Sjaman.com – Forumarkiv

Gøy å se at så mange har meninger om dette med munker og tilbaketrekning til naturen  Selv er jeg sikkert for bedagelig anlagt til å bo i telt i skogen, slik jeg kom over det etterlatte teltet til en buddhistisk studerende italiener ifjor på denne tiden, der jeg pleier å gå tur. Siden dess har jeg fundert mye på dette. For meg blir det nok eremitttilværelse innenfor varmen av et hus og helst med mat også.
Jeg blir litt irritert på dem som påstår at en eremitt-tilværelse hvor almissene kommer fra systemet er misbruk av systemet. Om det er det.. da er det fordi systemet ikke klarer å fange opp dem som har personlighet til et slikt liv og som kanskje ikke passer inn i mainstream-forbrukermentaliteten. Får å få almisser idag må du være Syk (utenom sosialkontoret). Hva vil det si å være syk? Innenfor psykologien har de utviklet ett personlighetstype-galleri som skal kunne klassifisere som syk. Her finner man bokser hvor personer som ikke er særskilt sosiale kan plasseres i (flere kategorier personlighetsforstyrrelser). Her finner man også bokser der religiøse personer kan plasseres i (schizotyp personlighetsforstyrrelse). Legg merke til at det å ha slike personlighetstrekk regnes for 1. syk og 2. forstyrret.

Så for ikke å misbruke systemet per idag.. da må man godta at noen ser på sin personlighet som syk og forstyrret før man får hjelp. Godtar man ikke det.. da misbruker man systemet? Dette er hull i hodet synes jeg, og viser at systemet og en del forstå-seg-påere, ikke har skjønt at noen personer har personligheter som ikke mestrer karrierehardkjør, de kan ha hatt sykdom i familien de har måttet ta seg av.. det kan være mange grunner til at personer faller utenom det vanlige arbeidslivet utenom at det bør kalles sykdom og personlighetsforstyrrelse...

Jeg har forsøkt å vise at eremittiske, kanskje uvanlige, personligheter (men ikke forstyrrete) blir behandlet med en helt annen respekt i andre kulturer. En buddhamunk ser folk opp til og ber om råd til livet, en såkalt personlighetsforstyrret person.. vel? Folk ikke bare skyr dem, men skulle vel helst hatt dem gjemt bort i psykiatriske institusjoner slik at de selv slapp å bli forstyrret i sin livsforståelse av karrierejag?

Buddhamunkens livsførsel og en del av disse personlighetsforstyrrede personenes livsførsel kan ha mange fellestrekk. Innen kristendom kan man nok fremdeles være en schizotyp personlighetsforstyrret person og søke til munke og nonnevesen i den vestlige verden idag. Men hva med de som ikke er kristne som ønsker et slikt liv? Er det rettferdig at de skal klassifiseres som syke eller forstyrrede for å kunne ha tak og mat på bordet?

Et annet poeng i tilknytning til dette er at mange som per idag mottar trygdeytelser er der av andre grunner enn sykdom, men hvem er gitt makt til å hjelpe dem? Jo fastleger og psykologer. Fastlegene er drittlei av å skrive papirer grunnet sosial nød, bare fordi sykdom er eneste vei til å få hjelp.. uansett hva problemene er..

Så de som snakker om trygdemisbruk bør nok sette seg bedre inn hvor firkantet og urettferdig sykdomsbegrepet faktisk er.. På trygdekontorene og NAVarbeid sitter det forøvrig saksbehandlere med en kort liste over hva som defineres som syk.. hvem er disse personene til å kunne ha makt til å gi folk hjelp eller ikke etter syk-kriteritet? De er verken leger eller psykologer så vidt meg er bekjent..

Men dette er en avsporing, om enn et relatert tema.. For det å ha en personlighet som søker mot eremitten om det er i skogen eller innendørs.. er etter min mening ikke å være syk. Forbrukersamfunnet har også godt av å ha i seg personer som ikke uten videre godtar mainstream-livsstiler for slik å ha noe å korrigere seg i møte med. Disse personene burde få slippe å bli kalt verken syk eller forstyrret for å kunne få støtte.

