Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg leser en bok nå....en bok som har støvet ned ganske lenge i bokhylla. Jeg er ganske skeptisk på enkelte bøker, men tenkte nå å gi denne boka en real sjanse.

Boka heter *Spør dine åndelige veiledere* og er skrevet av * Sonia Choquette* Noen som har lest den?

Vel, slike bøker finns det utallige eksemplarer av, men dette eksemplaret sto altså i hylla mi. Jeg har kommet ca halveis, noe siler jeg pent ut, noe har jeg tatt til meg, b.l.a dette:

Sitert slik jeg bet meg merke i det:

Vi er alle ånder, boende i menneskekroppen. I de fleste tilfeller så glemmer vi det. Eller er rett og slett ikke klar over at vi er ånder. Vår ånd bor i hjertet vårt. Dersom vi ikke pleier ånden vår, aksepterer at vi er en ånd og elsker ånden, så skaper vi større og større avstand fra den. Og det skaper igjen en større og større avstand fra åndeverden. Åndeverden har en helt annen frekvens en hva vi har i vår verden. Vår ånd har samme frekvens som åndeverden. Dersom vi pleier og nærer vår ånd, skaper vi en kontakt med vår egen ånd som igjen fører til nærmere kontakt med åndeverden. Vi lærer oss da denne frekvensen.

Før vi kan komme i kontakt med våre åndelige veildere, må vi altså komme i kontakt med vår egen ånd. Og det gjør vi ved å nære den med ting den liker. Min ånd liker ikke at jeg i enkelte tider sitter og *råtner* foran dataen. Min ånd er kreativ, lekende, dansende, ertete og utfordrende. Min ånd liker å hjelpe andre, ha kontakt med det levende, naturen, dyrene og menneskene. Min ånd elsker det åndelige. Og savner noe jeg som fysisk person ikke vet hva er ennå.

Jeg kan starte med å nære min ånd med det jeg vet den liker. Og jeg har startet alt. Jeg har begynt på malekurs, skal begynne på dansekurs og jeg har såvidt begynt å trene yoga og Qigong. OSV......

Denne tankegangen til bokas forfatter fikk meg til å tenke på noe jeg skrev og la inn her på sonen for en tid tilbake:

Dette innlegget om frøet i hjertet. Nå forstår jeg at frøet er MIN ånd.

Link: http://sjaman.com/component/option,com_ ... 1#msg69281

Hva mener dere om dette?

Før vi kan komme i kontakt med våre åndelige veildere, må vi altså komme i kontakt med vår egen ånd. Og det gjør vi ved å nære den med ting den liker. Min ånd liker ikke at jeg i enkelte tider sitter og *råtner* foran dataen. Min ånd er kreativ, lekende, dansende, ertete og utfordrende. Min ånd liker å hjelpe andre, ha kontakt med det levende, naturen, dyrene og menneskene. Min ånd elsker det åndelige. Og savner noe jeg som fysisk person ikke vet hva er ennå.

  Denne ånden er helt i tråd med min indre overbevisning! 

Har denne boken selv i nattbordskuffen... Dette tente min ånd til å lese den... 


Å sitte foran soneskjermen enkelte tider, og ta inn litt åndelig føde... tror jeg min ånd bare blir glad av...   

Jeg holder også på med denne boka, og den er midt i blinken for meg og. Enkel og spennende å lese.

Alt går igjennom hjerte, sånn jeg ser det  det er med et rent hjerte vi ser klem bast

Jepp Bast.....alt går gjennom hjertet! 

Er jeg en ånd i en kropp?

Eller er min ånd min kropp?

Hvordan kan min ånd være uten min kropp?

Kroppen kan være uten ånd....

Hei

For de som er mer interessert i spiritisme så er boken "The Spirits' Book" av Allan Kardec (1804-1869). Den kan kjøpes på Amason.com og/eller lastes ned fra forskjellige nettsider.

