Sjaman.com – Forumarkiv

Når vi forstår at vi alle er fra samme kilde...

Åndelighet er noe vi tørster etter.

Hverdagsbevisstheten prøver å kvele  åndens genuine nærvær
og gjøre os materielt hårde og sneversynte.
Men den har sin livsrett,så om vi kjemper mot den
blir vi enda mer hårde og sneversynte enn vi var i utgangspunktet.
Jeg tror mange mennesker skulle ønske vi ikke hadde noen ånd.
Da hadde den materielle verden liksom vært mer gyldig.
Men,jeg tror nå så mye rart når jeg absolutt skal være en troende.
Jeg er en masse mennesker som forsøker å opptre selvstendig.
En litt morsom form for åndelighet.

Åndelighet er å tre inn i sin evige identitet,
og legge av seg sin midlertidige

eller (formulert anderledes)

åndelighet er å identifisere seg med det navnløse, evige, tidløse aspektet
og la alle de relative, definerte og midlertidige identifikasjonene fare

åndelighet er "JEG ER"
men ikke "jeg er den, eller ditt, datt etc"

eller

åndelighet er en blank skjerm

og derfor - wipe it all out

med en gullklut.  tørke vekk støvet av tanker og assosiasjoner

pusten er igjen, langsom. og en lavfrekvent, dyp, behagelig vibrasjon

når så gullkluten tørker vekk dette og, da er det åndelighet ute og går  (for alvor)

så tørker en vekk trangen om slike vanskelig, nesten uoppnåelige, esoteriske tilstander.

og finner ut at:

dette er åndelighet!  dette - akkurat her, akkurat nå  (uansett hva det måtte være)

Ånnelikhet er å være gått over til åndenes verden
og fått ett av åndenes øyne til å se tilbake på den vanlige dimesjonen med ny dybde og finfølelse.
Åndelighed er at være dansk,at tale med et så smukt sprog som dansk er,og måske møde alferne i de danske æventyr-skover.
I fjor sommer campet en kamerad og mig i en flot skov,vi spillede på vores instrumenter(fele og tromme),da kom det flere hekse innom i tæltåbningen vi sad i.
Det var et kraftfyllt møde med skovens hekse-gudinne aspekt.

En dag jeg lå ute i parken, begynte jeg å oppdage auraen rundt trærne. Det lyste, oste, sprakte og gnistret seg rundt i spiraler. Jeg følte meg slik jeg ser spedbarn når de ligger på gresset og spreller av begeistring. Jeg kom til å tenke på at da, tenkte jeg ingenting på meg selv og tingene mine...for da var jeg bare glad, fascinert og begeistret 

Vel....jeg var litt ufullstendig der. Men det er vanskelig å svare på... Men stress er kanskje ikke så åndelig. Og åndelighet tror jeg har mye med humor å gjøre. Barnet og spontaniteten. Kom til å tenke på at en lærer jeg hadde en gang sa at Hitler aldri ville utført de handlingene om han hadde hatt humor. Tror det er et godt poeng. Jeg tror at vitkeligheten til den mannen var veldig alvorlig. Materialisme er kanskje en motpol. For mye fokus på, kan føre til til mange bekymringer og desperate handlinger. Åndelighet: Å bare være til og føle nærhet til livskraften. 

Jeg liker dype spørsmål og det å vite at det ikke finnes et rett svar det gjør godt for sjelen.... og det gir en frihet til å følge ens egene tanker og friheten til å gi utrykk for hva åndelighet er for meg føles godt her inne på Sjamansonen.
For meg er åndelighet det å sitte i sola, kjenne varmen som stråler mot naken hud, det er å strekke hendene mot himmelen, kjenne jord under nakne føtter, det å sitte i stilhet, danse av glede, synge med ens egen urstemme, tromme og la seg glede over transen som tar en med på reise, åndelighet for meg er selv livet. Det å ha ritualer er for meg ren åndelighet, ta har jeg kontakt med min sjel, ånd og jeget... og det å føle seg åndelig det viser meg at jeg, jeg er her men min ånd den reiser og jeg lar den reise fritt når jeg lar den reise. Åndelighet er også å gi av meg selv, fra meg selv til andre, det være seg venner eller familie. Åndelighet er alt liv, treet, vannet, dyret i skogen og alt henger sammen i energi strømmer og det er der åndeligheten starter i alt levende.
Uff  dette ble mye, nesten som om jeg ikke var her mens jeg skrev dette ned, ordene fikk sitt eget liv.... god følelse det la tankene vandre, la sjelen få vise seg.

"nutta":

For meg er åndelighet det å sitte i sola, kjenne varmen som stråler mot naken hud,

Enig. Jeg satt ute ved sjøen idag, kjente sola i ansiktet, kjente et sug i magen da jeg så
utover alt det fine havet, og fikk lyst til å bare rooooope ut av ren glede!!!!!

Jeg hiver meg på og deler opplevelsen. Det er magisk ute her i nord nå. Jeg ruslet i bjørkeskogen oppe i fjellsida i dag, og det var en sånn deilig, frisk følelse av nytt liv og enhet. Det er åndelighet for meg og.