Jeg synes du sier noe helt vesentlig her, Tåkedis. Det gjorde virkelig godt å lese ditt siste innlegg. Du får frem et perspektiv som ikke er helt fremme i debatten. Og som nettopp en slik menneske type du beskriver, er det som himmelsk honning for mitt sinn å lese slikt som dette.
Fra dypet av mitt hjerte: takk!

"Lazy":

Jeg synes du sier noe helt vesentlig her, Tåkedis. Det gjorde virkelig godt å lese ditt siste innlegg. Du får frem et perspektiv som ikke er helt fremme i debatten. Og som nettopp en slik menneske type du beskriver, er det som himmelsk honning for mitt sinn å lese slikt som dette.
Fra dypet av mitt hjerte: takk!

For meg er det som himmelsk honning at noen andre faktisk forstår problematikken jeg tok opp i innlegget  og takk for innspillet du hadde engang Lazy om at det går ann å leve innenfor dette systemet tross den ovennevnte problematikken. Jeg tenker ofte på det du sa og føler trygghet i at vi er flere i samme båt.
En får forsøke å la være å ta det personlig, men samtidig ha i mente hvilke forutsetninger en er i diskusjon med når en kommer i møte med systemfolk av ulike kategorier. De vil en jo egentlig vel (skulle man tro), men de har sine regler, ideologier, definisjoner og utarbeidete tiltak å forholde seg til. Disse reglene, ideologiene, definisjonene og tiltakene er imidlertid ikke egnet til å hjelpe alle. For meg går "hjelpen" trått med noen lyspunkter.

I mellomtiden har jeg naturen, hobbiene mine og ørsmå forbrukerkrav og det skal utrolig lite til for å gjøre meg lykkelig. Hvilket jo må være min største styrke, for jeg trenger verken luksusbolig, bil eller perfekt plastifisert kropp når jeg kan oppleve Kvann-indianerne vokse seg sterke i grøftekanten 

Godt å bli kjent med deg her inne Lazy 

Ja, takk i like måte! Det gjør godt å vite at flere deler like livsopplevelser. Og denne er veldig spesiell.

Du sier:"En får forsøke å la være å ta det personlig, men samtidig ha i mente hvilke forutsetninger en er i diskusjon med når en kommer i møte med systemfolk av ulike kategorier."

Klarer man det, er det god livskunst. Det gleder meg at du fant støtte i mine uttaleser om det som jeg opplever veldig vanskelig. Men det går, særlig når man har lave forbruksbehov og har andre verdier.

Og det hjelper å ha et større og dypere perspektiv på ens egen lille filleplass i livet. Det gir mer farge på utfordringene.

Tolker jeg deg rett Tåkedis?

1 - Du ønsker å bo som eremitt i skogen, men behøver en del komfort
2 - Du ønsker å leve på allmisser, men ikke om den begrunnes med en diagnose
3 - En eller annen belastning gjør at du ikke føler deg i stand til å bidra i arbeidslivet
4 - Du er sint på de som mener at det er missbruk av systemet å leve på trygd uten å ha en diagnose
5 - Du synes det er feil at noen skal ha makt til å stille diagnoser og å fordele trygd
6 - Sammenfattet: du synes ikke samfunnet fanger opp og tilfredstiller dine behov
7 - Du ønsker et sjamanmunkevesen finansiert av allmisser, men vet ikke helt dette sjamanmunkevesenet skal være/innebære
8 - Samfunnet vil ha godt av å gi almisser til de som har det som deg, eller ønsker samme livsstil som du ønsker

Jeg synes det er litt vanskelig å finne tråden i dine innlegg, derfor dette forsøket på å strukturere.


Hilsen
Strukturfanatikerfremskrittspartikverulantgormii

Til Strukturfanatikerfremskrittspartikverulantgormii 
Frp vil nok gjerne at livet var slik:

1 - 0-20+- år: Opplæringsfasen
2 - 20-67 år: Produksjonsfasen
3 - 67--≥ år: Hvilefasen
4 - Vær så god: LEV

Slik er det nå en gang ikke - gudskjelov!
Til alle tider har noen falt utenfor systemet,
ofte var det disse som ble sjamaner. Og slik
er det kanskje i dag også (?)
Tåkedis' innlegg bringer klarhet hos meg..

