Sjaman.com – Forumarkiv

vell, det er mer eller mindre vanlig, av hva jeg har opplevd, at folk i alternative kretser, men også norske mennesker generelt (spesielt litt yngre) har veldig mye imot kristendommen. er det noen her som vil dele sin mening om denne religionen ? (med kristendom mener jeg (er det det det heter ?) katolsk kristendom, protestantisk kristendom, rastafari, gnostisisme og egentlig alle andre retninger av kristendom) om man vil snakke om kristendommen som verdensreligion og maktverktøy så vær så god å gjør det, men dette er politikk. det jeg ville snakke om var kristendommen som personlig tro, om det er skogen, urten, din egen kropp eller huset som er din kirke.

jeg har valgt å la være å legge ved mitt eget syn på det, da dette fort kan trekke hele saken vekk fra det jeg lurte på... av egen erfaring

For meg er/var Jesus kanskje en av flere med en stor bevissthet, som jeg ikke er i stand til å forstå fullt ut. Men han var en healer, magiker...Guds sønn? Forholder meg åpent til det, for jeg vet ikke hva treenigheten einnebærer, fordi jeg ikke har hatt noen opplevelse av det. Men religion er også ideologi og politikk, religiøse grupper tror jeg har forskjellige grader av åndelighet i seg, kommer an på hvordan det praktiseres og mottas av hver enkelt.
Tror på mystikken og sjamanismen, det å gå innover i seg selv. Og også esoterisk vitenskap som støtteverktøy, som f.eks. astrologi, kabbala, tarot mm.... Men først og fremst drømmen. Tror på at Kristus er en bevissthet som er "allemannseie" etter en lang prosess, og at de som kalles profeter og andre kanskje hadde den bevisstheten.
Men som du antyder, er religion også politikk. Jeg meldte meg ut av statskirken på grunn av det. Det jeg vil kalle den verdslige kristendommen, som protestantisme, katolisisme og ortodoks kristendom, er for meg uintressant da det ikke fokuseres på enkeltmenneskets selvstendige, åndelige selvutvikling.

Forresten så mener jeg jo at alle må komme fra samme kilde, i forhold til det med treenigheten.

Jeg ser ikke noen motsetning mellom å tro på Gud og Jesus Kristus og drive med sjamanisme eller andre "alternative" ting. Selvsagt vil de tradisjonelle kristne hevde at alt annet er av det onde og at det ikke er mulig å kalle seg kristen uten at man tror på Satan:P
Jeg er altså "kristen" vil jeg påstå, i det at jeg tror på Gud, Jesus Kristus og at jeg har en urokkelig og ekte tro på DET GODES MAKT.
Jeg tror vi får det vi fokuserer på , det vi innerst inne tror på og er overbevist om, og at feks. "Satan" ikke finnes rent objektivt, men at vi mennesker skaper dette selv, vi gir det energi, dermed skaper de kristne som tror på Satan en energi-gestalt!:O)
Det er mye bra i kristendommen, men i det store og hele er det religiøse undertoner i vårt nedarvede tankemønster som er meget uheldig og selvdestruktivt for menneskeheten. Troen på synd/skam/straff/helvete og det å skremme folk til å tro på Gud og følge de 10 bud ut ifra frykt . . . ette fører ikke til noen naturlig utvikling, sundhet i kropp og sinn. . .Egentlig finnes det bare ET bud; "Du skal ikke krenke." ( Du skal ikke krenke dyr, menneske eller naturen/Moder Jord)
Jeg tror at NÅDEN er vår fødselsrett,ikke noe vi må gjøre oss fortjent til! Og jeg tror ikke vi trenger de 10 bud, selvdisiplin, holde oss i skinnet fordi vi er ikke født syndige av natur....! Men frykten for å synde, feile, ikke være perfekte osv. får oss til å føle oss uverdige, mindreverdige osv. og når man føler seg slik, så fører det desverre nettopp til slike handlinger og oppførsel. ..vi lever opp til det bildet vi og de rundt oss har av oss:(
Kristendommen lærte oss å holde inne, være redde for vår egen spontanitet, være redde for våre egne sterke krefter og det er selvsagt ikke lov å tro at man selv er mektig eller har noen makt i det hele tatt. Disse religiøse undertonene i vårt tankemønste rhar ført til at mennesker føler seg maktesløse, ute av stan dtil å påvirke sitt liv, og så er det jo alltids greit å skylde på "Satan" som utsetter oss for "fristelser" fremfor å selv ta ansvar for våre valg i livet:P
Jeg tror på Jesus og at han var/er Guds sønn, han hadde et budskap om at vi alle skaper vår egen virkelighet ut ifra hva vi tror/tenker/føler. Men budskapet ble forvrengt og selvsagt, skrevet i en kultur så ulik vår og for over 2000 år siden, så kan man jo ikke leve etter Bibelen ordrett her og nå. Det er også mye som ikke fikk komme med i Bibelen, så her mangler det relevant informasjon som ville ha snudd hele vårt verdensbilde på hodet.
Jeg tror også på Jesus tilbakekomst! :O) Det vil skje i år 2072 men ikke i nærheten av noe lignende som forrige gang, det vil ikke være snakk om religioner, ikke engang en forening av de ulike religioner; men en helt ny måte å tenke og resonere på, som vi som menneskeheten nå forbereder oss på.

