Sjaman.com – Forumarkiv

Idag lurar jag på hur vi stöttar nya små shaman-ämnen, som kommit till livet?

Jag vill finnas till och stötta, men inte pusha... inte påverka i någon retning... men hjälpa den unga människan att hitta och se sina förmågor/evner.
Någon mamma, pappa, bestemor, bestefar, som har noe tankar och funderingar om det?


Min dotter har alltid haft varma händer. Hon har också haft en djup förmåga att förstå andra människor, tidigt i livet, men hon har ännu inte velat utveckla detta. Hon ger handpåläggelse till sin dotter, men inte mer. Min svigersönn är rädd för shamanism. MEN deras dotter - mitt barnebarn 9 månader gammal - har den där djupa blicken som går rakt igenom... hon har skickat bilder till mig... och jag har också kännt att hon rest till mig om natten. Har påtagligt kännt hennes närvaro och när jag spelade på trumma, skrek hon rakt ut av glädje.

Jag har beställt en trumma och min dotter är positiv, men svigersönnen är litt negativ. Han säger, att hon får trumma om hon själv vill - bestemor ska inte påverka.


Vad tänker du om detta?

Jeg tenker at bestemor skal følge sitt hjerte... 

Være der. Vi har sett & hørt alt for mange eksempler på foreldre/besteforeldre som avfeier barnets "fantasiverden" og dermed lukker & bolter den "åndelige døra". Din svigersønn kan nok være redd nå, men det vil nok rette seg med tiden. Jeg har og "skremt" folk fordi jeg driver med det jeg driver med. Så har det gått noen år og de "skremte" kommer etter. Du kan jo bare kommunisere med barnebarnet ditt uten ord.

Et eksempel : min venninne har et barnebarn på ca. 6 år. Hun satt en kveld og tenkte på han & sendte masse engler til å passe på ham om natten.
Dagen etter ringte han : "du sendte så mange engler til meg igårkveld bestemor. Det var helt fullt på rommet mitt".

Sånn kan det også gjøres. 

En av mine andre venninner er 250% overbevist om at hennes bestemor er gjenfødt i hennes barnebarn.
Av den enkle grunn at bestemoren i hele sitt liv har sagt at hun gjerne skulle hatt bursdag på en bestemt dato.
Barnebarnet ble født på denne datoen. Flere år etter bestemorens død selvfølgelig. Barnet er nå 9 år.
De to har en spesiell kontakt og har hatt det fra første stund.

Sånn er det bare.




Hexedoktor'n

Jeg er jo ikke mor selv, så jeg må bare snakke ut fra erfaring fra når jeg var lita.

Jeg ble presentert for mytene veldig tidlig. Jeg ble fortalt om Gud og djevel, naturvesen, troll, hulder, draug, engler osv. Og til og med litt om steinfolket.
Og så var det eventyr (saga), lokale myter og historier folk hadde opplevd. Og jeg hørte historier om helbredere og deres evner.
Og jeg ble tatt mye med ut i naturen, og elsket å gå turer i skogen alene også.

Alle disse historiene har levd i meg hele tida, så når jeg ble voksen og kjent med sjamanismen har det truffet noe i meg som jeg allerede kjenner.

Håper dette kan være et mulig tips

Mvh Stridshjelp

Følg ditt hjerte og ingenting kan bli feil
Barnebarnet ditt er heldig som har deg, det er ikke lett å være alene.
Besteforeldre er slltid god å ha, når bildene er vonde, og drømmene voldsomme.
Jeg var ett barn som hadde mine bestemødre
som veivisere, skjønt det er ikke lenge siden jeg forstod rekkevidden
av det de gjorde for meg.

Hvis du lever som en sjaman og gjør de tingen som du pleier å gjøre,
ja da kommer det inn naturlig hos ditt barnebarn.

Ho lærer deg å kjenne som den du e, uten at du går ut å predikerer om sjamanisme.

Sånn har æ vokst opp.

Det er vel som all annen barneoppdragelse.
Det er ikke som voksne noen ganger vil "gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør".

Vi lærer alle (ikke bare barn) via våre handlinger. Vi får ikke barn som elsker seg selv med å si - jeg er glad i deg- for å neste øyeblikk gi de en ørefik.