Jeg tenkte at det var på tide med litt praktiske erfaringer i denne tråden. Jeg flyttet ut i telt i fjor sommer og fortsetter med det nå som jeg er tilbake fra reisen min nå. Her er mine praktiske erfaringer.

- Norge er kaldt og vått med masse rart vær
- Det er kjekt å ha orm under teltduken, da forsvinner musene
- Det er jævlig kjipt å måtte drite ute under en regnstorm, og det syns jævlig godt når det er snø
- I Norge er det lite dyr å jakte pent på, så det er mat å få i butikken, hvis du ikke har lyst til å bruke hele dagen til å finne mat, og da blir det ingen tid igjen til å sjamanisere
- Telt blir røykfulle
- Du stinker røyk og skog
- Mennesker er sosiale dyr og liker å prate sammen
- Tromma di kommer til å bli våt for du kan ikke alle triksene med å holde den tørr før du driter deg ut
- Norge er kaldt og vått med masse rart vær

Men fuglekvitter kl 3 om morgenen og varmen av en vakker pike i morgen sola i september er det ingenting i hele verden som kan slå

Angående en sjamanistisk munkeorden. I Ailos bok så forteller han om noadien som levde som en høyt æret mann som fikk rike gaver og de beste kjøttbitene. Høres ikke ut som en buddhistisk munk for meg...

"Gormii":

Tolker jeg deg rett Tåkedis?

1 - Du ønsker å bo som eremitt i skogen, men behøver en del komfort
2 - Du ønsker å leve på allmisser, men ikke om den begrunnes med en diagnose
3 - En eller annen belastning gjør at du ikke føler deg i stand til å bidra i arbeidslivet
4 - Du er sint på de som mener at det er missbruk av systemet å leve på trygd uten å ha en diagnose
5 - Du synes det er feil at noen skal ha makt til å stille diagnoser og å fordele trygd
6 - Sammenfattet: du synes ikke samfunnet fanger opp og tilfredstiller dine behov
7 - Du ønsker et sjamanmunkevesen finansiert av allmisser, men vet ikke helt dette sjamanmunkevesenet skal være/innebære
8 - Samfunnet vil ha godt av å gi almisser til de som har det som deg, eller ønsker samme livsstil som du ønsker

Jeg synes det er litt vanskelig å finne tråden i dine innlegg, derfor dette forsøket på å strukturere.


Hilsen
Strukturfanatikerfremskrittspartikverulantgormii

1. Jeg ønsker ikke noe særskilt å leve som eremitt i skogen. Det er for kaldt og vått her. Ifjor fant jeg imidlertid en forlatt teltplass i skogen der en italiener hadde bodd og studert hindi og buddhisme blant annet. Fyren er søkk borte forøvrig, men tingene er der ennå. Det sjekket jeg senest igår. Har flere ganger vurdert om jeg skal overta den teltboligen.. fordi jeg har vært gjennom bolignød grunnet for lite inntekt.. dette her nå ordnet seg.

Angående dette med skogsbeboeren som modell så har jeg brakt den frem fordi den representerer en annen kulturell løsning for sånne personlighetsforstyrrete personer som jeg visstnok er.. hvor de som følger stien ikke blir kalt for verken gal eller forstyrret.. men opplyst! Som leder meg til

2. Det er noe gale med diagnosene i seg selv... Jeg kan godt få en diagnose.. men meg personlig så er jeg ikke forstyrret eller gal.. bare fordi jeg ikke ønsker et liv i jakt på pengesuksess og karrierestatus.. jeg mener de som har disse løsningene i livet som sine ytterste mål heller burde bli kalt forstyrret..(om noen som helst skal bli kalt for forstyrret idet hele tatt!) for overforbrukerne forstyrrer naturen, og de forstyrrer medmenneskeligheten fordi de jobber så mye at de ikke engang har tid å nyte overforbruket de hiver på søppelfyllingen etter en stund likevel..