...Det er som med kristendommen som med alle andre religioner. "En boks" med alle svarene inni...og er ikke svarene der så "har gud en mening". Jeg tror ikke på gud...JEG VET !... men heldighvis slipper jeg å måtte finne ham "i en boks"...jeg slipper heldigvis å høre orgelmusikk sammen med et sammensurium av kors og ikoner for å treffe Ham (selvom jeg liker både kors og ikoner..)...Hvis man skal velge en religion så er nok buddhismen nærmest fordi de har ikke en fordømmende gud samt de dømmer ikke andre mennesker slik som man gjør i guds navn "andre steder" (man kan jo f.eks. sammenligne Paven med Dalai Lama) ...jeg fant mye av min gud i "himmelske samtaler-bøkene"..   der fant jeg en gud jeg hadde lett etter hele livet...den guden føltes rett for meg...han er en logisk og rettferdig gud...bøkene anbefales på det varmeste...hallelujah ! 

Jesus var den første beskrevne sosialarbeider og healer.

...vel ørnen...det skal jeg ikke begi meg inn på men jeg ser på Jesus som en stor profet. Men det er helt klart at de lærde strides om ekteheten i mange av de gamle skriftene...så det blir vel å følge magefølelesen der også... 

Det er som regel den som gir treff.

Selv er jeg en av dem som ikke tror på den kristne gud. Jeg tror en av grunnene til at man finner mye negativitet er at vi har en statskirke og en formålsparaf til stor ergrelse for oss som har unger...
Det er litt lett å bli "temperert" når man snakker om tro - for det blir så personlig. Nå skal jeg komme med noen stikkord. Det er ikke personlig ment på noen her.
Selv sliter jeg litt med bindeleddet mellom menighet og gud (alså presten). Som hedning opplever jeg meg selv som en aktiv del av det gudommelige rundt meg. Jeg er en del av alt - alt er en del av meg.
Og jeg kan ikke godta en religion som glemmer min mor! Ja, historien forteller om en jomfru - og det funker ikke for meg.
I forhold til min sjamanistiske praksis så ser jeg hvordan alt repeteres, og det er ganske viktig for meg iallefall. Årstidene kommer og går i årets runddans - slik som alt kommer og går. Kristendommen ser på tiden som før og etter kristus(linjær). Jesus kommer tilbake og skal frelse oss. Frelse oss fra hva? Vi kan bare forsøple og bruke opp alt vi har rundt oss - for vi kommer til å bli frelst fra oss selv og all dritten vår? Nei, det kan jeg ikke godta for meg selv. Jeg trenger ingen frelse - jeg lever og er en del av denne flotte blå planeten vår. Jeg trenger ingen tilgivelse for jeg tar ansvar. Jeg trenger ikke guds sønn, for jeg er Gudene og Gudinnenes datter 

Fagerhjul

The Big Creator er enig,det er i vårt hjerte vi har svarene

http://www.innertraditions.com/Product.jmdx?action=displayDetail&id=2127&displayZoom=1

En gang jeg møtte Jesus i oververden så hadde han på seg lilla dress

"ørnen":

The Big Creator er enig,det er i vårt hjerte vi har svarene

så enig med du
tenker nå samtidig på boka
"Siddharta" av Hermann Hesse som handler om unge Siddharta som er på søken og
havner innom mangt og mye for tilslutt å finne sannheten i seg selv.

"Wolf":

boka "Siddharta" av Hermann Hesse som handler om unge Siddharta som er på søken og
havner innom mangt og mye for tilslutt å finne sannheten i seg selv.

...en fantastisk bok som burde vært skolepensum 

ja,det skulle den vært,men kristenfolket står enda sterkt,men i fall.

Min tro er min egen og jeg fant Gud og Jesus for mange år siden, inni meg selv 
Kristendommen har jeg ikke stort til overs for som sådan, men jeg vil likevel kalle meg personlig kristen.
i likhet med Geronimo så har jeg også lest Himmelske samtaler og der fikk jeg en endelig bekreftelse på det som er og har vært min tro, nemlig at Gud er kjærlighet. Som hans barn er også vi kjærlighet. Det er vår sanne natur og det er det vi leter hele livet etter.
Handler man ut fra sann kjærlighet i ett og alt så trenger man ikke bibelen eller de ti bud, for man vil automatisk gjøre det som er til beste for seg selv og andre, det samme i forhold til dyrene og vår moder jord.
Høres kanskje litt naivt og enkelt ut, men jeg skjønner hva jeg mener og det funker for meg 

Det naive og enkle er forståelig for alle, selv et barn, så det du skriver, Masi, er egentlig det man trenger å vite...
Må lys og kjærlighet omslutte alt og alle!

Religioner og andre retninger er alt små deler av menneskenes bevissthetsutvikling. Men hvordan videreføre en profets, mystikers eller en sjamans budskap som kommer fra den annens bevissthetstilstand uten å ha vært der selv? Og hvordan vidreføre et åndelig prinsipp i et materialistisk og altfor intellektualisert samfunn? Det er jo nettopp det religioner har blitt, intellektualisert. Og da er det logikk, kontroll og frykt som styrer. Men jeg skal heller ikke si at religioner ikke kan være åndelige. Enig i det Monotypi skriver, at jeg ser ingen motsetning i det å tro på Gud og Kristus, og det å drive med andre alternative ting. Jeg ser det som flere deler av sannheten bare, men vi trenger mer tillitt til det som er å finne inni oss selv. Vi ser ikke alltid lyset som er rett foran nesa på oss fordi kroppene våre vibrerer lavere enn lysets hastighet og er tredimensjonale.

Som sagt