Jeg har selv en sønn, som har en far som er ateist og en mor som praktiserer sjamanistiske teknikker. Jeg er meg selv på godt og vondt og plassere min tromme på hedersplassen i stua og har mitt alter som jeg bruker hver dag. Så får det bli opp til han hva som kan gjøre han lykkelig i livet.
Han er en skarp observatør til alt jeg gjør, så jeg stoler på i mitt hjerte at han vil gjøre det som er best for han.

Klem fra Elin 

Min datter på seks år har sin egen tromme. En nydelig liten sak med rådyrskinn som mamman har laget til henne, inkludert avhåret skinnet. Tenkte lenge og nøye over saken før jeg laget tromme til henne, faktisk tok det over et år fra jeg først tenkte tanken til tromma hennes så dagens lys. Saken er at hun er såpass åpen for disse tingene, hun har jo nærmest fått det inn med morsmelka (selv om jeg da hun ble født prøvde febrilsk å leve et A4-liv). Når hun for eksempel sier at hun snakker med bestemora si som døde i 2003, da hun var ett år gammel, så kan ikke jeg si til henne at det hun opplever ikke er reellt. Spesielt ikke når jeg selv ser. Så her i huset er dette en helt naturlig ting å snakke om.

Hva det har ført med seg for datteren min å få sin egen tromme er at hun har blitt mye mer sikker på seg selv. Fra å ha raserianfall hver eneste dag har hun nå blitt en harmonisk og glad jente  Og noe av det beste hun vet er når vi går inn på loftet og trommer sammen. Vi kan sitte sånn i timesvis, tar ikke noen reise, for den biten er hun ikke klar for ennå. Men vi trommer, synger og danser  Som regel er det noe av det første hun spør om etter å ha vært hos pappan sin, om vi kan gå og tromme Seansen ender som regel med at hun sitter på fanget og holder rundt meg  En del ganger har vi merket tydelig nærvær i rommet, både av hjelpere og kraftdyr Gjett om det er ei som blir stolt da, når hun merker at det hun gjør får de til å komme til oss  Så her i huset har dette gått over all forventning. Trommene har dog sin faste plass, og hun bruker den ikke uten at jeg er til stede. Så jeg vil ikke kalle det press, det er hele tiden hun som ytrer ønske om å være med, og jeg synes ikke det er riktig å bremse henne heller.

Det var langt å lese.

Hva er et barn?

Er vi ikke alle barn.

Klemm fra meg til deg.

Det var en nydelig fortelling Viljesterk  Jeg har en datter på samme alder som din,
men denne mammaen har ikke vært like dyktig i formidlingen. Du inspirerer meg!

Jeg synnes vi svarer akkurat det samme så blir vi enige.

Hvorfor ønsker du at vi skal være enige?

Eller vil du at vi skal være uenige?

Er det ubehagelig for deg at jeg gir positiv tilbakemelding her?

P & L

Hva er et barn?

Er vi ikke alle barn.

Det handler vel om å ha kontakt med sitt indre barn. I gitte situasjoner er det veldig godt å kunne slippe "fornuften" og bare leke  :wub: Skal love at det er gøy når man kan tromme og danse, brøle som en løve, ule som en ulv... He he, bra vi bor for oss selv, slipper naboer som reagerer  :lol:

Det var en nydelig fortelling Viljesterk  :)  Jeg har en datter på samme alder som din,
men denne mammaen har ikke vært like dyktig i formidlingen. Du inspirerer meg!

Takker så mye  :wub: Det er vel snakk om å integrere det i hverdagen, ikke gjøre så veldig stor notis av det. For det er jo en naturlig sak.  :wub:

Jag förstår precis vad du säger Liljan.

Starka Viljan jag är med dig hela vägen.

"Vakker Forvandling":

Jag förstår precis vad du säger Liljan.

Godt!

P & L

Är vi olka eller skriver du åt mig Liljan.

Kärleken till alla.

Kram

Tack for alla goda tips och råd mina damer, unansett om du talar ur perspektivet barn, förälder eller besteförälder. 

"Hexedoktor":

Jeg tenker at bestemor skal følge sitt hjerte... 

Du kan jo bare kommunisere med barnebarnet ditt uten ord.

Jaaaaa...   :biggrin:  Det behövs inga ord.


Detta var inget problem, förrän svigersönnen började ha synpunkter...
Jag tappade fotfästet en stunn   ;)


Tack!    *sjamansonens visdom*   ;D

Alla är shaman barn i börgan.

Ta det lugnt och avvakta situationen.