Når jeg så diagnostiserers som forstyrret er det disse overforbrukende penge og statustenkende vesnene som er malen for normal personlighet i forhold til forstyrret personlighet.. det er hull i hodet og jeg tror ikke Moder Jord er enig med diagnosene på hvem eller hva som er forstyrret (om hun hadde en stemme).

ikke er jeg skogsbeboer heller for den del.. jeg er bare ikke særlig sosialt anlagt og har aldri vært det heller. Ingen diagnose på forstyrrelse eller "lykke"pilller jeg ifølge diagnosen bør påtvinges kan rette på det.

Eremitten og filosofen er min personlighet ja.. men er den forstyrret? Jeg trives i mitt eget selskap hvor jeg skaper mye jeg per idag ikke tjener penger på. Ifjor skrev jeg blant annet et helt prosjekt om et folkeslag hvis natursyn er i pakt med Morder Jord i motsetning til overforbrukernes natursyn hvor naturen sees som død. Okey kun 5-6 stykker har lest prosjektet, men hvem vet om disse tingene er av, eller vil komme til å bli til nytte for Moder Jord? Jeg er ikke Gud og det er ikke FRP heller.

3. Jeg er belastet med hobbier og interesser ingen ser umiddelbar pengeinntekt i forbindelse med! Søren også! Hadde jeg vært kristen hadde alt vært greiere, for da hadde folk betalt meg både hus og utenlandsreiser i fleng.. men jeg er en skarve religionsinteressert religionshistoriker som har lest minst like mye teologi som enhver prest...Jeg får min lønn i himmelen for jeg gjør mitt beste for å få formidlet.. i det langsomme.. uten inntekt!

4. Ja, jeg er sint på firkanttenkende mennesker som setter legevitenskapens og psykologiens modeller som SANNHETER. Dette fordi disse healingmetodene med sine tilhørende ideologier er gitt MAKTEN til å bestemme hvorvidt jeg skal ha mat på bordet. I Nepal, et fattig land, har de råd til å gi mat til personlighetsforstyrrete shizotype munker  >:(

Og... jeg er ufattelig lei av til stadighet å måtte forsvare meg for å velge eremitt-veien. Folk har blitt innbilt at det å være alene er det samme som å være deppa og motløs..(kanskje de blir det?) og så må jeg forklare.. at ... jeg har mye å fylle tiden min med... jeg flyger ikke rundt 24/7 i en deprimert og angstfylt frensi... Jeg er lei av å forklare dette igjen og igjen med hver person jeg møter... En diskusjon jeg tror jeg tvinges til å ta fordi at de som ikke er sosiale blir definert som syke..  Dessuten gir denne definisjonen av meg som syk, andre folk dårlig samvittighet.. for de tror visst de må redde meg eller noe sånt... det er jo sååå synd på stakkars meg som er såååå alene.. de ville jo gått kokkelimonke sier de. (En annen bemerkelsesverdig erfaring jeg har her er at den dårlige samvittigheten sosiale dyr får i forhold til eremitter.. får dem til å sky de såkalte psykisk syke.. folk i Norge idag har ikke tid til andres problemer. At de skyr meg gjør ikke noe.. men grunnen til det?)

Jeg forsøker å fortelle dem at eremitt-tilværelsen for det meste er selvvalgt. De kan få slippe å ha dårlig samvittighet.. det er helt unødvendig.

5. Nei... men også fastlegene selv er lei av å skrive ut papirer og følge opp folk som egentlig ikke trenger å renne ned dørene deres med sosiale problemer. Ifølge systemet blir sosial nød klassifisert som SYK! Faller en utenfor lenge nok.. av ting som ikke umiddelbart kan kalles for syk... så er det bedre for en person med trygd enn sosialhjelp (sosialhjelpmottere får ikke engang beholde skattepengene sine.. de som kan trenge noe ekstra fra den enormt stramme økonomiske strikken de blir holdt i mens andre flyter i luksus i dette landet!) Men trygd... = SYK... Kan du klassifisere begrepet SYK i denne forbindelsen Gormii?

