Så mange tanka vi sett med, vi energia som kalle oss menneska.
Sett å les innlegg ette innlegg her inne og i sannhet e det mange som har viktige ting og formidle.
Livet e en evig reise. I forhold te det så søke vi stadig nye reiserute. E veien vanskeli så søke vi enkelheta, e veien enkel så ser vi ette vanskelighete, som kanske ikkje e der...
Vi menneska søke visdom, det har vi te alle tider gjort, men kosjen visdom e det egentli vi leite ette?
Leite vi kanske ette svar som ikkje e der? Leite vi ette visdom som kan gjøre oss "lykkeli"?
Eller, leite vi ette oss sjøl?
I min jobb med å "hjelpe" menneska te å se litt av veien framover så kjæm det meste fram, både glede, sorg kjærlighet og hat. Alle di sien av et menneske må være testede før å kunne bekjenne at vi leve. Kordan kan vi vite ka kjærlighet e om vi ikkje har sett på hatet? Å kordan kan vi vite ka lykke e om vi ikkje har kjent på sorgen?
Eg reise ofte med tromma mi....Den tar meg med dit kor ingen før har vært, å dit kor ingen ette meg ska trå.
Der, i landet så langt der borte, der finn eg meg sjøl. Der e det lov å se på alt det som vi ellers i en hektisk dag ikkje sense..Tru kan fløtte fjell! Eg røre kver dag på mett Mount Everest.