Hannes

Takk for tipset.

Men jeg skal ærlig si at jeg aldri har likt ordet *spiritisme* Det har for meg alltid vært et negativt ord. Det har sikkert med å gjøre at når jeg vokste opp var det så kult å holde på med spiritisme. Jeg var med på det en gang, men allerede fra starten kjente jeg at dette ikke var noe for meg. Jeg trakk meg. Ikke av feighet, men fordi noe i meg ikke ville ta del i dette. Etterpå slet et par venninder av meg med mareritt og redsler, etter å ha vært med på det vi kalte spiritisme.

Mulig dette ordet har blitt missforstått. Og når jeg skrev dette innlegget *ånden som bor i hjertet* så hadde jeg ingen intensjoner om at det var innen det jeg kaller spiritisme.

Noen som kan forklare litt mer om dette begrepet *spiritisme*?

Et annet ord for åndelig er jo spirituell. 

Ren spiritisme kalles de medium som har kontakt med de døde, ved å sette seg i transe. Altså gjeller dette fenomenet også for sjamaner...?

Mange uerfarne har gjort dette til en slags selskapslek... og det har skjedd skremmende og lite hyggelige ting!  Man skal ha respekt for åndeverden!

En forklaring på spiritisme finnes her;

http://no.wikipedia.org/wiki/Spiritisme

Hei igjen  :)

Spiritisme, Sjamanisme og andre ting.
I min verden finnes det ingen "riktig" rettning som en skal bruke til å nærmere seg sannheten.
Det som er viktig at ikke bli fanatisk, uansett hva en driver med.

Slik jeg ser bildet, så prøver vi alle at finne samme sannhet, uansett hva en kaller tilnærmingsmåten. Innen Sjamansimen snakker vi om reiser til nedre og øvre verden, og opplevelser der. I Spiritismen får en kontakt med ånder. Jeg mener at vi snakker om samme tingen, det er samme ballen vi ser på - bare fra litt forskjellig vinkel.
Dette er min tolkning, som jeg lever godt med. Andre skal finne sin egen måte, alle har forskjellig utgangspunkt og bør strebe etter å finne sin egen vei.

Hannes

Jeg tenker at Ånden er arven fra Altet. Dvs. en felleskilde som vi mennesker kan kople oss opp mot. Vi lever på jorden i en kropp og med et ego, men åndekilden er levende inni oss (dog sovende til tider da). Jeg tror at vi alle er født med en del av bevisstheten fra «Det store Altet».

I og med at vi er induvidalister, må vi alle finne vår egen vei for å oppnå kontakt. Min vei er å prøve å minske avstanden mellom kroppen og ånden. Jeg ønsker å oppnå harmoni mellom det kroppslige livet og det åndelige. Hvis mitt ego kan samarbeide med det jeg kan se på som «den store planen». Ja, da tror jeg det er mulig å leve i en kropp uten smerte og i ekte kjærlighet.

"Liljee":

Jeg tenker at Ånden er arven fra Altet. Dvs. en felleskilde som vi mennesker kan kople oss opp mot. Vi lever på jorden i en kropp og med et ego, men åndekilden er levende inni oss (dog sovende til tider da). Jeg tror at vi alle er født med en del av bevisstheten fra «Det store Altet».

I og med at vi er induvidalister, må vi alle finne vår egen vei for å oppnå kontakt. Min vei er å prøve å minske avstanden mellom kroppen og ånden. Jeg ønsker å oppnå harmoni mellom det kroppslige livet og det åndelige. Hvis mitt ego kan samarbeide med det jeg kan se på som «den store planen». Ja, da tror jeg det er mulig å leve i en kropp uten smerte og i ekte kjærlighet.

Yes!!

Ååå, Silva,
dette traff hjertet mitt 

Så får jeg prøve å lære ånden å kjenne etter hvert
og høre etter når den forteller meg hva den liker..