6. I dette samfunnet finnes det visst kun negativistiske syn på sånne som meg.. Kjipt! Hadde synes det var kult om fiflosofiske dippedutter som meg kunne bli sett på som en ressurs heller enn en belastning.. men så lenge det ikke er noen penger å tjene? Fat chance

7.Det hadde vært fint om samfunnet hadde noen positive rom og positive diagnostiske bokser som kunne innlemme enstøing type filosoferende mennesker. Det at andre kulturer har egne institusjoner for slike mennesker tyder på at det er et vanlig menneskelig fenomen at noen ønsker en "åndelig vei" eller livsstil. Som Liljee skrev.. mange av disse ble sjamaner.. og som jeg har nevnt.. skogsbeboere.. munkevesen.. etc. og som andre har trukket frem her inne.. småsamfunn med alternativt tenkende mennesker.. Mitt poeng er ikke å starte et slikt munkevesen her.. jeg er per definisjon for lite ressurssterk til å dra et slikt lass så alene som jeg er 

Poenget var å vise at det finnes positiv verdisetting av slike personer.. bare ikke i vestlig kommersiell kultur!

8. Hvem vet hva som er nyttig for samfunnet i det lange løpet av tid som går forbi...
Som tidligere nevnt.. hvem vet om mine skapende prosjekter vil komme til nytte eller om de på noen måte er til nytte allerede i vibrasjonene av tingene som går sin gang i verden? Jeg er ikke Gud og ikke leseren av dette innlegget heller.
Jeg skjønner FRP og likesinnete ikke ser denne nytten grunnet soleklare manglende pengeinntekter... men... Jeg er sabla tøff (synes jeg) som mestrer å sitte et helt år og skrive på et prosjekt som jeg hele tiden vet få vil komme til å lese.... prosjektet er imidlertid unikt og det finnes kun en av det.. men det er for sært til å trykkes for å tjene penger på det sier forlagene.. synd, men sant.. Ifølge trygdemisbrukerdebatten burde vel jeg la være å bedrive slike aktiviteter fordi det ikke er særskilt sykt å skrive bok? (Eller å bedrive healing slik andre av dere gjør.. uten å tjene penger på det) Jeg og dere healere får våres lønn i himmelen tenker jeg for vi er tøff nok til å bedrive disse aktivitetene tross.. kritikk fra FRP idioter og andre kapitalister og fra folk som er opphengt i begrepet SYK.
Nå for tiden driver jeg med andre lite inntektsbringende prosjekter og jeg er også av dem som faktisk GIR bort ting.. free of charge..(selv om jeg vurderer å slutte med det  ). Kanskje har kapitalist samfunnet svært godt av å ha slike som meg i seg? Om ikke.. kanskje jeg bør lære tenke mer kapitalistisk? Finnes det en pille for det?

Jeg ønsker ikke denne livsstilen.. jeg har den! Og det ser ikke ut til at noen ønsker å forandre på "trygdemisbruket" mitt heller for jeg? blir ikke engang kalt inn til intervju til jobber jeg er kvalifisert til fordi jeg var så "dum" å velge være 50% hjemmeværende med kronisk sykt barn og 50 % studerende i noe så utrolig dumt som religionshistorie.. så enden på visen er at jeg er diagnostisert som syk.. visstnok..

Håper det klargjorde noe.. og godt å se at andre av dere ser dette klart nok uten å trenge forklaringer..

Egentlig så tror jeg folk må ha erfart syk-diskusjoner for å skjønne hvor syk disse diskusjonene til tider kan være 
(Jeg vil nok engang legge til at jeg er åpen for at både psykologi og legevitenskap hjelper mange.)

Jeg tror at denne sykdiskusjonen treffer hjemme hos en god del mennesker i Norge idag og at noen faktisk utvikler sykdommer grunnet at de MÅ være syke for å få hjelp,

men med dette avslutter jeg trygde-syk-diskusjonen her inne for min del, legger ned sinne mot det jeg kaller uforstand og forsøker å tenke på medlidenhet og åpenhet for forskjeller i stedet.

Jeg diskuterer imidlertid gjerne videre om ulike typer personligheter og forskjellige syn på personlighet ifølge differensierte kulturer.
Og også den delen av tråden som handler om hvordan leve som eremitt i Norge der klima er kaldt.
Og også den delen som handler om buddhistiske skogsmunker versus sjamaner etc. Der er nok fellestrekk, men også forskjell.. det er to ulike retninger tross alt. Skriver om mine tanker om dette når anledningen byr seg. Til husarbeidet!

Skogsboer spør jeg. Ja svarer ett eller annet i mitt indre.

