstår. Ved å håndtere "det verre" går utviklingen en skritt videre og man blir sterkere, egoet dør og man blir istand til å hente frem kjærligheten til både seg selv og andre. Man tenner en ild i hjertet som får næring og vokser hver gang man tar ett skritt videre. Denne ilden blir etterhvert så stor at man klarer og dele med seg og sende "gnister" videre til andre mennesker og ellers alt i naturen.

kikka litt fotball-vm i det siste (tilbakefall til gamle tilbøyeligheter kan det vel kalles)

selv garvede proffspillere kan gjøre de mest patetiske tabber, bomme på ballen, ta feil innkast etc...

sånn er det.  litt fint igrunn, hehe 

Hei Stridshjelp!

Du spør om det er sånn for flere, og det er min erfaring også. Jeg tror det handler om å gjennomskue illusjonene
og trossystemene som vi lever i som virkelighet. Jo nærmere man kommer den guddommelige essens i seg selv, desto vanskeligere blir det å leve i den "gamle" virkeligheten som hverdagen vår drar oss inn i. Det blir som å balansere mellom to virkeligheter, og man står i veien for seg sjøl. Dvs egoet som fortsatt vil ha styringen.
Jeg tror det i siste ende handler om vilje til å ta ansvar for sin åndelige virkelighet, og om vilje eller evne til å gi seg hen til dette, til sin egen kilde. Men underveis må vi møte alle lag i oss selv, alle våre oppfatninger, verdier, og det blir som kollisjoner når det ikke er harmoni i dette.

Alt snus på hodet, slik jeg ser det, det synes vanvittig, demotiverende og utmattende. Det kan synes som en kamp mot seg selv, mens det egentlig er en kamp om å beholde virkelighetsforståelsen, vår oppfatning av hva og hvem vi er. Vi identifiserer oss med våre erfaringer, istedet for å frigjøre oss fra dem.

Dette er min forståelse, sett fra den illusjonen jeg står i akkurat nå...

Der sa du det Sister,
jeg er så enig i det du kaller din forståelse.

"Vi identifiserer oss med våre erfaringer, istedet for å frigjøre oss fra dem".

Don Miguel Ruiz snakker om dette i boka "Kunnskapens Stemme"

Takk, her var det mange gode svar!

Interessant tema, dette her!