På Buddhas tid ble det å gi mat til munkene regnet som god merit, en handling som kom deg til gode nå og seinere.  Munkene tagg ikke slik vi oppfatter det å tigge. De ga andre en anledning til å gjøre noe godt, noe som kunne skape god karma.

Det å være munk er ikke bare å trekke seg tilbake til skogen eller klosteret.

Det er å gi seg selv anledning til å leve et liv for å våkne.

Munkelivet krevet mer konsentrasjon enn et vanlig liv, mer disiplin enn det som er nødvendig i en vanlig jobb og mer idealisme enn "det grønne liv" krever i dag.

Noe svarer ja i mitt indre. Det fordi jeg kjenner prisen som må betales for å "lykkes" i det ordinære livet, tyngden av lidelse, stress,  verkende muskler, distraksjoner, misunnelse, sinne og annet.

Denne prisen er en frukt av uvitenhet alt sammen.

Egentlig vil jeg bli gjeldfri.

Mvh Ailo

Tåkedis:
Takk for innleggene dine. Temaet du tar opp er viktig. Jeg opplever selv å høre fra familie og enkelte venner, at min måte å leve på er feil nettopp fordi jeg ikke har fet jobb og god inntekt. Eks-svigerfamilien motarbeider meg og har lagt meg for "hat" fordi jeg ikke er materialist. De liker ikke tanken på at jeg er opptatt av åndelige ting, enda de er så kristne.

Og ja...jeg har vært innom tanken på om jeg er syk, om det er noe feil på meg, som ikke hæler en 9-16 jobb. Å jobbe til alle døgnets tider, etter intuisjonen og hva som passer meg, blir av familie og sambygdinger sett på som mild sagt merkelig. Heldigvis har jeg truffet likesinnede gjennom sjamanismen og forstått at jeg ikke er gal.

Her på bjerget er det visst sånn at det er de som er prester, eller medlemmer i sekter, som har tillatelse til å leve åndelige liv....og selv prestene ville nok slite litt hvis de solgte bil og hus for å slå seg ned i ei koie i skogen.



Så til sakji.
Jeg drømmer om å bo i skogen. Alene. Men ikke hele året. Kanske seks måneder i skogen, for så å trekke mot sivilisasjonen og sosialt samvær de neste seks. Vinteren hadde vært ideell til tilbaketrekning. For å fordøye, for å meditere, for å søke i sitt indre, for stillhet på utsiden slik at man kan finne stillheten på innsiden.

Men det er en drøm, enn så lenge.

Forøvrig har vi alle vår plass her i verden, om vi lever isolert eller om vi er supersosiale. Uansett påviker vi alt rundt oss. Som Tåkedis sier: vi trenger eremittene, de ensomme ulvene blandt oss også. Og kanskje særlig i et samfunn som vårt, der det ikke finnes plass til outsiderene. De lærer oss å lage plass 

Vår oppgave her er jo nettopp dette, å finne vår plass, å leve våre liv i sannhet, kjærlighet og letthet. Lever man et liv etter disse reningslinjene kvitter det om man er lege, børsmegler eller fant.

"Tourao":

I Ailos bok så forteller han om noadien som levde som en høyt æret mann som fikk rike gaver og de beste kjøttbitene. Høres ikke ut som en buddhistisk munk for meg...

Sjamanen dette  dreier seg om var ikke en buddhistisk munk i det hele tatt. 

Det som beskrives her er en samisk landsbys møte med den besøkende sjamanen. Når vedkommende dukket opp, ble et prosess satt i gang. Den var regulert av riktige handlinger og av tabu. Det var riktig å være generøs, tabu å irritere  hverandre og å være knipne i sinn og i gaver.

Sjamanen hadde sine regler også, nemlig å være en som var verdig til å motta gaver.

Om alle fulgte reglene, bygget man opp en prosess som resulterte i sterke ritualer, med klar og sterk  og frigjørende ånd. Disse reglene var altså egentlig til gode for alle.

Det er lett å misforstå en slik uttalelse som den jeg siterer om man har luteranske bakgrunn, og ikke kjenner kraften i gave og gjengave og hva som trenges for å skape balanse i en sirkel og kraft i et sjamanrituale.

Ailo Gaup

I noen år nå har jeg fått en gave på kjøpet fra fattigdom. Vi har alle behov for adspredelse, steder å gå til der man får dekket behovet for avbrudd fra hverdagen. De fleste slike adspredelser koster imidlertid penger. Jeg tenker da på kino, konserter, reiser etc. Vel... jeg hadde ikke råd til å delta i disse adspredelsene, men jeg trengte likevel adspredelse. Hva gjør jeg nå? tenkte jeg, for jeg må ut, ut i det fri.

Samtidig hadde et lengre opphold langs den spanske solkysten lært meg en ting. Naturen i Norge er unik. Det er få farlige dyr og den er tilgjengelig for alle, nært og gratis. Jeg hadde lengtet hjem, mest til naturen. Ikke det at jeg hadde benyttet naturen noe særlig før det, bymenneske som jeg er, men da jeg var et sted der det var lange distanser til fri natur og der den natur som var tilgjengelig var overbesøkt av mange, da skjønte jeg hvor heldige nordmenn er. Hvor rike vi er som har denne fantastiske naturen i mangfoldighet omkring oss.

Så jeg drømte om de grønne skoger, de rennende bekker og de fuktige moseartene.

Siden jeg kom hjem og fattigdommen tok taket i meg, fikk savnet jeg hadde følt etter naturen bein å gå på. Jeg måtte ut, jeg måtte ha luft og adspredelse. Så jeg gikk og jeg gikk. På oppdagelsesferd i den nære naturen. I skogene, på toppene. Nå har jeg gått i flere år og jeg går ennå. Jeg lærer stadig noe nytt om naturen. I det siste har jeg pugget trær og kan nå gjenkjenne flere av dem på blader og bark. Jeg har tegnet naturen. Jeg har oppdaget en skogsmunks forlatte telt gjemt bort på en sti der få ferdes. Jeg har duftet blomster og bark. Jeg har vasset i bekkene, jeg har blitt bitt av mygg. Jeg har gått gjennom skogen i lyn og torden. Jeg har blitt kjent med flere dyr: ekorn, vann-nymfer, fugler. Jeg har kjent skogsluften i håret gjennom natten slik at drømmene blir myke som mose. Naturen gir meg lykkelige øyeblikk når jeg ser veksten og forfallet i symbiotisk utvikling. Jeg har elsket naturen og jeg elsker den fremdeles.

Denne gaven fikk jeg på kjøpet fra fattigdommen, for fattigdommen tvang meg finne gratis adspredelse og jeg har forstått at i naturen ligger rikdommen gratis for mine føtter. Alltid tilgjengelig. Ikke trenger jeg tjene noe for å kunne nyte den. Ikke heller trenger jeg andre menneskers aksept. I motsetning til mennesker så dømmer naturen ingen. Den er min venn og jeg er dens venn.

Jeg har vandret og jeg vandrer fremdeles og kjærligheten øker for hver tur, for hver nye oppdagelse av mangfold i naturens former, i naturens vekst, i de ulikeartete landskapstyper.

Vi nordboere er de heldigste mennesker på jord som har slik en "ufarlig" natur omkring oss. Dette er ingen selvfølge og i det øyeblikket jeg oppdaget det, skjønte jeg at at jeg er takknemlig både for fattigdommen som "tvang meg" innse det finnes en gratis adspredelse med mer lærdom og skjønnhet i seg en et sinn kan fatte, og for at jeg er så heldig å være født et sted der denne gratis adspredelsen finnes.

For bedre adspredelse skal man vel lete lenge etter. I motsetning til en tur på byen og øl, våkner man fornøyd og frisk neste dag. Man har fått trim som gir god samvittighet, man har fått frisk luft, man har videt ut vinkelen for øyet, man har ikke brukt et rødt øre. En tur i naturen er i det hele tatt en sikker vinner.

Med dette ønsker jeg alle mange gode naturopplevelser i sommer i observasjon og nytelse av mangfoldet 

Ja Ailo, jeg så det. Og takk for at du gir oss, (meg) lærdom her.
Men Tåkedis pratet om en sjamanistisk munkeorden i starten av denne tråden.
Og det skal sies at jeg deler hans lengsel om et enklere liv. Flytter snart ut i telt forå bli der til vinteren er over forhåpentligvis.
Jeg prøvde i fjor, men var ikke fokusert nok, og hadde ikke erfaring nok da til å overvintre.

Tåkedis,dine beskrivelsar av gleda over norsk natur,og det å oppleve den,gjer meg glad
Tenker attende på når eg var barn,og tykte det var litt kjedeleg å gå så masse i fjellet.
Me hadde heller ikkje så god råd,og dermed unnslapp eg alle dei klassiske campingferiane,grillhelveta og Torremolinos el. Moder Jord veit kva det var.
Og med eingong ein kom ut i denne reine,urørte og stille naturen,var alt gløymt,og minna er i dag fantastiske og verdifulle av andre årsaker også.
Sjøl om eg har opplevd mykje rart rundtom seinare,er desse minna unike,og dessverre har noko av naturen blitt endra ,sidan..
Så alle einslege foreldre og småbarnsfamiliar med dårleg råd:bruk den norske naturen,for det fins ikkje liknande!

Ellers var det et utfyllande svar du gav på innspela,og eg respekterer din ståstad slik du er.

Først en takk til Inger Lise og Ailo for fine innlegg og svar. Jeg har litt lite energi til å svare på dem nå for jeg trenger til å drømme meg vekk i det uproblematiske og mindre filosofiske for tiden:

"Tourao":

Og det skal sies at jeg deler hans lengsel om et enklere liv. Flytter snart ut i telt forå bli der til vinteren er over forhåpentligvis.

Eh... hennes lengsel må det bli.. er kvinnfolk selv om jeg tror jeg her en god del mannlige hormoner i meg... 

Jeg håper du får et fint opphold i teltet. Jeg beundrer deg for at du gjør dette. En ting er å vandre omkring for å ha en varm seng å komme tilbake til.. en annen det du gjør. Jeg håper du vil dele fra opplevelsene om du får tilgang på internett. Godvibb fra Tåkedisen.

"Final Tribe":

Tåkedis,dine beskrivelsar av gleda over norsk natur,og det å oppleve den,gjer meg glad
Tenker attende på når eg var barn,og tykte det var litt kjedeleg å gå så masse i fjellet.

Det er igrunnen det jeg har gjenerobret.. barndommens møte med naturen, barnets leken i naturen og nysgjerrigheten. Men denne gangen uten tvang fra foreldrene mine, men kun utfra egen glede.

En dag hadde jeg med meg en venninne fra en annen verdensdel ut i det mosegrønne i regnvær. For henne var det som å komme til paradiset. Plutselig hev hun av seg skoene og fløy nedetter bekken, og jeg tenkte.. hvorfor ikke... så jeg hev av meg mine sko og fulgte etter. Det var iiiiskaldt til å begynne med.. men vi vente oss til det etterhvert. Jeg har ikke ledd så mye siden jeg var barn. Vi lo fra dypet av magen.

Skogen er en lek om man tillater det. Hva er bedre enn å henge etter en grein i et tre? Eller å la seg falle nedover i tillit til treet som tar en imot? Å hoppe fra stein til stein i kontroll?

Her rundt hvor jeg bor er det imidlertid regler for turgåing. Det er regler som temmer barnlig frihet overalt!
Men, vil jeg være barnlig, finnes det heldigvis mange stier ikke så mange besøker. Andre velger kanskje fotballareneaen for det samme, ikke vet jeg.


Ungdommer gjør opprør mot barnet i seg for å nærme seg det voksne. For en ungdom er alt barnslig teit. En voksen kan gjenerobre det barnlige nysgjerrig sinnet og leken bare man finner arenaer der dette er ålreight.

Jeg ble ikke voksen før jeg tillot meg å være barnslig. Det er gøy å være barnslig og nysgjerrig. Det er gøy å leke.

I mangel av å være småbarnforelder lengre, der man kan være barnslig sammen barna i lek (heldiggriser småbarnsforeldre), så har jeg jo skogen

På mine vandringer har jeg har funnet en del perlesteder, en del små himmelriker jeg gjerne ville vært barn i.

Godvibb og håp om fine turer til alle i sommer